Bare Barbera gjestet Hemnesberget og Jernvaren sist desember med sitt julerepertoar, og nå hadde de med seg årets turnémateriale til glede for et forventningsfullt publikum.
Bare Barbera er en vokalkvartett med base i Trondheim som opererer innenfor den ærverdige Barbershop-stilen (derav «band»-navnet), nærmere bestemt firstemt a capella-jazz. Bare Barbera legger seg på et reportoar bestående av både gammelt og nytt stoff, og det må også nevnes at arrangementene de synger gjøres av medlemmene på rundgang, så samarbeidet dem imellom er på mange måter totalt.
Både sammen og alene
Gjennom 75 minutter presenterte de et vell av låter på både engelsk og norsk, og dette med en vokalteknikk som er til å miste munn og mæle av. Klangen er ren som nysnø og uten sure toner, alle får vist seg som dyktige solister og sammen har de en enhet i lydbildet som nesten får dem til å høres ut som én person syngende flerstemt med seg selv.
Spesielt førstetenor Vebjørn Mamen må nevnes hva angår solistiske evner, og dette uten forkleinelse for de andre overhodet. Ved siden av å ha stålkontroll på sitt til tider ekstremt høytliggende vokalregister i ensemble- og solosang er han også en scat-sanger av klasse, jeg vil faktisk hevde at han ikke er langt unna Nils Olav Johansen på nettopp dette feltet (som gjestet festivalen dagen før og etter manges mening, inkludert min, muligens er Norges beste sådanne).
Skal man plukke ut flere enkeltprestasjoner må også gjengens uoffisielle leder Sondre Ferstad få stor og fortjent kred for det eneste ikke-syngende elementet som var å høre, hans munnspill steg elegant ut av vokalklangen ved flere anledninger, presterende mange gode solopartier.
Variert repertoar
Repertaret var svært variert, fra amerikanske standardlåter som «All of me», «Moon River» og «Cherokee» til helnorske «Så seiler vi på Mjøsa», og «Alle fugler små de er», sistnevnte morsomt presentert på både norsk og for sikkerhets skyld engelsk «for utenlandske publikummere i salen», samt deres egenkomponerte «Sommerferiesangen». På Elvis-låta «Love me Tender» ledet de an publikum i «allplystring».
Mentor
Kvartettens tidligere lærer fra Jazzlinja i Trondheim (hvor alle fire på scenen har studert), Erling Aksdal, ble også tatt opp på podiet som gjestesolist, han viste der at også han ved siden av sitt hovedinstrument piano er en scat-sanger av upåklagelig kvalitet. Aksdal har vært en slags mentor for kvartetten, og var på Hemnesjazz for å spille sammen med Dean/Riisnæs Kvintett samme kveld.
Maktdemonstrasjon
Som en slags oppsummering av det hele er det bare å konkludere med at Bare Barbera et svært verdifullt og ikke minst velkomment tilskudd til den norske floraen av profesjonelle a capella-grupper. Jeg poengterer dette fordi den absolutte majoriteten av disse av kun består av kvinnelige vokalister, og ikke minst at den originale Barbershop-stilen uansett har forsvunnet litt her til lands, også innenfor amatør-mannskor; Forhåpentligvis kan de inspirere en del av disse til å gjenoppdage eller prøve seg på denne sangstilen. Og når musikken er av en slik kvalitet som det Bare Barbera presenterer er det vel bare å håpe på en strålende fremtid for de fire karene etter denne maktdemonstrasjonen av en konsert.
