Okstindbreen har endret seg kraftig. De som velger bretur bør ta forholdsregler.
Ikke alle velger stranda i det flotte sommerværet. Da temperaturen sist fredag passerte 30 dro Emil Målvatn og sønnen Andreas i motsatt retning, og opp i høyden. De hadde ambisjoner om å nå Nord-Norges tak, Oksskolten. Turen har de tatt mange ganger før, men denne gangen støtte de på noen overraskende utfordringer.
Bresprekker har vært vanlig om sommeren, og derfor har det vært frarådet å gå på breen uten stegjern. I år ser utfordringene ut til å være enda større. Emil og Andreas gikk den ruta som er mest vanlig, opp fra Kjennsvatnet og opp Auste Okstindbreen.
– Det går ikke holde en rett kurs mot Oksskolten, man må gå en omvei samtidig som man må sikksakk mellom store bresprekker. For to år siden kunne man hoppe over mange, men i år og i fjor har brefallet revnet mye og store dype sprekker har oppstått, forteller Emil Målvatn.
Dype sprekker
– Hvor dype er disse sprekkene?
– Det vet jeg ikke sikkert, men vi ser ikke bunnen så dette er mildt sagt livsfarlig, sier han og antyder ett fall på flere titalls meter.
I 2006 var det to ulykker. En hund gikk ned i et hull. Ifølge Rana Blad ble denne berget av luftambulanse etter fire timer. Uka etter var det en mann led samme skjebne. Rana Blad skrev da at mannen ble berget opp etter cirka fire timer, uskadd. Sprekkene ble da beskrevet som ikke veldig dype, i motsetning til det inntrykket Målvatn sitter med av dagens sprekker.
Bruk riktig utstyr
Hva slags utstyr bør man ha før man begir seg ut på en slik tur?
– Et minimum er stegjern, men jeg anbefaler også tau og skistaver.
Målvatn forteller at det var sju mennesker som tok turen bare på fredag.
– Mitt inntrykk er at de som tar denne turen er klar over at den er utfordrende, både fysisk og med terrenget. Derfor har det vært få ulykker, da er det nok verre med mange som tar turen til Rabothytta dårlig utrustet.
Klimaendringer
Okstindbreen blir stadig mindre, noe blant annet Klimakonfirmantene fra Hemnes har dokumentert gjennom målinger over mange år.
I fjor foretok naturen selv en omregulering av utløpet av Durmålsvatnet. Når isen trakk seg tilbake åpnet det for utløp mot vest istedenfor mot øst. Dermed havnet vannet Statkraft gjennom sine mange reguleringer til sist benytter i Rana kraftstasjon heller i Bleikvatnet og Røssvatnet og Øvre og Nedre Røssåga kraftstasjoner. Statkraft har planer om å omgjøre denne endringen, de har høyere fall og produserer derfor mer kraft med vannet gjennom Rana kraftstasjon.
Når isen har trukket seg tilbake har det dukket opp nye vatn, og mange forventer nye endringer i både vannveier og ferdselsveier ved og over breen de kommende år.
– Hvor utfordrende er en slik tur?
– Man må avsette hele dagen, vi brukte vel 10-11 timer. Det avhenger selvsagt av tempo og om man setter seg ned og koser seg på turen. På fredag var det fantastisk flott, det var drøyt 20 grader, en sval bris og ingen insekter, avslutter Emil Målvatn som ikke angrer på at han valgte bort badestranda.
