Mer verdifull enn penger

I tre måneder har Gaute Andersen jobbet 10-12 timer hver dag for å restaurere mahognibåten Margareth.
– Hvis jeg er snill kan jeg si jeg har brukt 1100 timer på dette, jeg måtte jo ha middagshvil innimellom, sier Gaute Andersen som holder til i Korgen.
Båten har en ukjent historie bak seg, men Gaute anslår at den er fra slutten av 50-tallet eller begynnelsen av 60-tallet. Han forteller hvordan båten Margareth, oppkalt etter sin kone, endte opp hos han.

I 2016 så mahognibåten noe annerledes ut.
– Den lå i skogen på Nerleirmoen og tilhørte Vegard Nerleirmo. Da jeg oppdaget dette tenkte jeg «det går ikke an at det ligger en mahognibåt i skogen?» Så da begynte jeg å mase om å få kjøpe den.
Gaute forteller at Vegard Nerleirmo hadde begynt å restaurere båten på et tidligere tidspunkt, men brukte produkter som ikke egnet seg og ikke holdt. I 2016 fikk båten sin nye eier, men Gaute visste ikke helt hvordan han skulle ta tak i prosjektet.
– Den har ligget i garasjen en god stund, men den 7. april i år fikk jeg ånden over meg. Siden da har jeg brukt 10-12 timer hver dag ut juni på restaurering.
Et håndverk uten like
Ifølge Gaute er mahogni et eksklusivt materiale, som ikke lenger brukes.

For Gaute er båten mer verdifull enn penger kan kjøpe.
– Nå er det vel fredet, men før var alle de fineste møblene laget av mahogni. Jeg var redd for at mye av treverket skulle være for ødelagt til å brukes, men etter skraping og pussing så jeg at det var mer brukbart treverk enn jeg hadde regnet med.
Han viser hvordan ulike mahognitre har blitt brukt på de ulike elementene i båten.
– Når man studerer båten kan man se den spesielle måten de har brukt treverket på. Skroget, baugen og det som heter midtfisken er utvalgt i forskjellige materialer, så når man oljer den kommer de fram i forskjellige farger. Det er et håndverk uten like.
Det er imponerende at alt er her, til og med messingbeslagene rundt nøkkelhullene på skapet, nøkkelen, pullerter og ratt.
På et merke ved rattet står den eneste informasjonen Gaute hadde å gå etter. Båtindustrier AB, Mariehamn Åland, tlf 12550. Han har hatt mange telefoner til Sverige for å finne ut mer om nettopp denne båten, men har så langt ikke hatt hellet med seg.
– Disse båtene ble egentlig produsert før krigen. De tok opp produksjonen igjen etter krigen, hvor de kalte seg «Electrolux», og etterhvert ble de «Lux».
Gjenbruk
Under restaureringen har Gaute, som er utdannet møbelsnekker, hatt stort fokus på å beholde det som kan beholdes og å gjenbruke der det er mulig.
– Det er imponerende at alt er her, til og med messingbeslagene rundt nøkkelhullene på skapet, nøkkelen, pullerter og ratt.
Han har blant annet beholdt originalskruene ved å polere de og frese nye spor. Det han derimot ikke kunne beholde som det var før, var sitteplassene. Der har Gaute tenkt ut en kreativ løsning.

Ved å snu skammelen kunne han få ryggstøtte på de to fremste setene.
– Vi har disse gamle utemøblene av merket «Jutlandia» som vi kjøpte for tjue år siden. Til stolene fulgte det med fotskamler som vi aldri har brukt. Jeg var først en tur på NCP, men å sette plast oppi den båten.. Nei, det gikk bare ikke. Så kom jeg på fotskamlene og det ble bare helt rett mot å sette en plaststol i.
Han viser hvordan han på de to bakerste setene har brukt skamlene som de er, mens framme har han snudd de og tilpasset de slik at man får ryggstøtte.
Regnskap
En annen kreativ løsning måtte til da han skulle lage et beslag som forsterket hekken, der motoren sitter.
– Jeg hadde en varmvasstank liggende som jeg skar en firkant ut av. Den var selvfølgelig ikke rett, så den måtte jeg få rettet ut på et vis. Det var da jeg kom på at vi har en gammel klesrulle som kanskje kunne brukes til formålet. Så da satt jeg og rullet beslaget i klesrulla helt til den ble flat, forteller Gaute.
– Har man det ikke selv, så må man lage det. Det var jo slik de tenkte i gamledager, poengterer han.
Åtte bord ble byttet ut, og det måtte lages nytt dørken. Han har dokumentert prosessen grundig i form av både bilder og tekst. Han har derimot ikke holdt regnskap på hvor mye han har brukt på prosjektet.
– Én boks med olje koster, 200 kroner, og jeg har brukt 18 liter olje, sier han for å gi en pekepinn. Han har ingen planer om å selge båten.
– Enkelte ting er mer verdifulle enn penger.
Båten ble sjøsatt i sommer, men Gaute forteller at den enda trenger lang tid på å trutne.
– En slik båt bli aldri helt tett, men jeg har montert en pumpe som pumper ut vannet som kommer inn.

En boks med olje koster 200 kroner, og Gaute Andersen forteller at det ble brukt 18 liter til sammen.
Andre prosjekter
Etter det tidkrevende prosjektet har Gaute plutselig en hel masse fritid foran seg.
– Hva i all verden skal jeg finne på nå? spør han. Journalistens forslag om å begynne å strikke blir blankt avvist. Han viser derimot andre ting han holder på med i sin pensjonisttilværelse, deriblant å lage skilt, og en hobby han har tatt opp nylig hvor han lager kniv med slire.
I kjelleren har han et imponerende verksted hvor han viser fram fjorårets prosjekt.
– Dette er en CNC-styrt fres, sier Gaute og viser en maskin som freser ut mønster i treverk, styrt av en datamaskin.
Laser og folieskjæring finner man på et annet rom, samt en rekke andre maskiner, prosjekter og duppedingser.
– Jeg har nå litt å pjuske med, avslutter Gaute Andersen.