Det er merkelig, men skjer hvert eneste år. Det er tusenvis av ting som «må» ordnes før det blir ferie, og samtidig er tilsynelatende energimassen som finnes igjen svært lav.
Det er tid for opplading, og hver eneste av oss har ulike ladestasjoner. Noen nær, andre svært så fjern.
Ifølge en studie som nylig ble lagt fram er ikke feriene nødvendigvis så vellykkede som vi tror, eller mer korrekt, husker. Om vi skal tro professoren som ble intervjuet i radioen er det faktisk slik at vi husker det vi har lyst til å huske. Det kan bety at episoder vi opplever som ikke helt ønskelige senere blir endret til noe vi snakker om, og ler av.
Litt slik ble det sist uke da en kjapp flytur fra Trondheim til kjære Helgeland for en drøy håndfull personer ble til noe helt annet. Et forsinket fly førte til at det ble maxitaxi for fly. Sjåføren fortalte han hadde fredagspizzaen i ovnen og han sto med en fortsatt uåpnet ølboks i hånda da han ble utkommandert. Et eldre par fra Belgia skulle fortsette sykkelturen de måtte avbryte i fjor grunnet den ekstreme varmen på Helgeland. Etter å ha visst dem Yr-appen på telefonen ble de kjapt overbevisst om at det verken var fare for overoppheting eller uttørking i år. Verre var det at syklene deres ikke passet verken det første eller andre sykkelstativet, og klokka gikk.
Rådmann og ordfører fra nabokommunen var også på tur hjem, de hadde lommene fulle av returnerte Terrapenger etter et forlik i rettsalen. Videre var det ei dame på tur fra Brüssel til Mosjøen som bryllupsgjest, hun rakk fram i tide – tross alt. Til slutt var det en ranværing, han hadde passert 24 timer på reise med god margin før han var hjemme. Ja, og så fylte redaktøren i den lille lokalavisa den siste plassen i drosja.
Det ble en opplevelse å ta med seg videre, alle har gode historier – alle mennesker setter avtrykk bare vi ser godt nok etter. For de reisende ble dette en tur de helst aldri vil ha igjen, men trolig også en tur de kommer til å huske og prate om med et lite smil.
Professoren fortalte at de viktigste med ferien er forventningene, deretter minnene, de minnene vi velger å ta med videre. Og da blir det gjerne det uventende, det som ikke gikk som planlagt vi husker.
Kanskje like greit å ta ting på sparket og ikke detaljplanlegge for mye, god sommer!
