I år feirer Hasvo 30-årsjubileum, og vi tar en kikk på hva som har skjedd i løpet av årene.
I glasshuset på Hasvo var det klart for storstilt feiring da Hemnes arbeidssamvirke i offentlig virksomhet (Hasvo) hadde 30-årsjubileum. Det var taler fra både gamle og nye ledere, men aller først var det ordfører Christine Trones som tok ordet.
– I dag har jeg tatt på meg det fineste jeg har, nemlig ordførerkjedet. Hvis det er én anledning som det er verdt å ta på seg dette kjedet for, så er det denne, innledet hun med.
Trones forteller at hun har fulgt med på utviklingen i Hasvo gjennom mange år.
– De som satt i det første styret, og de som utgjorde den første ledelsen må ha gjort et usedvanlig godt arbeid, for Hasvo har i dag 30 plasser for personer med behov for varig tilrettelagt arbeid, og 8 utprøvingsplasser. Jeg trodde jo at det var en helt normal dimensjonering helt til jeg møtte folk fra andre kommuner som kunne fortelle om langt lavere tall.
Oppstarten
Inger Lise Pettersen fungerte som styreleder fra 1989 til 2000, og kunne fortelle litt om hvordan Hasvo ble til. Hun forteller at arbeidet begynte allerede i 1984, da et samordningsutvalg i Hemnes kommune vedtok å opprette en komite som skulle utrede behov for å etablere vernede arbeidsplasser i kommunen. Komiteen besto av Trond Rydså, Frode Fagerheim, Kåre Ødegård og Bjørn Hatten.
I 1985 la de fram sin utredning og foreslo at det burde utarbeides en egen tiltaksplan for etablering av verna arbeidsplasser. I 1989 ble tiltaksplanen lagt fram, og denne lå til grunn for sak i kommunestyret i 1989 der kommunen vedtok å etablere Hemnes arbeidssamvirke i offentlig virksomhet (Hasvo AS) som et 100% eid aksjeselskap der kommunen gikk inn med én million kroner i aksjekapital.
– Det var ganske spesielt at det ble et helkommunalt aksjeselskap. Det er ikke så vanlig, forteller Pettersen.
Målet var å skape varig verna arbeid til de som hadde for liten arbeidsevne til å fanges opp av andre arbeidstilbud, samt å gi midlertidig arbeidstilbud til de som hadde behov for arbeidstrening eller vurdering av arbeidsevne.
– I 1989 var vi da i gang, men hvilke arbeidsoppgaver skulle vi ha? Hva skulle vi produsere?
Pettersen forteller at det allerede var arbeidsstue på Aspetun på Aspmoen, i tillegg til et tilbud ved Korgen Sentralskole hvor de merket brøytestikker og støpte hageheller.
Samarbeid med NCP
De første årene arbeidet de med å få etablert en bedrift for produksjon av elektriske artikler (lamper) i kommunen. Bedriften holdt til i Stavanger, og mange ressurser ble brukt for å finne ut om dette var noe Hasvo kunne kjøpe og flytte nordover. De endte opp med å legge inn et bud som ikke ble akseptert, og prosjektet ble avsluttet i 1990.
– I 1989 var vi da i gang, men hvilke arbeidsoppgaver skulle vi ha? Hva skulle vi produsere?
De fikk samtidig henvendelse fra næringsetaten i kommunen angående mulig oppkjøp av Nordic Products (nåværende NCP). Styret i Hasvo ønsket imidlertid ikke å gå inn på eiersiden, men ga tilbakemelding om det det kunne være aktuelt å gå inn som underleverandør på opptrekking av stoler til produksjonen.
– Å gå inn som eier av en slik bedrift var ikke i samsvar med målsettingen med Hasvo, poengterer Pettersen.
Det ble da gjennomført kurs i møbeltapetsering av stoler, med mål om fem arbeidsplasser på Hemnesberget og fem i Korgen.
I 1991 fikk de første statlige godkjenning, med ti faste arbeidsplasser, og ytterligere fem året etter. Dette ga grunnlag for en mer sikker drift og det ble gjort en avtale med Nordic om fast leveransetjenester.
I begynnelsen holdte de til i Rørcos gamle lokaler i Svingen (Parkveien), i tillegg til ti stykker som var på den gamle vindusfabrikken på Hemnesberget. Noen år senere ble det samlokalisering med Nordic. Inger Lise Pettersen lar Trond Skaret overta ordet.
Nybygg
I 1991 ble Trond Skaret ansatt som daglig leder i Hasvo, og han forteller at en av de første arbeidsoppgavene han hadde var å planlegge et framtidig bygg. I 1992 ble det vedtatt at det skulle bli et nybygg istedenfor å kjøpe opp et annet.
– Det som kanskje var viktigst under planleggingen var å lage en god romplan. Hvilke aktiviteter skulle vi drive med, og hvilke rom trengte vi for å gjennomføre? Alt i alt var vi heldige og fikk tak i mye «gratis penger». Garasjebygget ved hovedbygget ble til av budsjettet som ble satt av til uforutsette ting, forteller Skaret.
Etter hvert fikk de flere forespørsler om å produsere mer, og søkte da om å utvide. De fikk hele 30 plasser å rutte med, og var den største VTA-bedriften i Nord Norge.
– Grunne til at vi lyktes tror jeg er kommunens seriøsitet, som gikk inn med hele én million i aksjekapital, sier Skaret.
Viktig å ha jobb
Jan Arnold Holmstrand overtok som daglig leder etter Trond Skaret, og forteller at han nå er i sitt nittende år. Han startet sin karriere i Hasvo som arbeidsleder i vedbua.
– Det viktigste med å ha en jobb er det sosiale fellesskapet man blir en del av. Det å føle tilhørighet, mestring, bli sett og oppleve arbeidsglede.
– Den største endringa fra oppstarten er nok at vi har et mye større mangfold her nå. Vi har elever fra grunnskolen, videregående, flyktninger og elever som har droppet ut av skolen, forteller Holmstrand.
– Man kan gjerne stille seg spørsmålet: trenger man egentlig Hasvo? Som svar kan vi se på statistikker som viser at bare 15% av lettere utviklingshemmede har et jobbtilbud i dag.
Han forteller at mange mener tilrettelegging i ordinær jobb er det beste, men poengterer hvorfor det er viktig å ha en jobb å gå til.
– Det viktigste med å ha en jobb er det sosiale fellesskapet man blir en del av. Det å føle tilhørighet, mestring, bli sett og oppleve arbeidsglede.
I dag er det cirka 45-50 stykker som har jobb hos Hasvo, og blant arbeidsoppgavene er det vedproduksjon, vaskeri, snekkerarbeid, laseravdeling og kantine.
– Vi produserer varer og tjenester for tre millioner kroner. Det er faktisk et ordentlig arbeid, med høy kvalitet, poengterer Holmstrand.
Solskinnshistorie
– Vi samarbeider med mange aktører, deriblant miljøtjenesten, helse, teknisk og så er vi så heldige å ha et veldig godt samarbeid med vårt lokale NAV-kontor etter arbeidsplikten kom i 2015. Vi har lege i regi av psykiatritjenesten som er innom hver 14. dag og følger opp. Vi har også et samarbeid med Mental Helse Hemnes, hvor det kjøres glassfusing og tekstilverksted i glasshuset.
Holmstrand kan fortelle at det i fjor ble 1.000 nye plasser på landsbasis, og at det begynner å bli mye større fokus på hvor viktig slike arbeidsplasser er. Han forteller likevel om lang ventetid for de som skal på arbeidstrening, men har en solskinnshistorie på lur.
– Vi hadde en gutt her som droppet ut av skolen allerede i 7. klassen. Han kom hit og hadde enormt dårlig oppmøte og vi ga nesten opp. Sakte men sikkert ble oppmøtet bedre, og plutselig en dag var oppmøtet på plass. Vi kunne da etterhvert hjelpe han med å ta sertifikat og fikk sendt han på kurs, og han er i dag i arbeid, avslutter Jan Arnold Holmstrand.
