Bare det ultimate primalbrølet manglet da små og store skulle vise sine kast-ferdigheter da VM i klammer-kast gikk av stabelen sist søndag.
Det kunne kanskje blitt noen (centi)meter ekstra lengde for noen av de mest innbitte klammer-kasterne dersom de hadde brølt skikkelig i kast-øyeblikket da VM i klammerkast ble arrangert for 25. gang. I alle andre kast-øvelser blant verdenseliten slippes urmenneskets primitive kraftbrøl. Et skrik som kan få nakkehårene til å reise seg på noen og enhver når tunge ting skal kastes langt. Sånn var det ikke i parken på Hemnesberget sist søndag, da det var kø av store og små kastere av begge kjønn.
Vanskelig kasteredskap
Med to kast hver prøvde man etter beste evne å få et digert båtklammer – selveste kommunevåpenet til Hemnes – til å fly lengst mulig bortover plenen i parken. Dog uten primalbrøl. Ett og annet kraftuttrykk glapp gjerne ut når et kast var mislykket. Det var likevel lite å si på innsatsviljen til alle som ga seg i kast med den temmelig vanskelige kasteredskapen. Her trådte man inn i «kast-ringen» like mye for å sikre seg en gratis vinnersjanse til en splitter ny sykkel – eller mange andre flotte premier – som for å kunne smykke seg med en høythengende VM-tittel. Alle deltagere på konkurranser under Båt- og fjordfestivalen blir automatisk med på trekningen av fine premier, deriblant to sykler.
Enhånds fremoversleng
De mange deltagerne anvendte svært forskjellig kasteteknikker. Vi så enhånds fremoversleng og sidesleng med halv rotasjon, tohands rett-frem-kast med begge føtter plantet i bakken og kast med sideskru på en fot. For mange glapp den vanskelige kasteredskapen i selve kast-øyeblikket, og den landet mer eller mindre rett fremfor føttene deres. Noen fikk for lav utgang på klammeret, mens andre hadde ulempen av å kaste i litt motbakke, helt i yttergrensen av kastsektor.
Mest innbitt og imponerende var noen av kraftkarene full av testosteron. De fikk det digre båtklammeret til å fly, helt uten vinger. Som en rakett fløy den i fin bue over hele plenen og helt til den traff de nederste grenen på et digert tre bortpå det grønne teppet. Der gikk man nok glipp av viktige centimetere, for den strenge måldommer Alf Magnus Jakobsen var ikke villig til å plusse på noe som helst. Det var selvsagt der klammeret landet som gjaldt. Verken ulike stilarter eller beskjæring av busker og trær ga ikke ekstra poeng.