Kirken i Hemnes arrangerer årlig en menighetstur, der man for en rimelig penge får både åndelige og sanselige opplevelser. Årets tur hadde aller mest av det siste.
I god tid før klokken 09.00 tirsdag 18. juni samlet det seg tett på 100 mennesker på Industrikaia. Spent og ivrig på å komme seg avgårde før truende regnbyger i sørvest ville komme inn over Hemnesberget fra Leirvika.
Regnet kom fortere enn M/S Lovund Express gjorde, men litt forsinket kom alle seg raskt ombord før de ble for våte. Ut Ranfjorden bar det i ekspressfart i stadig tettere regn fra et lavt skydekke. Optimismen rådde likevel ombord. Yr hadde jo lovet ganske så bra vær fra formiddagen av, og med eimen av varm kaffe og nystekte vafler til alle ombord (inkludert i prisen) nærmest sydet det av forventning om en fin dag uansett vær.
Blomstereventyr
Første stopp var på Herøy. Her skulle en av øyrikets store severdigheter avlegges en times besøk. Fra et kai i nærheten av blomstereventyret Etcetera kunne den tilårskomne skare fra Hemnes vandre noen hundre meter frem til den vidgjetne attraksjonen. Kjent over hele landet gjennom reportasjer i blader og fjernsyn. En enkelt manns store prosjekt.
Siden 2010 har Tommy Eide bygd opp en unik butikk helt utenom det vanlige. Etter mange år i Oslo med egen blomsterbutikk, og enda flere år som prisbelønnet frilans blomsterdekoratør i inn- og utland, flyttet Eide hjem til lille Herøy og skapte Etcetera – botaniske utskeielser m.m.
Verken bilder eller ord makter å yte opplevelsene man får i denne eventyrverden full rettferdighet. Man må være tilstede og ta inn over seg både det overdådige blomsterhavet inne og ute, og de herlige duftene der man smyger seg fra etasje til etasje i et mylder av vakre blomster og spennende gjenstander.
Turistene fra Hemnes kjøpte villig med seg både smaksbomber med sjokolade og lakris som ingredienser, samt diverse ting og tang – og selvsagt blomster. Det er dog begrenset hva man kan få med seg på en slik rundreise ombord i en hurtigbåt.
Augustbryggo
Vel ombord i Lovund Express bar det avsted igjen, men bare et kort stykke. Nå var det tid for lunsj på Augustbryggo. Også dette i Herøy kommune, eller mer presist; på Seløy. Augustbryggo er både et spisested og et opplevelsessenter. Herfra organiseres det også overnatting. Og de stiller naturligvis med egen kai. Det er Kjell Inge Jakobsen som står bak idéen med å bygge opp dette senteret, som er oppkalt etter hans far, August Jakobsen. Brygga ble drevet som fiskemottak frem til 1983, og før det kom mat på bordet fortalte Kjell Inge Jakobsen på en levende måte om hvordan hele anlegget gjenoppsto i ny drakt i 2011.
Det ble muligens satt en liten rekord denne dagen med så mange fra Hemnes på plass i bryggerestauranten på Seløy.
– Vi har aldri laget så mye som 75 liter fiskesuppe på en gang, og vi håper det skal rekke til alle, sa Kjell Inge Jakobsen før serveringen begynte.
På oppfordring var det flere fra reisefølget som hjalp til med å bære frem velfylte tallerkener med dampende og velduftende fiskesuppe full av godsaker, og med nybakt brød som tilbehør. De som ønsket det fikk til og med påfyll, før man trakk ut til litt avslapping på den store uteplassen rett utfor restaurantdøra.
Gåsvær
Nå ble kursen satt lenger ut i havet til det fraflyttede fiskeværet Gåsvær En gang et levende kystsamfunn med omlag 120 innbyggere. Med egen butikk, skole og etter hvert egen kirke, eller kapell, som vel er rette betegnelsen på bygningen reisefølget fra Hemnes fikk oppleve. I strålende sol og bortimot vindstille kunne den store forsamlingen rusle på en grønn, myk og nyklippet sti mot Gåsvær kapell. Bare noen minutters gange fra kaia.
Etter flere år med basarer og andre aktiviteter kunne den gang så aktive «Ungdomsforeningen Fremad» på Gåsvær (stiftet 1942) kjøpe ei brakke på Leka. Den ble revet og fraktet heim til Gåsvær, hvor folket reiste et bygg de kalte bedehus. Dette var i 1951 og først i 1967 fikk bygningen tårn.
Gåsvær ble fraflyttet i 1990 og i 2007 sluttet Helgeland Kraft å levere strøm til øya, etter at de hadde hatt strøm der siden 1964. I dag er det omlag 30 hus som holdes i god stand og benyttes som sommersted for familier som forlot Gåsvær. Et par av disse utflytterne er Bjørn Ludvigsen og Sigrid Kristensen. De tok i mot de vitebegjærlige fra Hemnes på menighetstur. Da alle i reisefølget var samlet i kapellet fortalt Ludvigsen litt om livet på øya i gamle dager og om kapellets historie i fortid og nåtid.
– Vi samles og arrangerer dugnad hver sommer for blant annet å vedlikeholde Gåsvær kapell, og i juli er planen å skifte noen flere vinduer så langt dugnadsviljen og pengene rekker, kunne han fortelle.
Da hemnesfolket skulle forlate kapellet ble det på oppfordring av reiseleder Hans Christian Håland lagt igjen pengegaver i to skåler som fyltes godt opp av knitrepenger, etter at sokneprest Terje Halvorsen hadde holdt en liten andakt og forsamlingen sang et par salmer.
Flatt hav
Fra Gåsvær bar det enda lenger utover storhavet mot Sandsundvær. Denne dagen kunne reisefølget kose seg ombord på et såkalt «kjærringflatt hav», vel vitende om at havet ikke alltid oppfører seg så vennlig så langt til havs.
Det fikk et lite samfunn på de flate holmene i Sandsundvær bittert erfare i 1901. En helt vill orkan fra sørvest den 22. januar – med bølger opp mot 16 meter fortelles det – knuste det meste av bygninger og nordlandsbåter i fiskeværet. Skadene var enorme, og 34 mennesker mistet livet i det forrykende uværet. De fleste som omkom druknet ikke, men ble truffet av vrakgods og slått ihjel. Mange ble funnet, men åtte var borte for alltid. Reisefølget fra Hemnes fikk kortversjonen fortalt over høyttaler av mannskap ombord, og det var ikke tid og anledning til å gå i land på denne turen.
Oppholdet ved dette sagnomsuste stedet med sin dramatiske historie langt til havs i Herøy kommune ble derfor av det korte slaget, og tiden var kommet for å krysse kommunegrensen over til Dønna. Klar for nye sanselige opplevelser for øyne og gane. Lovund Express satte nå kursen mot «Sjokoladefabrikken», men forvillet seg først inn i feil våg før man fikk snudd og kom frem til en varm mottagelse av gründer Heidi Vold Lorentzen og hennes gode medhjelpere på Sjokoladebrygga.
Sjokoladefabrikk
Denne stoppen på «Heidis sjokoladedrøm» – og kanskje verdens minste sjokoladefabrikk – ga nok hakeslepp på de fleste av de nesten hundre innlandsværingene. For ikke lenge siden var den nå så hvite og innbydende bygningen et vrak av ei brygge, som gjennom imponerende egeninnsats har gjenoppstått som et smykke og spennende attraksjon ved Stavseng på Dønna. Her har Heidi Vold Lorentzen og gode medhjelpere skapt noe helt unikt. Mer energisk og sprudlende dame skal du lete lenge etter for å finne maken til.
Etter en runde i bygningen for å se hva som går an å få til med optimisme, iderikdom, arbeidslyst – og sikkert også høvelig egenkapital, var det tid for litt munngodt. Vertskapet trakterte alle med kaffe og smaksprøver fra sjokoladefabrikkens egen produksjon, og det ble raskt kø ved handelsdisken. Smaken av denne kreative oppfinnsomheten og minnene fra Heidis sjokoladedrøm på Dønna vil være lenge med de heldige hemnesværingene som fikk være deltagere på denne turen.
Middagen venter
Men turen var ikke slutt med dette. Smaksløkene var bare blitt litt ekstra tirret og oppildnet på Dønna, og de var dermed klargjort for å prøve ut mer av det gode. En herlig middag og dessert ventet nå på Nesna. Vertinnen Nina Rødahl Friis og hennes dyktige stab sørget for bespisning godt over veikro-standard. Den store Aurora restaurant på Havblikk camping viste seg å holde høy standard på både interiør, betjening og mat.
En fantastisk dag gikk nå mot kveld. Oppfylt av gode smaks- og andre opplevelser bar det innover Ranfjorden. Stemningen ombord var av det godt fornøyde slaget. Omlag 13 timer etter at man sto forventningsfull på Industrikaia på Hemnesberget, steg folk i land og satte seg i biler med kurs mot sine lune hjem for å fordøye et vell av positive inntrykk.
