Hemnesjazz beholder tradisjonen med lokale kunstnere. Toril Bonsaksen fra Sandnessjøen blir årets festivalkunstner.
Toril jobber i hovedsak med metall, både når det gjelder skulpturer, objekter og smykker. Hun har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo med en master i metall- og smykkekunst, fortelles det i en pressemelding fra Hemnesjazz.
Hun benytter gjerne skrapmetall og gjenstander hun har funnet litt her og der, og jobber emnebasert ved å sette kjente materialer og elementer sammen i nye sammenhenger. På denne måten får gamle gjenstander og materialer som fra før bærer en historie nytt liv og nye historier.
Flere av hennes verk er innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, og hun har også solgt til private samlere, kommunale- og offentlige institusjoner.
De siste årene har hun jobbet mye med kunst i offentlig rom, både bestillingsverk og større offentlige utsmykkinger. Det håndverksmessige står sentralt og hun er opptatt av å skape varige og estetiske verk som tåler tidens tann, heter det videre i pressemeldingen.
– I deler av kunsten du skal stille ut under Hemnesjazz blander du blant annet metall og planter. Metall defineres jo ofte som hardt og maskulint, mens blomster og planter ofte ses på som det motsatte. Er det en mix du bevisst har smeltet sammen?
– På Hemnes Jazzfestival stiller jeg ut ”plantebilder” fra serien Planter jeg har møtt. Under en stor separatutstilling ved Larvik kunstforening var dette en underkategori fra utstillingen RE:Collected II. Der stilte jeg ut seriene: Historier jeg har funnet, Planter jeg har møtt, Bølger jeg har hørt og Måltider jeg har delt.
– I serien Planter jeg har møtt, kapsler jeg små organiske skatter inn i et lag av kobber gjennom en galvanisk reaksjon. Teknikken kalles for elektroforming. Når de organiske skattene får et lag av metall opphøyes de til noe edlere får et element av noe varig. Det å forvandle et lite og skjørt organiske materiale om til et hardt og varig metall kan kanskje sees på som en symbolsk handling som setter fokus på samtidens utbytting av naturen.
– Du jobber i både store og små formater. Hvor trives du best i dette landskapet?
– Jeg trives godt med å jobbe i forskjellige formater, men må innrømme at jeg trives best når jeg jobber med store og fysiske verk. De siste årene har jeg jobbet mye med Kunst i offentlige rom, både med innvendige- og utendørs prosjekter. Det største jeg har produsert var en fasadeutsmykking langs en 60 meter lang betongvegg i Kongsberg. Verket bestod av 600 kg stål og 30 kg aluminium. Dette blir selvsagt en stor kontrast opp mot mindre smykkearbeider i sølv.
– Hvor mye av din oppvekst i Sandnessjøen og på Helgeland kan vi finne spor av i kunsten din?
– Jeg har alltid hatt et nært forhold til naturen og min bakgrunn fra Sandnessjøen og Leirfjorden hvor jeg har vokst opp er tydelig. Selv om jeg jobber med metall er utrykket mitt ofte både organisk og taktilt.
– Under festivalen viser jeg også grafiske verk hvor teksturen i kråkebollen er det viktigste elementet. Jeg har jobbet med en teknikk som heter fotoetsing. Jeg har tatt et bilde av en kråkebolle, fremkalt det på en kobberplate for så å etse negativet inn i platen. Ut i fra denne platen har jeg deretter trykket kråkebollene i forskjellige fargeskalaer. I tillegg viser jeg smykker støpt ut i fra minikråkeboller som jeg har funnet på en øy utenfor Vega.
– Som kunstner må man vel ofte improvisere og «leke seg frem» til det endelige resultat. Hvordan er ditt forhold til jazz og annen improvisasjonsmusikk?
– Jeg er glad i både jazz og andre typer improvisasjonsmusikk. Ofte får jeg de beste resultatene i min kunst ved å jobbe som en jazzmusiker. Når jeg leker og prøver meg frem uten å ha et tydelig produkt eller fastsatt ide i bakhodet. For tiden jobber jeg med en utsmykking til en ungdomsskole ved Notodden som jeg har kalt Sound of nature. I arbeidet bruker jeg en gammel trompet som symbol på musikkens kreative kraft og elektroformede organiske elementer. Når man ser på arbeidet på avstand ser det ut som at det kommer en slags spiral ut av et trompeten. Jeg har valgt å fokuser på den energien som den yngre generasjonen kan skape. En ny kraft som er kreativ, bærekraftig og grønn. En kraft som ikke nødvendigvis skal basere seg på utnytting av naturressurser, men heller spille på lag med og tar vare på dem.
– Har du ofte utstillinger her på Helgeland?
Jeg flyttet tilbake til Helgeland i fjor høst og har bodde over halve livet i sør. Nettverket mitt har vært på Østlandet og det er der jeg ofte stiller ut og har de fleste oppdragene. Jeg jobber nå iherdig med å bygge opp et nytt nettverk i nord. Jeg håper derfor at jeg fremover oftere kan stille ut i distriktet og har i tillegg en drøm om å få jobbe med kunst i offentlig rom på hjemmebane.
– Hva tror du om det å ha utstilling under Hemnesjazz? Har du noe forhold til Hemnesberget fra før?
– Min svigermors familie kommer opprinnelig fra Hemnesberget og ut fra historiene jeg har hørt fra henne og min mann, så er det et sted hvor det fins mange driftige damer. En tante av min mann var så driftig at da hun døde hadde hun gjort klar påsmurte lefser i fryseren og en ferdigpyntet marsipankake. Selv husker jeg bare at vi i gamle dager kjørt gjennom Hemnesberget, på vei til og fra Mo i Rana.
– Jeg har hørt mye bra om festivalen og gleder meg storveis til å delta på festivalen og oppleve Hemnesberget for første gang, avslutter festivalkunstneren.
