Første juli 2019 åpner fisket etter laks i Røssåga. Jeg håper det kommer et skikkelig innsig med spesielt laks opp elva. Mye er gjort for å få dette til over lang tid.
Mange minner har vi om laksefiske som vokste opp ved elva i 1950 – årene. Bildet forteller om stolte fiskere som har landet en 7-8 kg laks nedenfor korgbrua i månedsskiftet juni/juli 1955. Den sommeren var det forresten sirkus/tivoli i Korgen!
Fiskingen
Øystein (9 år) og jeg Ørnulf (12 år) tok båten nedenfor brua, langkleppen, fiskertrøa og rodde
ovenfor brua (ferdigb.1938) opp til stedet hvor Astrid og Levi Kalnes bodde. Her begynte roinga. Jeg rodde mens Øystein holdt trøa. Vi krysset fram og tilbake i elva, og seg ca en båtlengde nedover elva for hver krysning. Sluken vi brukte var sikkert «trønderskjeia», 28 g, som min bror Svend Kristian hadde funnet fram til som en «god sluk»
. Disse var sølv-, bronse- og kopperfarget på innsida. De forskjellige skjeiene ble brukt etter som fargen på vannet var på fisketidspunktet og vannmengden i elva. På snella var det grønn laksetaum og ca 3 m nylon til hvor skjeia var festet til hesen.
Ca 60-80 m ovenfor brua slo laksen til. Det var en vilter fisk. Øystein tok årene mens jeg tok trøa.
Vi kom i land på korgsida av elva, ca 40 m nedenfor brua. Pappa Svend (f. 1896) kom til og overtok trøa med fisken på. Jeg så fort at han var uvant! Han holdt trøa vannrett og dro temmelig resolutt fisken inn med snella! Utrolig, men fisken satt godt i krokene på lakseskjeia.
Langkleppen ble brukt, og like etter var fisken oppe på elvbakken.
Laksefiske, konfirmasjon og merker
De som vokste opp i hans ungdom fisket ikke i elva siden laksefisket var utleid til engelskmenn eller andre som kunne betale for seg.
En mann spurte han en dag. Fisker du? Han svarte da «eg har det ikkje med å ljug».
Onkel Sverre (f.1900) sørget for at foto ble tatt av fisken og stolte fiskere.
På den tida var det vanlig at vi som skulle konfirmeres fisket laksen til konfirmasjonsmiddagen selv. Den største konfirmasjonslaks fikk min bror Leif på ca 16 kg. Den fikk vi se på foto og høre mye om senere.
Til middag ble laksen alltid servert kald med poter, smør og velsmakende rømme i salatblad. Før oppdeling og koking hadde laksen vanligvis ligget kald i 2-3 dager.
Laksen var tilbake i elva hos oss da hegga blomstret – et sikkert og godt tegn. I henhold til merkedagen 9. juni, «Kolbjørn med laksen», begynte laksen å svømme opp elvene den dagen.
Hvis det var skodde i «Svahella» i Kløbben var det dårlig laksebitt. Dette hørte jeg fra andre, og stemte godt med egen erfaring.
Rasmus Korgen og Ludvig Jakobsen
Rasmus Korgen (1872-1956) bodde i Korgsjyen. Han og kona Anna drev kafe og overnatting. Da de ble eldre overtok dattera Ragna kafedriften. Rasmus var eier av Seljebakkneset som han ofte besøkte sommerstid.
Her hadde han et lite hus og en fjøs. For å komme dit rodde han i sin gråmalte båt ned og opp elva.
Rasmus pleide å ta de første og største laksene i Røssåga ved Seljebakkneset. Dette skjedde ca 1. juni. Flere ganger fikk han laks på rundt 20 kg. Dette var ikke noe uvanlig på den tida. Fisken solgte han til S.O. Eitran i Korgen.
Det må nevnes at etter Røssåga ble regulert i 1955 forandret bestanden av laks seg til det negative noe som var forventet.
En viktig faktor til bevaring av laksestammen i tidligere tider i elva var at Ludvig Jakobsen (1880- 1950) i Olderneset kastet med not på Breigrunnen ved Samfunnshuset i Korgen. Her tok han stamfisk som ble til lakseyngel i klekkeriet hans oppe i bakken under aldersheimen.
Uten tvil hadde dette betydning for laksestammen og laksefisket i elva og ute i sjøen.
Mitt håp er at røssågalaksen kommer årlig skikkelig tilbake. For å få dette til trengs god, framtidsrettet forvalting og kultivering av den gamle laksestammen i elva.
Ørnulf Kibsgaard
