Vi blir stadig bedre til å ta vare på nærområdet og holde det pent. Et par bilvrak passer dårlig inn i denne planen, hvor kommer de fra?
Det har har ganske nylig blitt hensatt et par bilvrak kloss inntil et bord med benker ved en ganske populær hvileplass i Prestengbakken utfor Hemnesberget. Mange hemnesværinger benytter disse benkene til en liten hvilepause på sin trimtur. Folk som bare er ute for å gå seg en liten mosjonstur benytter gjerne denne gamle delen av fv808. Noen har denne «rasteplassen» som endemål for sin tur før de snur nesen hjemover, mens andre velger å gå hele den lange Prestengbakken ned til Sundsbukta for å registrere seg i Trimkassen til Mental helse som befinner seg der.
Ja, noen går, eller sykler enda lenger. Den lange bakken ble nesten bilfri da den nye fylkesveien inn mot Hemnesberget fikk sin nye og mer strake trasé. Nå slipper man den berømte Prestengsvingen og den lange snirklete veien. Nå går det nærmest strake veien fra Sundsbukta opp mot Åsen gjennom det som på uforklarlig vis har fått navnet «Mumidalen» på folkemunne. Der suser bilene uhyggelig fort i begge retninger, og utgjør et urolig og utrivelig element for de myke trafikanter. Da er gammelveien virkelig det motsatte.
Hvorfor noen har valgt å gjøre denne idylliske lille plassen i Prestengbakken om til en bilkirkegård vites ikke. Ei heller hvem de kreative er. Det er nok en stund siden bilene var kjørbare, så her må andre resurser ha vært brukt. Ettersom bilene ikke er fraktet til bilopphøggeren i Rana er ikke lett å forstå, men kanskje bilvrakene er tungt å skille lag med for eierne. Og vi forstår også godt at ikke alle turgårere synes det er greit med sånne miljøtiltak som dette. Kanskje et tiltak kommunen kunne ha sett nærmere på?
