Korgen Vertshus var fylt til randen da de ti ulike partiene som stiller liste ved høstens kommunevalg møttes til debatt.
Den politiske debatten var en del av Korgen Sommerfestival og ble arrangert av fagforeningen Delta. Lokalpolitikken i Hemnes er muligens ekstra spennende i år. Flere av listene som stiller ved valget er et direkte resultat av nominasjonskampen i Hemnes Arbeiderparti. Spenningen er derfor stor om hvordan dette slår ut, og ikke minst, hvem skal samarbeide med hvem.
Det flotte sommerværet gjorde at temperaturen var satt rimelig høyt allerede ved avspark, men det tok aldri skikkelig av, verken med harde beskyldninger eller fete valgløfter.
Debatten ble stødig ledet av Greta Valla og Pia Villmones fra Delta. Villmones fortalte hun var minst like nervøs som politikerne, noe Valla sa seg enig i da hun overtok mikrofonen etter innledningen. Med god kontroll på tidsbruken ble det en saklig debatt der trolig få fikk særlig mange aha-opplevelser.
Det var to tema, skolestruktur og hvordan kommunen bør ivareta de kommunalt ansatte når det er stor usikkerhet og økonomiske utfordringer.
Skolestruktur
Det første temaet får vanligvis fyr på enhver debatt, men slik ble det ikke denne kvelden. Hver deltaker fikk to minutter til å legge fram sine svar. Utfordringen de fikk var om de kunne se mulige endringer i skolestrukturen, om de gikk inn for skolemat, leksehjelp og litt om mobbing.
Først ut var Wivian Mediå Horseng (SV), som ikke ville love verken det ene eller andre.
– Vi vil sikre gode oppvekstvilkår og gi trygge rammer i hele kommunen, og er villig til å se på endringer som en følge av endringer i elevtallene. Vi ønsker ikke å legge ned noen skoler, men om det er beste løsning å samle elevene i færre enheter er vi villige til det. Det kan også være at vi blir nødt til dette som en følge av økonomien, sa hun, og føyde til at om vi ikke greier å få kontroll på økonomien er vi ikke lenger egen kommune.
Vidar Lenningsvik (Sosialdemokratene Hemnes, SH) ville beholde tingene som de er i dag.
– Dette er det viktigste virkemiddelet i en grisgrendt kommune. Om tjenesten ikke leveres i nærmiljøet flytter de heller ut av kommunen enn internt i kommunen, mente han.
Han ville allikevel ikke være helt bombastisk: – Om elevtallene blir lave nok må vi allikevel vurdere.
Lenningsvik var også åpen for skolemat, men at det måtte følge en økonomisk kompensasjon for dette fra sentralt hold.
Ingen endring
Bernt Heimland (Hemnes Samfunnsdemokratiske Folkeparti, HSF) ville ha fem skoler, skolelunsj og styrket innsats mot mobbing.
– Som tiltak mot mobbing foreslår vi skoleturnekting og utvisning, sa han blant annet.
Mette Varem (Ap) fortalte at partiet er opptatt av oppvekstsvilkår, kvalitet og kvalifiserte lærere.
– Vi vil satse på kunnskap for framtiden, og digitale løsninger. Vi har ikke sagt at det skal være fem skoler, men å sikre kvaliteten. Vi vil jobbe for skolemat, men har ikke bestemt enda hvordan, kanskje med en løsning enkelte dager.
Hun tok også opp mobbing, og at alle voksne er forbilder uavhengig av om vi er foreldre.
Sverre Storbæk (Frp) mente det ble feil å diskutere løsninger mens man venter på en utredning som skal gi en del svar.
– Det er et faktum at vi må spare 25 millioner hvert år. Vi må slanke kommunen på alle områder, og vi er ikke fremmed for at også skolestrukturen må endres.
Petter Martinus Yksnøy (Venstre, V) mente strukturen bør være uendret.
– Istedenfor å snakke om nedleggelse bør vi snakke om å styrke skolen. Vi må hele tiden bli bedre, og om vi ikke legger til rette nå kan vi ikke forvente at de som reiser ut for å ta videreutdanning kommer tilbake.
Tor Aksel Ulriksen (Rødt, R) fortalte at de aldri vil gå med på å legge ned noen skoler. Han viste til Ungdata-undersøkelsen og trakk også fram at Rødt ønsker en leksefri skole.
Fortsatt rik
Christine Trones (H) startet med å fortelle at Hemnes har utfordringer, men er allikevel heldig som har 70 millioner mer i inntekter enn sammenlignbare kommuner som ikke har kraftinntekter.
– Vi må se på om vi har riktig struktur i alle sektorer. Vi skal gi elevene gode læringsopplevelser i gode bygg og jobbe bevisst mot mobbing. Når det gjelder skolemat hadde vi det tidligere. Da ønsket rektorene det ikke lenger, det tok for mye ressurser fra læring.
Paul Asphaug (Sp) innledet med å hevde at Sp ikke er det riktige partiet å vende seg til for å legge ned. Han trakk fram tidligere forslag som kun gikk på økonomi, og mante til å se langsiktig.
– Vi må se på ungdomskolestrukturen, det vil etter hvert bli bare en ungdomskole. Etter at regjeringen avskiltet mange lærere blir det ikke nok mange igjen. Skolemat er greit, bare vi får midler til å dekke det. Når det gjelder leksehjelp viser det seg ofte at de som har størst behov ikke benytter tjenesten. Her er også avstandene et problem, skal vi ha skoleskyss to ganger?
Øystein Meier Johannessen (Hemnes Lista, HL) avsluttet innledningen med å fortelle at de står på samme standpunkt som Rødt og Venstre, ingen endringer.
– Vi må gjøre det attraktivt slik at folk flytter hit. Vi vil ha leksehjelp og mat, og jeg stiller som gratis ordfører om pengene heller går til skolemat.
Da det ble åpnet for spørsmål fra salen var det nok mer meninger enn spørsmål som kom. De aller fleste som tok ordet er å finne på ei av de ti listene foran valget, og var derfor kanskje mer interessert i å løfte eget parti enn å avdekke meninger blant de andre.
Konklusjon uten utredning
Jon Ervik, som er å finne på fjerdeplassen til SV, mente det var uansvarlig å holde fast på dagens struktur før den bestilte utredningen er klar.
– Ca. 90 prosent av kommunens utgifter er lønn, hvor skal dere hente pengene for å finansiere dette? spurte Ervik, uten å få særlig med konkrete svar. Han trakk også fram at det kan oppfattes som lite attraktivt å ha et barn i en klasse med svært få elever, og at dette har ført til at familier har flyttet.
Ulriksen (R) mente dette måtte man finne i fellesskap, mens Johannessen (HL) skulle finne pengene gjennom å kutte i stillinger utenfor skolen. Asphaug (Sp) mente vi i Hemnes har vært for opptatt med å krangle istedenfor å finne konstruktive løsninger, og for sløv med å skaffe byggeklare tomter.
Trones (H) var ukjent med at noen hadde flyttet ut grunnet dagens skolestruktur, men var kjent med at det var årskull uten elever.
– Det er spesielt Finni og Bjerka som har hatt økning i elevtall, det skyldes trolig nærhet til arbeid og skole, mente hun.
Varem (Ap) var enig i at den største veksten var kommet på Bjerka og Finni, men at dette skyldes tilgang på byggeklare tomter over tid.
Tilskudd til nybygging
– Nå ser det ut til at det blir byggeklare tomter flere steder, og forhåpentligvis vekst. Vi ønsker å stimulere til bygging ved å gi tilskudd på 200.000 kroner ved nybygg og ytterligere 200.000 om de lager en utleieenhet i tilknytning til boligen, sa Varem.
Dette fikk Rune Trettbakk (3. kandidat Sp) til å spørre hvordan Ap skulle finansiere dette. Varem mente dette ville tjene seg inn.
Tall Avisa Hemnes har hentet inn tidligere viser at en gjennomsnittsfamilie med to voksne og to barn i snitt skaper ca. 350.000 kroner i økte inntekter for kommunen årlig gjennom skatt og rammetilskudd.
– Dere fortsetter med gammel medisin, mente Otto Jonny Derås (14. plass på Aps liste), og trakk fram de dårlige resultatene som blant annet Ungdata har avdekket blant ungdommen i Hemnes.
– Ungdata er skapt i dagens struktur. Det er de voksne som bygger og holder de unge adskilt. Dagens metode har ikke fungert, de unge er ikke tilfreds, hevdet Derås.
Vidar Lenningsvik (SH) mente at skolen allerede har tatt kraftige kutt, og at det ikke er mulig å opprettholde dagens tjenester om det skal kuttes ytterligere innenfor dagens struktur.
– Vi må se på alle strukturer, men jeg vil avvente skole. Jeg er enig i at det er rart at vi skal fortsette med det som ikke virker, men vil avvente rapporten.
Utrygge jobber
Med omstillingsprosesser og krav om innsparing henger det usikkerhet over en mange stillinger i Hemnes kommune. Andre del av debatten hadde fagforeningen Delta derfor viet til hvordan politikerne kan skape større trygghet, og forhindre at folk flytter i redsel for å miste jobben.
Øystein Meier Johannessen (HL) så få muligheter til å gjøre så mye for å skape ro.
– Når økonomien er så dårlig må vi gjøre noe. En løsning kan være at alle kommunalt ansatte går ned i lønn, hvis ikke må vi si opp noen.
Asphaug (Sp) var tilfreds med jobben som er gjort så langt.
– De som er i prosessen forteller de er fornøyde med hvordan det gjøres. Vi hadde et grelt eksempel i desember, det var ikke ostehøvel, det var gaffel der man skar hardt hos noen mens andre slapp helt unna, sa han og siktet til budsjettvedtaket som senere ble kraftig endret etter sterk kritikk blant annet fra fagforeningene.
Budsjettet
Også Trones (H) kom inn på budsjettbehandlingen som et eksempel på hvordan ting ikke bør løses.
– Et nytt flertall kuttet bort alt av administrasjon, og uten utredning. Jeg håper vi aldri får oppleve dette på nytt. Vi må ha et systematisk arbeid der organisasjonene sammen med ledelsen finner løsninger for å ta ned driften.
Rune Trettbakk (Sp) stilte fra salen spørsmål om de fire parti, Ap, SV, Frp og SH, som sto bak budsjettvedtaket vurderer å kjøre samme øvelse en gang til.
Mette Varem (Ap) var klar på at det var uaktuelt.
– Denne øvelsen skal vi ikke være med på senere. Vi skal være med på å ta ned driften, men vi må ha et langsiktig perspektiv som er forutsigbart.
Vidar Lenningsvik (SH) mente Trettbakk velger å se bakover istedenfor framover, men tok allikevel selvkritikk.
– Prosessen var helt håpløs, det har jeg sagt fra kommunestyrets talerstol tidligere. Men vi har forsøkt uspesifiserte rammekutt tidligere, bare for å få det tilbake som økning gjennom budsjettreguleringer. Nå er denne prosessen reversert, og jeg blir ikke med på noe slikt en gang til, lovte Lenningsvik.
Oppsummert
I debatten ga alle tydelige signaler om at det må og skal kuttes, men ikke i hva. Per Eivind Oldernes fikk mot slutten ordet og oppsummerte vel det de fleste forholdsvis nøytrale satt igjen med:
– Det spriker i alle retninger, og jeg er veldig spent. Det er lite konkret, nå skal dere sette dere ned og samarbeide. Det må bli slutt på kjepphestene, få et flertallsdyktig formannskap og kommunestyre, det som skjedde under budsjettmøtet i desember var skammelig! sa en svært klarmeldt Oldernes.