Ray Levang har skrevet om en sak som engasjerer svært mange, og kanskje spesielt i landbrukskommunen Hemnes. Saken ble først publisert på Levangs Facebook-vegg.
NRK Brennpunkts dokumentar om grisefarmene gjorde stort inntrykk på meg og mange andre.
Norun Haugen har gjort den mest omfattende undercover-dokumentasjonen av industrielt landbruk i Norge noensinne, og dette står det stor respekt av.
Dokumentaren viser bønder som med viten og vilje, utfører groteske handlinger som de i tillegg vet er ulovlig. Dokumentaren som viser at lovbruddene ikke er enkelttilfeller, er tragisk i seg selv, men det vies lite oppmerksomhet til faktisk hva som er lovlig drift i Norge.
Under 1% av norske griser får gå ute, og den prosenten som får det har vi faktisk gitt et navn, «Frilandsgris». Dette er gris som går ute året rundt på store arealer, med egne «Hytter» på jordet. Kunne vi ikke jobbet for at alle griser og dyr kunne hatt det like bra? Vi trenger ikke kjøtt hver dag, og selv om det er svingodt, trenger ikke en pakke bacon å koste bare 19,90.
Dyrevelferd?
For en uke siden vedtok Stortinget endelig at pelsoppdrett skal være forbudt i Norge fra 2025. Dette er en stor seier for alle som ønsker at minst mulig dyr skal lide. Det er mange som var, og fortsatt er uenig i avgjørelsen. De åpenbare motstanderne er pelsfarm-eierne som setter økonomisk gevinst over dyrevelferd. De andre (ikke fullt så åpenbare) motstanderne av pelsforbudet, sier at Norge har den beste dyrevelferden innen pelsindustri i verden.
Her må jeg nok si, beklager, men det holder ikke.
Et vilt dyr, avlet frem i et lite bur, som aldri får sette foten på bakken, som lever hele livet sitt bak metallgitter – til det slaktes og brukes til et produkt verden ikke trenger – det setter vi nå en stopper for. Neste naturlige steg er å forby import fra pelsdyroppdrett i andre land. Bare for å ha det sagt – jeg snakker ikke om pels fra dyr i naturen.
Empati
Verden går fremover, teknologien utvikles og det gjør også empatien i mennesket. Vi går gradvis fra å behandle dyr som produkter, til å behandle de med respekt og medfølelse.
Noen mennesker har ikke utviklet følelsen empati for verken mennesker eller dyr, og overfor dere er det vanskelig å forklare hva empati er, og hvorfor ethvert liv har egenverdi.
Vi kommer ikke til å slutte å spise kjøtt, men det er lite trolig at vi om 50 år spiser kjøtt fra slaktede dyr. Og innen 100 år? Glem det.
Innen noen år vil kjøtt som er dyrket frem, nå forbrukermarkedet. Dette går ut på å ta stamceller fra dyr, få de til å formere seg, for så å bygge opp muskelfibre til ønsket konsistens og smak. I begynnelsen vil det være dyrere enn kjøtt fra slaktedyr, men etterhvert vil det bli mer lønnsomt enn tradisjonell oppdrett, og det kommer til å gå fortere enn vi aner.
Motstand
Mange vil i begynnelsen være imot en slik utvikling. Åpenbart er det slik vi mennesker er skrudd sammen. Majoriteten kjemper mot forandring. Slik vi gjorde ting i går, skal vi også gjøre ting i dag. Når Statoil-stasjonene skulle skifte navn til Circle K, ble det furore i det norske folk. I månedsvis var det snakk om boikott, demonstrasjoner og salg av Norge. Og Statoil-koppen..! Ja den gikk i hvert fall ikke an å bytte ut med en Circle K-kopp!
Dagen etter alle stasjonene hadde byttet navn var det ingen som klagde lenger, og selv med ny logo på kaffekoppen, fungerte den utmerket å drikke av.
I nær eller fjern fremtid vil en samtale mellom far og sønn kunne utarte seg slik:
– Pappa, hvilket dyr er det der?
– Det kalles en gris, gutten min. Før i tiden lagde vi mat og klær av dem!
– Hæ?? Hvorfor det?
– Det var før vi fant ut hvordan vi kunne lage kjøtt uten å skade dyr. Nå vet vi bedre.
Ray Levang,
Dyrevenn
