For noen få år siden leide Sørfjellet Gårds- og Friluftsbarnehagen fjøsplass for å kunne ha geiter og høns. Nå er de i gang med å bygge egen fjøs.
Det er tre år siden kontrakten med Torbjørn Bleikvassli gikk ut. Siden da har ballen rullet mot målet om at barnehagen i Bleikvassli skal få egen fjøs, hvor barna skal ta en stor del av stellet til dyrene. Fjøsen skal ligge bare noen hundre meter fra barnehagen. Marita Hansen, Edel Tverberg og Maria Oksfjellelv går sammen med barna til tomta, som tilfeldigvis befinner seg rett ved siden av Maritas hus.
Fase to
– Neste strek! roper Maria til barna som løper lydig til en opptegnet strek på gang- og sykkelstien, og venter der på klarsignal til å fortsette. Dette er barna tydeligvis vant med, og gjør at de aldri er mer enn ti meter unna de voksne på turen mot fjøstomta.
Olav Lillemo og Karoline Lillemo Solheim er allerede på plass.
– Det er Karoline som har fått satt dette i gang. Og Olav er byggesjef. Uten de hadde vi nok ikke vært der vi er i dag, sier Marita.
– Hvilken rolle har du i dette prosjektet?
– Jeg hadde først et møte med de som startet prosjektet, og deretter ble det kalt inn til foreldremøte for å høre om det var flere som ville være med, for eksempel å bidra på dugnad. Det jeg gjør nå er å koordinere prosjektet, kan man si, sier Karoline.
Hun forteller at foreldrene var positive til prosjektet.
– Det var mange som hadde gått og ventet på dette.
Hun bekrefter at fase én av prosjektet er ferdig, hvor tomta er avrettet, og de er i gang med fase to som blir å støpe gulvet.
– Vi prøver å dele det opp slik at det ikke blir de samme som gjør alt. Olav Lillemo er en viktig del av prosjektet, han har mye kunnskap om det byggetekniske. Og så har Roy Holmen og Geir Oksfjellelv gjort grunnarbeidet, sier Karoline.
Barna tar fjøsstell
Fjøsen på cirka femti kvadratmeter skal være ferdig til i slutten av 2021, og finansieres av SMIL-tilskudd og en god slump penger fra Sanitetsforeningen.
– Vi håper å være ferdig før. Det er tre år siden kontrakten vår med Torbjørn gikk ut. Der leide vi fjøs og hadde geiter og høns. Han har vært utrolig snill med oss og hjulpet oss mye. Uten han hadde vi ikke kunnet hatt dyr. Det var ikke mange ganger ungene ikke var med på fjøsstellet der, selv på kaldeste vinteren. Nå er vi glade for at fjøsen blir litt nærmere og vi har planer om at ungene skal være med å gjøre mye av jobben, forteller Marita.
– Hvilke dyr skal dere ha i den nye fjøsen?
– Høne og bukk, sier Mathias Fagerbakk Henriksen (5).
– Bukk sier han ja, han mener geiter. Vi hadde vanlig melkegeit først, men gikk senere over på Boergeiter. Vi bestemte oss for å ha melkegeiter her, for Boergeitene var så lite interessert i folk. De var ikke like artige. Og så har vi lyst til å fortsette med prosjekt som vi har hatt før med for eksempel å lage ost av melka. I tillegg blir det en del høns, så ungene får være med å plukke eggene. Noen kyllinger blir det kanskje også etter hvert, legger Marita til.
Vi bestemte oss for å ha melkegeiter her, for Boergeitene var så lite interessert i folk.
En fordel med geiter er at de er flinke til å beite ned vegetasjonen. Marita forteller at de i samarbeid med Torbjørn Bleikvassli skal ha dyrene til å beite ned området mot butikken. Det går også rykter om en kommende minigris i flokken.
– Datteren min skal få seg minigris, så den skal få være en del av gjengen her selv om den egentlig er hennes.
Tradisjoner
Mens de voksne prater plukker ungene blomster, klatrer i en skråning, kaster litt stein og generelt utforsker området. Ett av barna har funnet en snegle, som de andre barna får holde etter tur.
– Den e så søt! Sier Herman Eiterjord Haugsdal (2) når det er hans tur til å holde den.
– Det som er viktig med dette prosjektet er å holde på gamle tradisjoner, slik som å lage geitost, se at det blir beitet og å hesje litt, sier Marita.
– Her får de på en måte se årssyklusen, og hvordan ting henger i hop. Hvis dyrene skal ha mat på vinteren så må man arbeide de andre årstidene, legger Edel til.
– Og så håper vi ungene kan være med på kjeing, det hadde vært artig, sier Marita.