De siste dagers tragiske hendelser med døde oppdrettslaks og krise for flere bedrifter, har ført til stort engasjement fra hele landet. Men tillater du deg å stille spørsmål til oppdrettsnæringa, da går det både ei kule og flere tastatur varmt i nord.
Som Miljøpartiet De Grønne sin fiskeripolitiske talsperson tok jeg på TV2 for noen dager siden til ordet for at vi må finne ut om det finnes en sammenheng mellom tilførsel av næringssalter og algeoppblomstringen som har tatt livet av flere millioner oppdrettslaks. Mitt resonnement var at om myndighetene ikke er helt sikre på om det finnes en sammenheng, så må vi snarest finne ut av det. Og at alternativet kan være å drifte oppdrett i lukkede anlegg, både for å være sikret mot fremtidige algeangrep og for å unngå overgjødsling av fjordene.
Dette har satt sinnene i kok. Nordlys på lederplass 27.mai mener at MDG bedriver politisk propaganda av verste sort, når vi stiller spørsmål ved om det kan være en sammenheng mellom de anslagsvis 500 000 tonn (DN) med fiskedritt som går urenset rett ut i fjordene våre hvert år, og algeoppblomstring. Jeg setter pris på en kritisk presse, og kritiske spørsmål skal en politiker tåle. Men jeg forundrer meg over at Nordlys ikke virker å være opptatt av en balansert vinkling, og å belyse flere sider av saken. Hva om Nordlys leser de uttalelsene som NTB har sendt ut, i forbindelse med fiskeriminister Nesvik sitt besøk i nord, der han sier (sitat): «Dette er ikke næringen sin feil. Det slår jeg fast en gang for alle». Og «Vi vet ikke hva som utløste det. Vi er nødt til å forske på det». Er dette uttalelser som Nordlys finner grunn til å reflektere over og bruke spalteplass på?
Også Sortland SV sin eneste kommunestyre representant, har tatt til tastaturet til forsvar for oppdrettsnæringa. Han mener Miljøpartiet De Grønne sine spørsmål, og tidspunktet de kom på vitner om en grenseløs kynisme. Han går så langt som å si at MDG opptrer som politiske spekkhoggere som jakter på sitt bytte. Jeg setter pris på sammenlikningen, men det er nå engang litt underlig å karakterisere den gigantiske oppdrettsnæringa med sine enorme ressurser som et bytte. Og Miljøpartiet De Grønne, det lille partiet med èn eneste stortingsrepresentant – som en spekkhugger.
Dette er verken politisk propaganda eller kynisme. Dette er kjernen i De Grønne sin politikk. Vi ønsker at føre-var prinsippet skal legges til grunn, når naturens tålegrenser skal settes. Som fiskeripolitisk talsperson kommer jeg ikke til å slutte å stille kritiske spørsmål på vegne av naturen og en bærekraftig fiskeri og havbruksnæring. Om hydrogenperoksid, pengegaver, om rekedød, politisk samrøre, fusk i forskningen, enorme utslipp og om hvorfor næringen og myndighetene ikke gjør mer for å få fart på utviklingen av lukket teknologi. Miljøpartiet De Grønne ønsker på samme måte som Norsk Industri, null rømming, null lus og null ressurser på avveie.
Mine neste spørsmål går til Havforskningsinstituttet (HI), som var raskt ute med å avkrefte at oppdrettsindustrien sin gjødsling av havet med store mengder næringssalter kunne være medvirkende til algeoppblomstringen, ved å si i VG at oppdretterne ikke har skylden.
Når Karin Kroon Boxaspen sier at HI har beregnet at mengden næringssalter i disse områdene bare kan stå for 5-10% av algeoppblomstringen, siden det er lav tetthet av laks i disse områdene – hva vil hun da si om de områdene der det står mye laks? Vil mengden næringssalter i slike områder kunne bidra til en vekst på 20-30% i algeoppblomstring?
Og når næringen og myndighetene ønsker en femdobling, uten krav om teknologi eller noen form for rensing, anser HI dette som uproblematisk sett ifht mengden næringssalter dette vil medføre? Mener HI at det er sannsynlig at økologien i havet tåler en femdobling av næringssalter?