På tross av en økning i antallet husholdninger i Hemnes går innbyggertallet ned. Nå legges det til rette for vekst, kommer den?
Ved utgangen av første kvartal 2019 var det 4.479 innbyggere i Hemnes. Dette er en nedgang på 24 fra samme tidspunkt i fjor. Årsaken er imidlertid ikke fraflytting.
I 2018 sørget en netto innflytting på 13 personer for at folketallet bare sank med 2. Det dør flere enn det fødes, dermed er det behov for å skaffe nye innbyggere gjennom netto innflytting. I første kvartal 2019 har innbyggertallet blitt redusert med 22, detaljene bak disse tallene er ikke offentliggjort.
Stabilt etter 2000
Befolkningstallene for Hemnes har siden årtusenskiftet vært forholdsvis stabile. Ved inngangen på år 2000 var det 4.689 innbyggere, et tall som sakte men sikkert falt til 4.478 ved utgangen av 2008. Siden har tallene variert lite, på tross av at fødselsoverskuddet har vært negativt de aller fleste år. Det siste tiåret er det 33 flere døde enn fødte, det er altså netto innflytting som har berget folketallet.
Flere boenheter
I den samme tiårsperioden har antall husholdninger i Hemnes økt med 126. Dette betyr at antall personer i hver husholdning går ned, i Hemnes bor det nå i snitt 2,16 personer i hver husholdning. Årsaken kan være flere enslige, samlivsbrudd eller færre barn i gjennomsnittsfamilien. Dette skaper utfordringer i målet for å oppnå en befolkningsvekst. Veksten i antall husholdninger har kommet på tross av store utfordringer både på leiemarkedet og ikke minst ved nybygging.
I boligpolitisk handlingsplan for Hemnes for perioden 2013-2025 ramses det opp en rekke målsetninger kommunen skal nå innen 2025 (se faktaboks). Det fortelles også at kommunens vekst skal sikres gjennom bærekraftig og offensiv arealplanlegging.
På den første halvdelen av denne planperioden er det få tiltak å spore for å nå disse målsetningene, og kanskje spesielt målsetningen om å nå 5.000 innbyggere. Skal innbyggertallet økes må det nybygging, enten i form av eide eller leide enheter. For å nå målsetningen med 5.000 innbyggere innen 2025 er det behov for drøyt 240 nye husholdninger, enten som eneboliger eller leiligheter.
(saken fortsetter under grafikken)
Tomtemangel
Det har i lang tid blitt reist kritikk mot mangel på attraktive tomter på alle tettsteder i kommunen, og at dette har vært en bremsekloss på boligbygging og etablering i Hemnes. De siste månedene har det endelig kommet en rekke nye prosjekt som gjør at det i løpet av året trolig vil være mange nye attraktive tomter i Hemnes på fire av fem tettsteder.
I kommunestyrets møte i mai var det oppe to saker om boligtomter i Korgen, henholdsvis Aspmoen øst med sju boligtomter og Tømmerbakkmoen med 17 boligtomter samt et område på 15 dekar avsatt til forretninger eller kontor. Dette er de første tomtene som etableres i kommunal regi i Korgen siden Danieldalen ble regulert i 1990.
(saken fortsetter under grafikken)
De nye tomtene er lagt til henholdsvis Tømmerbakkmoen (markering nede til venstre) og Aspmoen øst (oppe til høyre).
Støyfullt
Tømmerbakkmoen har hatt en svært lang og kronglete vei mot realisering. Da saken ble behandlet i kommunestyret tok Tone Øvermo Bruun (Sosialdemokratene Hemnes) opp støyproblematikken i feltet.
– Dette er i gul støysone, over en grense på 65 db. Oslo sentralbanestasjon har 70 db, og det vil være vanskelig å føre en normal samtale utenfor huset. Det er også vanskelig å lage støydemping, hevdet hun.
Konstituert teknisk sjef i Hemnes, Karl Johan Lenningsvik, mente det ikke var uvanlig med boliger i gul støysone.
– Det foretas gjerne lokale tilpasninger, det kan være ved å legge soverom i motsatt ende av støykilden, desibelmålet som er oppgitt er utendørs, forklarte han.
Lenningsvik bekreftet at bolighusene ved E6 på Bjerka har større støyproblemer enn det som forventes i Tømmerbakkmoen. Dette mente Øvermo Bruun var irrelevant ettersom man her etablere et nytt boligfelt i en støysone.
Ordfører Christine Trones (H) mente det har vært brukt svært lang tid på denne saken, og mente det var på høy tid å fatte et vedtak.
– Vi fikk saken i retur fra fylkesmannen nettopp grunnet støy. Om noen velger ikke å bygge på disse tomtene på grunn av støy er det helt greit, men nå må vi få et vedtak slik at vi får sårt tiltrengte tomter i Korgen.
Årsaken til at fylkesmannen krevde ny behandling av saken var nettopp støyforholdene. Forslaget til reguleringsplan er siden endret gjennom at tomter som var i området for næring nå er flyttet, og det er et klart skille mellom boligområdet og næringsområdet.
Ampert
Det vakte derfor reaksjoner når Sten-Oddvar Solhaug (Ap) foreslo at hele området bør åpnes for både forretninger og boligbygging.
Leder i teknisk- og miljøutvalget, Rune Trettbakk (Sp) rettet umiddelbart kraftig skyts mot Solhaug og Arbeiderpartiet.
– Saken har gått i 6 år. Ap har dessverre trenert saken flere ganger. Nå prøver dere igjen. Nå skal dere skjerpe dere slik at vi får denne saken ferdig, sa en noe indignert Trettbakk.
Trettbakk fikk kontant tilbakemelding fra Øvermo Bruun som mente at ettersom dette var første gang hun var med på å behandle saken burde det være tillatt å stille spørsmål mens Solhaug i mangel på papir ikke fremmet sitt forslag.
Andre utbyggere
Det er flere private utbyggingsplaner på tegnebrettet rundt i kommunen, både for utleie og salg. Om alle realiseres bør det etter hvert avhjelpe etterspørselen etter boliger i Hemnes.
Hemnes Boligstiftelse jobber også med planer for å sette opp totalt ni boenheter fordelt på tre bygg, to i Korgen og ett på Bjerka. Disse vil trolig bli rettet mot de som ikke er klar for å tre inn i det ordinære boligmarkedet med de finansielle behovene det krever.
Dermed ser det ut til at den boligpolitiske handlingsplanen sakte men sikkert følges opp med konkrete vedtak. Det er lite sannsynlig at disse tiltakene alene skal bidra til at den oppgitte målsetningen om 5.000 innbyggere innen 2025 nås, men kan være starten på å snu trenden.
