Per Jomar Hoel har skrevet om Klemethelleren, 25 år etter at den ble sprengt i lufta.
Det hersket full forvirring i bygda den 28. mai 1994. Det gikk rykter om at Klemethelleren var sprengt i løpet av natta. Det hele var absurd for alle, så det kunne ikke være sant. Flere tok bilen fatt og kjørte opp for å se. Det som møtte dem, var et grusomt og trist syn. Den fine tømmerbygningen foran helleren var blåst i filler, og en bit av selve helleren var forsvunnet. Det utrolige hadde skjedd. Tenk å være så full av ondskap som å gå løs på døde ting med dynamitt. De som stod foran det triste synet utpå søndagen, ristet oppgitt på hodet.
Klemethelleren
Klemethelleren var boplassen for familien til Klemet og Anna Persson fram til 1914. Da flyttet de til Vollen på Jamtjorden i Leirskaret. Bygningsmassen råtnet gradvis opp og ble revet etter hvert. Dette for å hindre at sauer og andre dyr kunne skade seg der. Men historiene om Klemet og Anna sitt liv levde videre på folkemunne.
Restaurering
På slutten av 1970-tallet tok Karl Evjen og Ole Tverå initiativ til å rekonstruere boplassen slik at folk kunne få se hvordan de hadde levd. De fikk med seg grunneieren, Ivar Tverå, og Torkil Valåmo, som var teknisk sjef i kommunen. Hugo Tverrå støttet også godt opp. Mange støttet tiltaket og hjalp til. Den 1.september 1979 inviterte Hemnes turistforening på kaffe, kamkaker og offisiell åpning. Det var svært mange til stede, og stemninga var god.
Attraksjon
Klemethelleren var åpen for alle. Den ble svært populær. Det var noe eget å oppleve grua, vannkilden, fjøset og stua. Alt i et rom med enkle stengsler mellom. Det var jo bare 70 år siden det bodde folk der. Mange tok ettermiddagskaffen på søndager ved helleren, skoleklasser fikk sin nære historie anskueliggjort, og familier og grupper var jevnlig på besøk. Ja, Tveråslekta søkte dit under et slektsstevne i 1988. Gjesteboka som lå på bordet inne der, fyltes gradvis opp.
Men, så skjedde det : Klemethelleren ble sprengt.
Forvirring
Einar Lifjell som var reindriver i fjella der, betegnet hendelsen som ei terrorhandling. Han opplevde det som et angrep på det samiske folk. De som hadde gjort jobben med restaureringen, følte det som et angrep på dem. Og de som hadde vært besøkende der, begynte å lure på om de hadde vært i veien for noen. Ingen skjønte noen ting.
Politiet der allerede dagen etter. Det ble gjort både undersøkelser og avhør, men den eller de som utførte ugjerningen, ble aldri avslørt. Etter hvert roet også snakkingen seg noe ned, men saken lå som ei mørk sky over dalen. Mange var utrygge. De følte seg ikke velkomne i dalen.
Klemetspelet
Sprengingen bare forsterket mystikken og historiene omkring livet til Anna og Klemet. Klemethelleren var ingen severdighet lenger, men på folkemunne var den levende som aldri før. Da Kjell Joar Petersen-Øverleir tok til orde for å lage et musikkspel om livet under helleren, var det som det løsnet et skred i mange. Dette var en fin måte å få kunnskapen om samisk levemåte fram igjen. Klemethelleren hadde vært som ei bru mellom fjellet og dalen. Nå kunne dette gjenskapes. På en kunstnerisk måte gjennom ord, toner og farger kunne folk ta del i de problemene som var for over 100 år siden. –Og jammen er de bra like de vi har i dag. Stig Bang har skrevet en gjennomtenkt tekst, og Spelet har fått et sterkt uttrykk gjennom Ada Einmo Jurgensen sin regi, vakkert sammenbundet med Kjell Joar sin musikk.
Klemetspelet blitt en skikkelig kulturopplevelse. Spelet med Martnasplassen og over 200 funksjonærer ønsker at de besøkende skal få en positiv opplevelse. Ca 3000 tilskuere har kommet annenhver høst til Jamtjorda og fått en unik opplevelse av norsk og samisk kultur.
Originalen får vi aldri igjen. De som lever i dag, har gjort det på sin måte.
Modell
Elever ved Korgen sentralskole har laget en modell av Klemethelleren. Den ble presentert under Arctic Race of Norway 2016 og stilt ut på selveste Kongetappen ved Hattsetra på vei opp Korgfjellet. Der står den enda. Dersom noen har lyst til å se hvordan Klemethelleren så ut, får de en viss peiling ved å ta en stopp der. Elevene har gjort en kjempejobb. Kanskje de yngre lettere kommer over sjokket bygda fikk 28.mai 1994.
Per Jomar Hoel