Umesamisk regnes som utdødd i Norge, men det jobbes med å ta tilbake språket. Nylig møttes representanter fra Sametinget med pitesamisk og umesamisk forum Hemnes.
Frank Rivojen J. Persheim var en av deltakerne, og gir oss bakgrunnen for dette møtet.
– Umesamisk språkområde og umesamisk ble tradisjonelt snakket i Rana, Hemnes og Korgen på norsk side, mens det på svensk siden ble snakket i området fra Umeälven innen Maskaure, Ståkke, Västre Kikkenjaure i Arjeplog og Arvidsjaur, Malå, Gran og Umby i Tärna på svensk side.
Regnes som utdødd
Det umesamiske språket blir regnet som det første samiske språket som ble brukt skriftlig. Det nye testamentet ble gitt ut på umesamisk så tidlig som i 1755. Den første bibelen ble utgitt på umesamisk i 1811, Tat ajles Tjalog (den hellige skriften).
– Det er viktig å huske at språkgrensene ikke er absolutte og at i grenseområdene vil man naturlig få innslag av nabospråket. Kartet viser det ikke men lulesamisk har også innslag sørover mot Rana, forteller Persheim.
Umesamisk regnes som utdødd i Norge men det jobbes med å ta tilbake språket. På UNESCOs liste over truede språk regnes umesamisk som svært alvorlig truet eller nesten utdødd. Rett før jul 2018 ble Ubmejesámien báhkuogirjjie, Umesamisk ordbok gitt ut. Dette ble tatt imot til stor applaus for de frammøtte på lanseringen i Lycksele.
«Buörrie beäjvvie. Muv namma leä Rivojen, jah månna leäb ubmejesámien»
Den 8. mai var det møte på Albertines hus mellom to representanter fra sametingets språkavdeling, Anne Britt K. Hætta og Susanne Amalie Langstrand Andersen og Pitesamisk og Umesamisk forum Hemnes. Representert fra Pitesamisk senter, Duoddara Ráfe, var daglig leder Stig Morten Kristensen og Lennart Ranberg. Hemnes Umesamiske forum var representert med Jørn Magnus Rivojen Langseth, Anne Grete Langseth, Harald Horgen, Trond Møllersen og Frank Rivojen J. Persheim Langseth.
Pitesamisk senter har tatt med umesamisk og østsamisk når de tar til orde for å få normert språkene.
– I Norge er det 6 samiske språk, sier Stig Morten Kristensen.
Det blir videre snakket om viktigheten for anerkjennelse, ikke bare fra Sametinget men også fra Stortinget. Anerkjennelse er en bekreftelse på at man faktisk eksisterer.
Etnisk kamp
Det har som regel vært snakk om tre samiske språk i Norge, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
– Dette har bidratt til en slags etnisk kamp om midler og anerkjennelse. De tre største trykker ned de tre minste. Dette har mange fått smake på, forteller Langseth.
– På svensk side ser man også dette. Når reindriftssamene nordpå ble tvangsflyttet sørover ble det straks konflikt med de samene som drev der. Det var kun de som hadde reindrift som primærnæring som fikk beholde retten til reindrifta og resten ble fratatt reindriften. Det man kan si er at det aldri var konflikter mellom noen grupper før tvangsflytting og kristningen tok til.
Misjonærene på begge sider av grensen bidro i sin tur til å undertrykke det samiske og det ble til at folk «glemte» sin samiske identitet, deriblant språket, gjennom fornorskningen og forsvenskningen.
– Man skal ikke glemme at Nazityskland hentet ideer til sin ideologi fra Uppsala i Sverige, påpeker Langseth.
Han forteller at selv om det umesamiske språket på norsk side har vært borte som talespråk er folket her fortsatt.
– Noen ord i stedsnavn finnes og enkeltord i dialektene i regionen. Dette vil vi jobbe med å rette opp. Til å begynne med skal vi ha på plass grammatikken i boks form, sier Jørn. Sluttmålet er langt fram i tid men vi vil ha et studium på høyskolenivå slik at man kan få studiepoeng på lik linje med andre språkfag. Folk skal kunne ta opp studielån om de vil for å studere språket.
Drar lasset sammen
Representantene fra Sametinget kom med innspill og veiledning til veien framover for både pitesamisk og umesamisk språk. De tok med seg innspill og tilbakemeldinger på godt og vondt og Susanne skrev ned det de skulle ta med seg tilbake.
– Vi er i en region og område der flere språk møtes. Noen vil ha hevd på områder men vi må ta inn over oss at vi må samarbeide. Det er faktisk slik for voksne som for barn som leker i en hvilken som helst sandkasse i en barnehage. Hvor du kommer fra, religion eller hudfarge spiller ingen rolle. Alle har det best om man drar lasset sammen og leker sammen. Ingen er tjent med at man skal krangle om alt. Pitesamisk skal normeres, østsamisk skal normeres og umesamisk skal normeres. Det er lenge siden det er blitt snakket umesamisk i regionen men det er begynt igjen. Hvorfor skal man lære seg språket vil sikkert en del spørre, men svaret er enkelt for meg. For mine forfedre og mine barns skyld og for min egen del. Det er en del av min identitet, forteller Frank Rivojen J. Persheim Langseth.
