Skal man sette bort sparken, eller skal man la den stå ute litt til. Skal man plante ut sommerblomstene, eller vente til neste sommer.
Våren er en forunderlig og vakker tid. Stundom er det veldig travelt, i hvertfall for måkene og andre som har vinger. Ikke før har april gitt oss noen dager med skikkelig sommerfølelse, så snur det hele om og vi lurer på hvor det ble av snøskuffa og sparken. Skiene som er satt bort er det jo greit med for de kan jo bare stå der. Men så har vi jo plantene, trærne og vårblomstene. Blomstene klarerer så vidt å stikke sine vakre hoder opp av snøen, mens de roper etter sola. Plenen som skulle stelles og rakes er jo heldigvis blitt hvit, så der fikk vi en velfortjent utsettelse av våronna.
Fuglene våre
Så har vi det med fuglene. Måkene er på plass og skriker av full hals oppe på tak og piper. Synd at urbaniseringen også nådde dem. Var liksom litt bedre da de bodde i fjæra, og helst ute på kysten. Men slik er det nå for tida. Ingen skal lenger bo ute i distriktene, så vi i tettstedene må bare ta dem vel imot og ønske dem velkommen.
Sjura, eller er det skjæra, har lenge samlet på kvist og annet trevirke for å reparere gamle hus. Noen bygger jammen nytt også. Småfuglene kvitrer og spiser litt av restene fra vinterforingen, mens trosten spankulerer og leter etter føde nede i jorda. Og så har vi jo tjelden som på sin ukloke måte legger sine egg i flomålet, og på plasser som både mennesker og dyr forstyrrer dem. Men som oftes klarer de å få ut en unge eller to.
Bærekraftig vår
Vi tobeinte kjenner også at det skjer ting i naturen. Vi må ut å kjenne og se på det som skjer. Nye lukter som vi husker fra i fjor er der igjen. Ja vi påstår også at vi kjenner igjen både herr og fru måke fra i fjor.Ute i hagene dukker det opp ting som vi mistet siste høst, uten at vi har registrert det. Så nå har vi to eller tre hagesakser, og andre småredskap. Vi setter også av våren til å dra på loppemarked og andre messer. På loppemarkedet kjøper vi igjen det vi leverte inn for et par år siden. Jo for noe slikt har vi ønsket oss lenge! Loppemarked må jo være et bærekraftig tiltak.
Båten
Og mens det vokser og gror rundt oss lurer vi på om ikke båten begynner å bli for liten. Mens den pusses og kommer på vannet, blir vi mer og mer sikker på at den er i minste laget. Gammel er den også og krever jo mye stell. Da er båtmessa i Sandnessjøen en velsignelse. Dit kan man dra og se på blanke og fine båter som er både 20 fot og 35 fot. Motorene er blitt så fine og store at de er som smykker bak på båtene. Ranværingene og andre væringer har jammen tatt hjemmet sitt med ut på kysten. At de flyter oppå betongelementer er for meg en gåte, men flyter gjør de. Joda tre soverom og bad, stue kjøkken og terrasser på her og der er sikkert greit. Men det beste må være ingen kommunale avgifter for vann og kloakk, og egne fiskeplasser rundt det hele. Vell hjemme igjen er gammelbåten stor nok og holder sikkert mange år til. Men det er jo morsomt å se hva som finnes ute på kysten.
Snart er det 17. mai med sommer og pent vær. Ja vi gleder oss og kjenner at det fortsatt kribler og er vår. Finstasen sjekkes og skjorter og bluser strykes. Til og flagget får en runde med strykejernet, og mens dette forfattes høres toner fra skolekorpset som er ute og øver på spilling og marsjering. Go vår og til lykke med 17.mai feiringen.
