Hva skjedde med oss? Å se hverandre, hvor er vårt fellesskap og hvorfor blir ulikhetene i samfunnet større og større?
Det var Partiet Rødt, SV og Arbeiderpartiet i Hemnes som sammen sto for 1. mai-arrangementet som fant sted på Jernvaren på Hemnesberget.
Frokost
Dagen ble innledet med felles frokost for de som fant veien dit. Det var også loddsalg og salg av effekter under dagens markering. Etterhvert som tiden for dagens talere nærmet seg kom det stadig flere og flere til, og da de startet var det fullt i lokalene. Jonny Johannesen fra SV ønsket alle velkommen til markeringen av dagen for deretter å ønske dagens første taler, Sven Henriksen også SV velkommen.
Aldri sove
– Det kommer ingenting inn i en lukket hånd. Vi må aldri sovne på vakt. Folk er folk, og det må vi aldri glemme. Mormor var en dame som sa mange fine ting, og det jeg har nevnt er vel kanskje så enkelt at vi må være litt greie med hverandre, innledet Sven Henriksen.
Sven Henriksen tok for seg mange av de aktuelle sakene som venstresiden i norsk politikk daglig ønsker mer og bedre fokus på. Blant annet flyktningene som han mente dagens regjering ikke ønsker velkommen til vårt land.
– Det nye ordet som har dukket opp nå er «Flyskam». Dette ordet kan kanskje brukes i Oslogryta, men for oss som bor nordpå, eller ute i distriktene så har vi allerede brukt opp vårt karbonavtrykk når vi har fløyet til Oslo. Vi trenger bedre måter å kunne bevege oss på blant annet i Nord-Norge. At billigste vei fra Mo i Rana til Alta går via Bodø og Oslo, er ikke greit.
To egne tekster leste Sven Henriksen også. Den ene het «Hva skjedde med oss» og den andre het «Å se». Begge sterke og relevante tekster som på en måte beskriver de største forskjellene på hva som skjer i dagens samfunn, både internasjonalt og nasjonalt.
Fellesskap
Eirik Sivertsen fra Arbeiderpartiet, som var neste taler, startet også med ord om flyktning situasjonen i Europa, og reflekterte over at i sitt arbeid på Stortinget nå ser 4. generasjons flyktninger i Palestina. Han snakket også om det som er hovedsaken i sin tale, nemlig fellesskap.
Han trakk her frem opprøret i 1907, hvor gruvearbeiderne i Sulis trakk ned på Langvatnet for å protestere mot arbeidsforholdene. De hadde innsett at de trengte en fagforening for å stå sterkere sammen. Arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen har klart å stå sammen og kjempe for likeverd, frihet, og likeverd.
– At det nå i 2019 viser seg at 3 av 10 nordmenn har mindre penger å betale regningene med enn for 6 år siden, og at pensjonistene for 4 år på rad får mindre å rutte med er ikke å styrke fellesskapet. Når vi samtidig vet at de rikeste i Norge får 1,5 mill. i skattelette hvert år.
– Når vår statsminister sier at vi ikke må politisere de økte forskjellene i Norge, ja da høres det som om at dette er en naturlov. Hvis vi ikke tar tak i dette, og sørger for at forskjellene mellom by og land, kvinne og mann, nye og gamle landsmenn, ja så blir det helt feil.
Klima og kraft
Klimapolitikk og kraftpolitikk ble også tatt frem i talen, og spesielt ble de nye kablene til utlandet nevnt som noe vi ikke behøver i dag. Disse kablene skal ikke bygges nå og ikke drives privat. Det skal trekkes erfaringer med de utenlandskablene som allerede er der, slik at det sikres arbeidsplasser både regionalt og lokalt vårt vakre land. Det ble trukket frem mange saker hvor ulikheten er store mellom dagens regjering og de andre partiene. Men gjennomgående var budskapet at arbeiderbevegelsen må stå sammen for å styrke fellesskapet.
Tilbake i Hemnes
Siste taler kom fra Partiet Rødt og heter Per-Gunnar Skotåm og er bla. sentralstyremedlem i Rødt. Han har sin bakgrunn fra Sulis og gruvedriften der. Han takket for å få komme tilbake til Hemnesberget igjen. Sist han var her var i august 1975! Men han har senere vært i Bleikvasslia da kampen om bevaring av arbeidsplassene der var viktig.
Han tok for seg den systematisk nedbyggingen av distriktene, og at det for kraftkommunene skjedde dramatiske endringer for kort tid siden da regjeringen endret beregningsgrunnlaget for eiendomskatt. Alle kraftkommunene fikk merke dette godt, og det går dessverre ut over tilbudene som nå kan gis ute i distriktene.
Kraftpolitikk
– Vi må ikke glemme at kraftutbyggingen i Norge ble startet av det offentlige, for å gi innbyggerne den kraft de trengte samt å bygge ut industrien for å gi arbeidsplasser. Denne utbyggingen betalte innbyggerne via skatteseddelen.Etter at den nye energiloven ble innført først på 90-tallet er vi i dag i ferd med å betale for denne utbyggingen for 5. gang. Joda det sies at kommunene får overføringer for å dekke noe av det de mister til staten, men dette er ikke overføringer, det er tilbakeføringer av det de rettmessig skal ha.
– En annen ting er at kraftselskapene og mange andre store selskaper sitter med sine hovedkontor langt vekk i fra der produksjonen foregår, og dermed går skatteinntektene dit. Dette er ikke riktig, for det alt vesentlig av verdiskapningen i Norge skapes ute i distriktene, og det bør distriktene kunne få beholde for å kunne opprettholdes og være sterke. Vi må sikre at folket i distriktene føler seg trygge og har tillit til de som styrer, først da kan man kanskje forvente at folk føler seg trygge nok til å føde flere barn.
Sammen var de som var tilstede under talene fornøyde med det de fikk høre. At venstresidene i norsk politikk snakker samme språk er det ingen tvil om. At fellesskap og tillit er stikkord som gikk igjen, ga nok mange et håp om endringer både i det politiske landskapet både ved forestående kommunevalg og ved neste stortingsvalg.
Gudstjeneste
Inne på Lapphella ble arrangementet avsluttet med en Solidaritetsgudstjeneste ledet av sokneprest Terje Halvorsen. Dette foregikk ute i det fri, og kanskje var det den kalde nordvesten som gjorde at det denne gangen bare var et lite knippe mennesker som fikk med seg dette siste arrangementet hvor kollekten gikk til flyktninger og krigsofre i Midtøsten, og da via Norsk Folkehjelp.
