Hemnes sentralskole har en kulturminneplan med plasser i nærmiljøet som vi skal ha lært om i løpet av de ti årene på skolen. Nordlands Avis er en av plassene.
En solskinnsdag i april gikk vi i 6. klasse og lærerne våre en tur ned på Hemnesberget. Vi stoppet utenfor Nordlands Avis. Læreren vår spurte om vi visste noe om det som hadde vært her, og hvordan det så ut inne i lokalet? Få av oss visste stort, eller hadde vært inne. Dermed startet vi med å finne det ut, og i denne artikkelen skal du få vite hva vi har funnet ut.
Oppstarten
av Selma Bergem og Ronja Falch Aspnes
Nordlands Avis startet 17. juni 1893. Det kostet 1 krone i halvåret i begynnelsen. Etter hvert kom den ut to ganger i uka. Nordlands Avis kom ut på lørdager. Sverige styrte i Norge da de begynte å lage Nordlands Avis, men vi hadde dansk skriftspråk. De brukte gotisk skrift i Nordlands Avis. Avisa hadde lite bilder, og mest skrift. Nordlands Avis var for hele Ranadistriktet. Hemnesberget var det største stedet, større enn Mo. Avisa ble startet fordi det var politiske meninger som folk burde lese om.
Avisens årgang
av Vilma Veiåker Sjåvik og Mathea J. Bjørnstad
Avisen hadde to forskjellige navn gjennom tiden. Den het Nordlands Avis (1893-1905) og Ranens Tidende (1905-1914), men skiftet deretter tilbake til Nordlands Avis (1915-1978).
Ved storbrannen i april 1923 stoppet utgivelsen helt fram til juni 1925. Den 14. mai 1940 kom andre verdenskrig til Hemnesberget. Hus og maskiner går atter en gang opp i røyk. De skulle egentlig begynne igjen i 1948, men så døde redaktøren og det ble utsatt. Den 9. juli 1949 kommer første nummer ut etter krigsherjingene.
Slutten
av Rebekka Olufsen
- juni 1978 sluttet de å gi ut avisa helt. Dette på grunn av konkurranse fra andre aviser, TV-er og blader. De hadde derfor dårlig inntekt. Da bedriften sluttet snakket folkene i Norge norsk og de skrev på norsk, men de beholdt den gamle skriften på tittelen ‘Nordlands Avis’. På bildene kan vi se hvordan avisa så ut på slutten, og at de bare forlot alt. Her ser dere buljong som de brukte å blande ut med varmt vann for å drikke før i tiden.
Trykkinga
av Natalie Krogh Berg og Milla Albertine Halvorsen
Trykkinga foregikk inne på Nordlands Avis. Det er 4 rom som ble brukt til trykking og laging av
aviser. Den siste redaktøren het Ragnar Aarmod Jensen, og han satt på en pult med en gang du kom inn i rommet. I rommet var det kvitteringer for bevis på at du har kjøpt abonnement. Det var også en skrivemaskin og et kamera som ble brukt fra 1900-tallet.
I rom nummer 2 er der de lagrer bokstavene. De måtte sette opp en og en bokstav for hvert ord speilvendt. I rom nummer 3 er der de trykker og kutter aviser. I kuttemaskinene kunne man kutte avisene helt rett. Trykkemaskinene var der man fikk avtrykket på avisene.
På trykkerommet var det et klesskap med jakker i fordi det ble kaldt om vinteren. Det var også et toalett der som de kunne bruke de siste årene etter krigen. I rom nummer 4 lagde de bokstavene og smeltet de sammen av bly.
Innholdet i avisa
av Tinius Kristoffersen, Kasper Øyvindsønn Smalsundmo og Magnus Danylewich
De fikk avis fra Nord Korea for å fortelle om hva som har skjedd i Nord Korea og resten av Asia. Avisa var på engelsk. De abonnerte på andre lands aviser også. Slik fikk de nyheter fra utlandet.
De skrev om folk og idrett i bygda. Journalister dro ut og intervjuet. De skrev også om ting som skulle skje på Hemnes. En mann fra partiet venstre var med og startet. De skrev en del om politikk, og folks meninger om ting. Folk fikk skrive sin mening i avisa. De hadde reklame i avisa, for eksempel fra Esso.
Livet i trykkeriet etter at avisen sluttet
av Mathilde Foss Finbog og Helmine L.K. Jacobsen
Etter at de sluttet å trykke aviser begynte de å trykke andre ting som du får høre om litt senere i teksten. Da vi var på det gamle trykkeriet der de trykket Nordlands Avis så vi mange eksempler. De hadde forlatt alt akkurat sånn som det var.
Når de holdt på med Nordlands Avis brukte de også å trykke andre ting. De hadde en liten trykkemaskin som man kunne lage små ting. Og en stor trykkemaskin man kunne lage store ting som aviser. Det var spennende og se på de forskjellige maskinene. De hadde også en liten og en stor skjærer for å skjære alle sidene rette.
Rom for rom i Nordlands Avis
av Viktor Hermann Larsen, Øyvind Finbak og Antonio Draghi Kristoffersen
I det første rommet var ett forrom. Der satt resepsjonisten som i slutten var en kjent person for oss på skolen: det var nemlig Elbjørg Gabrielsen. Der kunne man kjøpe aviser.
Det andre rommet var rommet der redaktøren satt. I rommet var det mye forskjellig. Det som er spesielt er måten de forlot bygget på når avisen ble lagt ned. Alt som de bruke sto bare der. I hyllene sto det mapper med masse papir, og på redaktørens pult lå det en vinmonopolet meny. Men i skuffen til redaktørens pult lå det en gammel 100kr lapp, en 20 krone, litt papir og en flaske Cognac. I rommet til redaktøren skrev de på en gammeldags skrivemaskin. Det de brukte den til var å skrive det de skulle ha med i avisen.
Det tredje rommet var mer et lager for blyklosser som blir brukt til å trykke avisene. Det var veldig mange hyller og skuffer fullstappet av blyklosser. Det var også en liten sort trykkemaskin for visittkort der.
Det fjerde rommet var et stort rom med en gigantisk sort trykkemaskin som er umulig å ikke legge merke til. Trykkemaskinen har så mange tannhjul og spaker at du vil bli overveldet. Maskinen bruker blyklosser som er smurt inn med sverte for å trykke bokstaver på den helt blanke avisa.
I det femte rommet var det en ganske stor maskin. Rett til høyre for døra er det en kommode med ting på og inni. Maskinen lager bly bokstaver. Når man ser inn døra er min personlige mening en litt urealistisk teori. Teorien er at det er en fot som er kuttet av en person og knivstikket pakket inn i papir. Det ser ut som den har vært der i evig tid.
Oppsummering av besøket
Det var veldig spennende å se hvordan aviser ble laget før i tiden. Klassen lagde avis i høst og solgte. Vi skrev på PC, redigerte der, satte inn bilder vi hadde tatt, og kopierte avisene med noen rene tastetrykk. Å lage avis for 126 år siden var noe helt annet. Bare det å sette sammen ordene med bokstavbrikker måtte ta uendelig lang tid. Ikke rart et årsabonnement omtrent kostet 3 dagers lønn for en arbeider da.
Nå kan vi mye om det som foregikk i bygget, som vi så ofte ser, og håper også du har lært noe av oss. Vi vil gjerne inn å utforske mer flere ganger.
Kilder: www.nb.no, Heftet «Nordlands Avis- Samlingspunkt for distriktet av Kjetil Tverrå og Helgeland museum med guiden Kåre Børli.
