Fortsatt snakkes det om ekstremvinteren i 1976. Snømengdene var enorme. Mange foreviget fenomenet, og noen av våre lesere har delt minner og bilder med oss.
Å huske en vinter fra en annen kan være vanskelig. Den ene går gjerne over i den andre, og mer sjelden er det så ekstreme mengder snø at den legger seg på minnet som noe ekstraordinært. Vinteren 76 er imidlertid en vinter som mange har minner fra. De enorme snømengdene som lavet ned den vinteren slo alle tidligere snørekorder målt lokalt siden oppstart av slike målinger.
Målestasjonen på Heggmoen
Heggmoen målestasjon ble etablert på slutten av 1800 tallet, nærmere bestemt i 1896. Her ble det foretatt målinger fram til slutten av 1996. I nøyktig hundre år ble det foretatt måling av snødybder der, og Terje Nygård har velvillig delt med Avisa Hemnes.
– Statkraft etablerte etter dette automatiske målestasjoner på Tustervatn og Varntresken som erstattet målingen på Heggmoen ved Nord-Røssvatnet. Det var også manuell målestasjon på Valla hos Jarle Andersen disse 100 årene. På denne tabellen ser vi alle målingene foretatt over 100 år, og vinteren 1976 ser vi helt klart utmerker seg. Ingen andre vintre slår denne vinteren på de hundre årene målingene ble foretatt, viser Terje Nygård.
Selv var han student i Narvik denne vinteren. Det var hans siste år på ingeniørstudiet i Narvik, og han husker at han skulle kjøre nordover til Tromsø på en avslutningsfest. Med seg i bilen hadde han flere studenter fra Rana som skulle til sine ulike studier nordpå.
– På Saltfjellet ble det stopp. Vi stod fem timer i kø i kolonnekjøring! Det var en opplevelse. Brøytekantene målte 5 meter opp i været. Det var som å stå fast i en snøtunnel eller ei sjakt. Med mange glade studenter i bilen var det da riktig så trivelig de timene vi stod i kø der, men for å rekke festen jeg skulle på måtte jeg kjøre om natta for å rekke fram i tide. Det gikk greitt å komme seg over fjellet når vi først ble sluppet gjennom. Men jeg husker at det var en opplevelse å kjøre gjennom den «snøtunnelen» over Saltfjellet.
For dårlig brøyteutstyr
Nygård forteller videre: – Det jeg husker av snøvinteren heime i Korgen, var at Martin Reinåmo måtte frese opp snøen som falt ned i veien etter at brøytebilene ikke klarte å kaste det opp. Brøyteutstyret og lastebilene var ikke av den kvalitet som idag. Arnulf Skreslett kunne fortelle meg at Rolf Bech hadde ansvaret for å brøyte veien inn til Skresletten. Han hadde bare traktor med plog og iløpet av vinteren ble Skreslettveien bare smalere og smalere. Det var også vanskelig å skaffe snøfresere til traktorer og det var ventelister for å få kjøpe disse! I Steikvasselva var det så mye sny at de hadde gravd ut en tunnel fram til gammelstua.
Nygård har en enorm bildesamling og har også fått overtatt Paul Jensen Valåmos store bildesamling her fra distriktet. Han viser på bildene:
– Som du ser av bildene her fra Rundmoen, den såkalte Ingvaldhytta, så er den helt dekt av snø. Du ser også bilde etter at snøen har begynt å tine. Personen som står på taket og måker av snøen er Lyder Rundmo. Det fortelles at etter påsken kom det nesten ikke snø. Og her er bilder tatt fra Jensen Valåmos kjøkkenvindu i Svartmarka i Korgen. Snøen ligger opp til vinduene. Han var vaktmester på skola i Korgen, og har tatt bilde av snøen i skolegården, avslutter Terje Nygård, som forøvrig har mange historier på lager.
Sein vår
Ingvar Tverå fra Leirskardalen i Korgen er også opptatt av gamle bilder og lokalhistorie og har dykket ned i samlingen sin.
– Vi bodde på Aspmoen i Korgen i 1976, så bildene mine viser snømengden der. Jeg husker jo at snøskavlene var enormt høye, snøen lå helt opp foran vinduene, og da ungene fikk ut syklene når veien i boligfeltet var blitt tørr, så lå det fortsatt snøskavler. Han har funnet fram et bilde fra 17. mai, med skolemusikken som går rundt Aspmoen, hvor vi ser at snøen fortsatt ligger.
Runa Sunniva Anbakk, opprinnelig fra Sund på Hemnes, har bidratt med noen minner fra denne vinteren: – Jeg husker at vi måtte grave oss inn i husan heime, og vi kunne gå rett inn i 2. etasje! Og kjøkkenvinduet var helt dekt av snø til påske omtrent. Jeg glemte skiene mine ved klesstativet i hagen, og de snødde selvsagt ned. Jeg fant dem igjen langt utpå våren, og da var de blitt helt rette av snøtyngden, forteller Runa Sunniva Anbakk om sine barndomsminner fra en helt spesiell vinter.
Vinter på Valla
Nils Valla har også lett fram bilder fra vinteren 1976.
– Jeg husker ikke noen helt spesiell episode fra da, men jeg husker at det var veldig vanskelig å holde gården ryddet for snø. Vi holdt på med melkeproduksjon da, og hadde bare traktor og lasteapparat som vi ryddet snø med. Fres hadde vi ikke, og det ble umulig å få all snøen oppå de høye skavlene. Men vi holdt da på med snørydding i stor stil. Takene på våningshus, fjøs og silo måtte måkes av. Vi greidde ikke over all takmåkingen, men vi gjorde så godt vi kunne for å forsøke å sikre at ikke bygningene skulle gi etter av all snømassen, forteller Valla, som også husker at barna Toril og Torgeir hadde stor glede av snøen.
– Ja, det er jo så flatt på Valla, så ungene må jo ellers gå et stykke for å finne seg akebakker. Men denne vinteren kunne familien glede seg over akebakker på gården! Vi furet på akebrett fra hustaket og ned i skavlene. Det var veldig spesielt, sier Nils Valla, som også husker at det var helt umulig med tømmerhogst den vinteren. Det var jo umulig å komme seg til skogs pga all snøen.
Påskeferie
Det kan vel da oppsummeres slik at vinteren 1976 var dominert av snøbrøyting og snøbrøyting og snømoking for de fleste voksne, mens barna kunne glede seg over de gode mulighetene for aking, lage snømenn og snøhulebygging.
Til slutt: Kos dere med snøen nå i år, i løypa, på isen eller i solveggen!
God påske! 🙂
