Vi sentraliseres, enten vi liker det eller ei. Daglig fylles media opp av historier og meninger om dette utysket. I neste øyeblikk er vi selv med på jobben. Joda, vi er oss selv nærmest – på godt og vondt.
Definisjonen på sentralisering synes også å være noe uklar. Det benyttes gjerne om arbeidsoppgaver som flyttes, men her bør det skilles mellom digitalisering og fysisk flytting av arbeidsplasser.
NRKs lisenskontor blir i all hovedsak digitalisert, en ny tidsalder tar i bruk ny teknologi. Primærnæringen har vært gjennom en slik prosess gjennom de siste 50-100 årene, der maskiner har erstattet tunge muskeljobber. Det blir færre jobber i disse næringene, men etter hvert er det få som ønsker å få fortiden tilbake. Arbeidsressursene frigjøres til nye og spennende jobber, og skaper – eller kan skape, ny vekst.
Noe helt annet er det når arbeidsplasser bare flyttes fysisk fra et sted til et annet. Både dagens og tidligere regjeringer har vært opptatt av å flytte offentlige arbeidsplasser ut av de aller mest sentrale strøk. Det har blant annet ført til mange arbeidsplasser i Rana, og når noen har forsvunnet har nye oppgaver blitt plassert på samme sted. Altså en desentralisering.
Slike jobber har ikke nødvendigvis vært lokalt forankret, tvert imot har det vært oppgaver som i realiteten tilhører storsamfunnet. Lokalt forankret er derimot våre lærere, de som skal utdanne våre unge i barne- og ungdomsskoler. For å skape levende lokalsamfunn i praksis må vi ha trygge og gode utdanningsløp for våre barn, da er lærere en faktor det er vanskelig å komme unna.
Lærere trenger utdanning for å bli gode pedagoger, for å få kunnskap de kan videreføre. På Helgeland har vi lang tradisjon på å eksportere våre unge ut av distriktet, og spesielt de som tar høyere utdanning. De må ut for å ta utdanning, få kommer dessverre tilbake. Nå foreslås det å flytte lærerutdanningen fra Nesna til Bodø, det er i realiteten et forslag om å flytte framtidige lærerkrefter ut av regionen.
Det er enkelt å kjenne at dette passer oss svært dårlig. Vi kjenner best hvor skoen trykker, og da er det helt greit å si fra. Helgeland trenger sine lærere, og da trenger Helgeland også lærerutdanning.
