Etter 29 års drift sender Leif Ragnar og Unni Grønning stafettpinnen videre, og Camilla Martinsen overtar Bjerka Camping.
Da Camilla Martinsen i fjor oppdaget at Bjerka Camping skulle selges, ble hun straks interessert.
– Jeg ble ganske gira, men også litt skeptisk. Jeg gikk litt fram og tilbake og tenkte at dette ikke var noe for meg. Jeg fant til slutt ut at jeg skulle ta sjansen, og så la jeg inn et bud.
30-åringen forteller at hun ikke helt vet hva hun har begitt seg ut på, men har fått god støtte fra de tidligere eierne.
– Jeg har pratet mye med Unni og Leif Ragnar. De har sagt at de skal hjelpe til og at det er bare å ringe, så det har vært veldig betryggende. Det er godt å ha de i bakhånd når de nå har drevet i nesten 30 år.
Camilla har jobbet i servicenæringen siden hun var 15 år, og tror denne jobben kan passe henne bra.
– Jeg er glad i å jobbe med folk og møte nye mennesker. Det å kunne glede andre gir meg så mye.
Skeptisk mann
Arbeidsoppgavene hennes vil bestå av blant annet vedlikehold, ta imot gjester, svare på spørsmål og vasking. Hun er også opptatt av å få turistene til å utforske kommunen vår.
– Jeg har veldig lyst til å få folk til å oppleve ting i kommunen, så jeg håper å få sendt de litt rundt. Jeg vil også satse mer på vinterturisme ettersom vi har vinterisolerte hytter. De håper jeg å få utnyttet mer.
Siden budet ble godtatt i august i fjor, har Camilla brukt tiden på å forberede seg til overtakelsen 1. mai.
– Jeg har vært på etableringskurs og økonomikurs, og ellers har jeg laget meg tanker om hvordan jeg skal drive. Videreutvikle litt.
Ikke alle var overbevist om at dette var det rette valget for Camilla, for i begynnelsen var mannen hennes skeptisk.
– Han liker å ha trygge forhold rundt seg, så han syntes det var litt skummelt hvis jeg plutselig ikke skulle kunne ta ut lønn. Vi har heldigvis fantastisk støtteapparat rundt oss, og familien fikk overbevist han til slutt, heldigvis. For jeg gleder meg jo veldig til dette og håper det skal gå bra, sier Camilla.
Hun legger stor vekt på hva familie har betydd i denne prosessen.
– Jeg har fått mye hjelp og støtte fra både min far, onkel Knut, Svein-Erik Hjerpbakk og Hans-Petter Skjæran. Alle de sitter i styret og har mye kunnskap innen næringsliv og det å drive egen bedrift. De er gull verdt for min del i denne sammenhengen, og det er veldig betryggende å ha gode støttespillere.
Blir fort 30 år
Leif Ragnar og Unni Grønning har hver sommer i 29 år tatt imot turister fra allslags land. De nærmest teller på hendene for å sikre seg at tallet er rett.
– Hvis vi hadde drevet i sommer hadde det blitt den 30., sier Unni.
– Det blir nok fort 30 når jeg driver og ringer hele tiden, spøker Camilla.
Unni har reflektert rundt hvordan den nye tilværelsen deres kommer til å bli.
– Jeg vet ikke hvordan det blir å ha fri en hel sommer, det er jo noe vi aldri har hatt på 30 år. Men vi skal bruke tiden på hytta og sammen med barn og barnebarn.
Hun poengterer overfor Camilla at jobben ikke nødvendigvis betyr null fritid.
– Det er ikke sånn at man ikke kan dra noen steder når man driver campingen, men vi har vært litt kontrollfriker, og har foretrukket å være veldig på pletten når det har oppstått ting. Nå kjenner vi at vi vil bruke tiden med familie, før vi blir altfor gammel. Vi har ikke den samme driven og energien til å komme på nye ting. Det kom til et punkt der det ble bra.
– Vi ser fram til at yngre krefter som kan dette med dataverdenen og sosiale medier tar over, sier Leif Ragnar.
Blir fort rastløs
Camilla har gjort seg noen tanker om tiden som venter.
– Jeg håper først og fremst å få det til å gå rundt de første årene, og bygge opp litt kapital, sier hun.
– Det er viktig å prøve og feile, og finne litt ut av det selv, legger Leif Ragnar til.
Unni sier at de har god tro på Camilla.
– Vi har fått pratet veldig mye med henne, om hva som kan forandres eller gjøres annerledes. Vi har drevet campingen fra hun la inn bud og prøver å ha den så klar som mulig til hun overtar.
De som bor på Bjerka har nok sett mye til Unni på traktorklipperen sin hver sommer, et arbeid hun har trivdes godt med ifølge henne selv. Denne delen ser også Camilla fram til.
– Jeg har lært meg selv å kjenne disse årene. Jeg blir fort rastløs og trenger variasjon. Da tror jeg det blir fint med denne jobben hvor jeg får holde på en del ute, litt kontorarbeid og å få møte folk, sier Camilla.
Døvstum italiener
I disse 29 årene har Leif Ragnar og Unni lært seg hvordan de vil ha ting, og kan gi mange gode råd til Camilla.
– Vi er opptatt av at det ser ordentlig ut, og at ansatte er utadvendte og imøtekommende, sier Unni.
Turister har kommet og gått, men enkelte kommer gjerne igjen og blir mer enn bare kunder.
– Vi har stiftet mange nye bekjentskap. Det er jo de som kommer igjen år etter år, sier Leif Ragnar.
– Vi har faktisk vært i Tyskland i 60-årsdag! Legger Unni til.
Enkelte episoder har satt seg på minnet til de to, deriblant da en døvstum italiener kom syklende.
– Han kom innom og ville låne telefonen for å ringe hjem til sin mor. Du kan tro det var utfordrende med kommunikasjonen når han var både døv og stum, men vi kommuniserte med lapper. Det var en utrolig lettet mor som tok telefonen, og ikke hadde hørt fra han på lang tid, forteller Unni.
Leif Ragnar har også minner fra tidlige år i driften.
– De første årene så vi det litt «olekt» da sigøynerne kom. Det ble det heldigvis slutt på etter hvert. Og så er det litt spesielt med franskmennene som kan engelsk, men ikke vil snakke.
Unni husker godt da en mann fra Finnland oppdaget fenomenet med flo og fjære.
– Han sto på elvebredden lenge en kveld, og så sto han jaggu der morgenen etter også. Til slutt kom han inn til resepsjonen og sa «Hei. Jag undrer på hvorfor vatnet gå upp og ned hela tiden». Det var jo flo og fjære som han aldri hadde sett før, ler Unni.
Etter mange år og opplevelser, forteller Unni at det er det positive som sitter igjen.
– Det negative har vært så lite at man ikke husker det. Det har stort sett bare vært positivt.
