En lokal novellesamling med historier om det skjøre, for i det robuste samfunnet vårt er det lett å glemme at også det skjøre har verdi.
Fakta
Navn: Hallvard Kjelen
Fra: Røssvoll
Alder: 42
Familie: Gift med Berit, har dattera Lydia
Aktuell som forfatter av novellesamlingen Skjør.
– I kveld er det lansering av deres nye bok. Spent?
– Jeg er spent, ja. Jeg er særlig spent på responsen, på om noen får noe ut av det vi har skrevet. Det er vanskelig å vite sånt på forhånd. I utgangspunktet skriver i alle fall ikke jeg med det for øye at det jeg skriver skal leses av noen andre. Det er derfor ganske merkelig å sende slike tekster ut i verden, for man vet jo aldri hvordan de virker, hvordan de blir lest. Hvis de i det hele tatt blir lest, da.
– Skjør. Hvorfor akkurat skjør?
– Vi trengte en tittel som kunne være dekkende for alle, eller i alle fall flere av fortellingene. Berit kom opp med forslaget skjør. Vi tygde litt på det, og fant ut at det var helt perfekt. I dag er det vanvittig mye snakk om at alt skal være robust. Ja, alt fra barnehagebarn til institusjoner skal være robuste. De menneskene som vi skriver om, er ikke særlig robuste. De er snarere det motsatte, altså skjøre. Det som gjerne glemmes i alt snakket om robustisitet som det så vakkert heter på «newspeak», er at også skjøre ting, skjøre mennesker, skjøre sammenhenger har en verdi. Er det nødvendigvis slik at dersom noe blir mer robust, så blir det bedre? Etter mitt syn beror den automatiske slutninga, altså at robust er det samme som godt, på ei sammenblanding av begreper.
– Hvordan har prosessen fra idé til bok vært?
– Både Berit og jeg har lenge skrevet noveller. Noen har tidligere vært publisert i tidsskrift, andre har bare blitt liggende. Så tenkte vi at vi kanskje kunne samle de novellene som vi selv liker best og gi dem ut i bokform. Selve prosessen etter at denne bestemmelsen var tatt, gikk veldig fort. Nå i april er det 21 år siden vi hadde vårt første «stevnemøte», for å bruke et litt gammelmodig ord, og i år ble vi begge 42. Slik ble bokprosjektet også ei feiring av at vi nå har vært sammen akkurat halve livet.
– Har du/dere tidligere utgitt bøker?
– Berit har tidligere gitt ut barneboka Ut av munnen, og vi har begge publisert tekster i tidsskrift og antologier tidligere. Jeg skriver for tida mest faglige tekster i forbindelse med jobben min som lærer og forsker ved Nord universitet.
– Kan vi forvente flere utgivelser fra duoen Oksfjellelv/Kjelen?
Vi har ikke noe konkret fellesprosjekt på gang akkurat nå, nei, men hvem vet? Det har jo vært ganske morsomt å jobbe i lag på denne måten.
Hallvard om Hemnes:
– Hva er aller best med Hemnes?
– Her er det vanskelig å svare originalt. Tross stygge inngrep både i tidligere tider og nå, er det fortsatt en del fin natur igjen i Hemnes, og skiterrenget er upåklagelig. Det er absolutt en kvalitet som jeg setter stor pris på.
– Hvilken Hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Alle kan fortjene en bukett en gang i blant, synes jeg. Dersom det er anledning til å dele ut flere: en bukett til alle dem som i et til tider ugjestmildt debattklima fortsatt gidder å engasjere seg i lokalpolitikken. Særlig synes jeg alle de som tør å fronte mindretallssynspunkt og som tør ytre seg kritisk til saker som «alle» er enige om, fortjener en bukett. Dersom jeg får dele ut én til, så går det en til Kai Ronny Fagerbakk.
– Du får endre en ting i Hemnes, hva?
– Jeg kan komme på mange ting, men det er vanskelig å velge ut én. For hvis man skal velge å endre én ting, bør det jo være ei endring som er skikkelig god og som kommer mange til gode. Ei sånn endring kan jeg ikke komme opp med på stående fot.
– Smul sjø eller evig snø? Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Her tror jeg rett og slett at jeg må svare at favorittplassen er huset og hagen på Nermohaugen i Bleikvasslia.
