Hyttepåsken ble ikke som planlagt for Unni og Leif Ragnar. For to uker siden brant hytta.
Unni og Leif Ragnar Grønning fra Bjerka er blant de ivrigste hyttebrukerne, de er tidvis mer på hytta enn hjemme. Påsken er den virkelige høytidsstunden, da samles storfamilien fra nær og fjern. For to uker siden skjedde det Leif Ragnar kaller katastrofen, hytta, drømmestedet, brant.
– Vi var på hytta, og dro hjem på dagstur. Vi forlot skuteren oppe ved veien slik vi pleier når vi bare er en snartur nede. Det var noen elektrikere som skulle gjøre noe på campingen, og Unni skulle besøke foreldrene på eldresenteret, forklarer han.
Vi står ved branntomta. Det er ingenting igjen, bare pipa stikker opp, og noen gjenstander synes under snøen som har lagt seg over. Tomta er fortsatt avsperret, teknikerne fra politiet har enda ikke vært og sjekket.
– De kommer først når snøen er borte, først da blir tomta frigjort. Gravemaskinen står klar til å rydde opp, sier han, og peker opp mot veien.
Glad for livet
Vi rusler noen meter rundt et hushjørne. Der sitter kona, Unni. Hun sitter foran annekset, det var nemlig ikke alt som brant, utrolig nok.
Ekteparet priser seg lykkelig, både over at ingen ble skadet og at resten av bygningsmassen ble berget.
– Brannvesenet gjorde en fantastisk innsats, og det er utrolig at uthus, anneks og lysthuset står, bare men noen små skader, sier de.
Når vi senere tar en titt rundt oppdager vi at vinduer har sprukket, takpapp har smeltet og harpiks har trukket ut av treverk. Det har vært varmt, veldig varmt. 4-5 meter oppe i et tre er bare gulvet igjen av en fuglekasse, forhåpentligvis var det ingen leieboere hjemme, der heller.
Det er 55 kilometer fra brannstasjonen og til hytta. Slik er det til de fleste hyttene, og når det begynner å brenne uten at det er noen tilstede kan det brenne i flere timer før slukking blir igangsatt.
Brannen ble oppdaget gjennom tilfeldigheter, en hyttenabo har et webkamera han sjekket. Det så ut til å være åpen varme, han lurte på om det var bål. Han kunne ikke zoome inn på bildet, om han hadde fått gjort det ville brannen blitt varslet litt tidligere. Nå ble det sendt beskjed og spørsmål, folk kjørte for å sjekke, og så gikk alarmen. Hytta var overtent.
– Det var en uvirkelig telefon å få, at hytta sto i full fyr. Vi forsto det liksom ikke helt, og da Leif Ragnar straks ville dra oppover sa jeg «ikke kjør!». Han fikk heldigvis med seg sønnen vår, Erlend, jeg ville ikke at han skulle dra alene, sier Unni ettertenksomt.
– Det var tøft å runde Sundsåsen og se at det brant. Vi kom fram samtidig som utrykningsbilen, noen minutter etter kom brannbilen med vann. Det første vi gjorde var å få ut skuterne som sto i uthuset, så startet vi fresen og begynte å frese snø for å kjøle ned de nærliggende bygningene, forteller Leif Ragnar.
Flaks i uflaks
Fra hytteveggen og til veggen på uthuset var det bare tre meter, og alle bygningene var forbundet med felles platt.
– Platten brant, og brannen spredte seg. Brannvesenet brukte motorsag og skar av platten, det berget nok uthuset. Så fikk de vann, og fikk etter hvert kontroll på brannen. I dagene før var det mye vind, denne kvelden var det helt vindstille. Vi har hatt utrolig flaks som tross alt har berget det som står igjen.
LES OGSÅ: Hyttepåske uten slokkeutstyr
Brannmannskapene bestemte seg for ikke å ta noen risiko ved utrykningen. De forventet en helt utbrent hytte, og at alle bygninger ville gå med.
– Vi brukte 53 minutter oppover, og vi ringte brøytebilen for å vite hvor den var når vi møtte den, sier Thore Rønning som kjørte brannbilen. Rønning er lokalkjent, og hyttenabo, faktisk har en rekke av brannmannskapene hytte i samme område.
En av årsakene til at det tross alt gikk så bra i tillegg til gunstige vindforhold var trolig byggekonstruksjonen.
– Veggene må ha falt innover, og torvtaket med masse snø oppå kvalte trolig flammene og forhindret brannen fra å spre seg. Bak hytta var det en stor snøfonn mot veden som står lagret, den er like fin, sier Leif Ragnar, og titter bort mot veden.
Ekteparet har drevet Bjerka Camping i 30 sesonger, om 14 dager overdras bedriften til ny eier. De er kjent for å være mye på hytta, nå var planen å bruke den enda mer.
Skal bygge ny
– Vi har fleipet med venner at om det er noe de vil oss må de komme på hytta, for det er her vi kommer til å være, sier Unni.
Brannen kommer ikke til å endre de planene.
– Vi skal ha opp ny hytte! Dette er verden fineste plass, det vet du jo! sier Unni, og vet at journalisten trolig er helt enig.
Og den fineste plassen, det er altså ved Røssvatnet, nærmere bestemt litt innenfor Steikvasselva. Som de fleste hytteeiere har de den fineste plassen.
Hytta har de eid i 20 år, og de har utvidet, pusset opp og oppgradert gjennom disse årene. Som de fleste har de samlet «hytteting», gjort det til «sin» hytte. Ingenting av det som var i hytta ble berget, ingenting.
Ekteparet Grønning greier knapt å sette ord på takknemligheten de føler overfor venner og bekjente.
– Folk er så snille! All omtanke, omsorg og hjelp vi har fått, det er neste så det er for mye, sier Unni, som ikke er helt komfortabel med å være i mottakerenden istedenfor giverenden. – Det har vært meldinger, blomster, bakverk og til og med en bobil, sier hun, og viser til bilen som står parkert like ved branntomta.
Northugs bobil
Bobilen er det Hallgeir Rabliås som eier. Han er også en av hyttenaboene, og kjørte bilen oppover slik at de skulle få et krypinn i påsken. Bilen som tidligere ble brukt av Team Northug er nå «hyttehjemmet». I tillegg har de to soverom med seks senger i annekset som ble reddet.
– Vi har også blitt tilbudt annekset til en annen hyttenabo, det er liksom ingen grenser for hjelpsomheten til folk, forteller de. For selvfølgelig skal det bli påske i år også, og med storfamilien.
– Vi kan være opptil 12-13 stykker her. Det blir mye sko i gangen da, men det går greit bare vi har regler og plikter. Vi skal nok få det til i år også, vi er jo veldig mye ute uansett, og nå ser det ut til at værgudene er med oss foran årets påske, sier de og ser mot sola som henger fint over Hjartfjellet.
– Å sitte hjemme i påsken var uansett ikke noe alternativ, slår Unni kategorisk fast.
Det er nok få hytteeiere som har flere bruksdøgn på hytta enn ekteparet.
– Mange lurer på hva vi styrer med, hvordan vi får tiden til å gå. Sannheten er at vi ikke trenger å gjøre noe. Det er rekreasjon, og vi kan være her i mange dager uten å se andre mennesker. Vi feirer både jul og andre høytider her, og barna er veldig flinke til å besøke oss, det er her vi liker å være, sier de.
Fri for påskepynt
Barnebarnet har meldt sin bekymring for at den store høna er borte, faktisk er all påskepynt borte.
–Det var ei spesiell hytte, men det er jo bare ting. Jeg tenker på hva som kunne skjedd. Vi lå på hemsen med ei luke i gulvet. Om det hadde begynt å brenne… Unni blir stille en stund, før hun fortsetter: – Det setter ting litt i perspektiv, vi har så mange ting i livet vi kan være glade for. Familien betyr så mye for meg.
Hun forteller at brannen har gjort henne enda mer forsiktig.
– Vi har en svigersønn som er brannmann, og han gjennom årene gjort oss oppmerksom og forsiktig. Jeg drar bestandig ut kontakten til kaffetrakter og slike ting, det gjorde jeg også før vi dro fra hytta den siste gangen. Når vi nå dro oppover sjekket jeg flere ganger hjemme at jeg hadde slått av og tatt ut kontakter.
De har ingen formening om årsaken til brannen, selv om de har fundert mye.
– Vi har byttet sikringsskap og inntakskabel i løpet av de siste årene. Nå håper vi at teknikerne kan finne årsaken slik at vi får svar, sier de.
Utedo
Det blir altså hyttepåske i år også. Anneks og bobil står klar for innrykk. Og morsdagsgaven kommer nå til heder og verdighet.
– Jeg pleier ikke å ønske meg noe til morsdagen, men jeg fleipet med at jeg ønsket meg et slik gammeldags utedo, men hjerte på døra. Og jammen fikk jeg det, på morsdagen kom de med det på skuterkjelken, nå får vi virkelig bruk for det.
Årets påskemeny kan imidlertid bli noe enklere enn vanlig.
– Det blir mat for alle også i år, men det kan bli litt enklere i utførelsen. Men vi har masse vann, vi har strøm og vi har kaffe, det er bare å komme på besøk! sier Unni, før hun avslutter med sitt motto: – Ta godt vare på hverandre.
