Idar Brygfjeld og Ole Jørgensen er nummer 37 og 38 i kommunen som mottar veteranmedalje, og mest sannsynlig de siste.
Ordfører Christine Trones åpnet medaljeutdelingen på Korgen omsorgssenter.
– Det er en stor glede for meg å få ønsket velkommen til denne markeringa av to medaljeutdelinger for innsats under Tysklandsbrigaden. Det er så flott at vi kan hedre de som valgte å bruke år av ungdomstiden sin til innsats for kongeriket og det landet som vi er så glade i.
Høytid
Videre presenterer hun nestkommanderende i HV-14, Ole Ivar Øverleir, og distriktssjef Bent Henriksen.
– Dette er høytid! Dette er noe jeg som distriktssjef i HV-14 alltid prioriterer øverst. Noe sent, det er jeg den første til å innrømme, men bedre sent enn aldri, sier Henriksen.
Det er to forskjellige medaljer som skal deles ut. Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, og medalje for tjeneste i Tysklandsbrigaden. Henriksen forteller om Tysklandsbrigaden, som var Norges bidrag til den allierte okkupasjonsstyrken i Tyskland etter den andre verdenskrig, og var utstasjonert i 1947 til 1953.
– Okkupasjonen skulle sikre grunnlaget for gjenoppbygging av landet. Mannskapet besto hovedsakelig av menn som var inne til førstegangstjeneste, relativt unge, fremadstormende ungdom. Etter seks måneders grunnutdanning ble de sendt til Tyskland det siste halve året.
Hver brigade besto av cirka 4.200 soldater, og til sammen har nesten 50.000 nordmenn vært innrullet i brigaden. Videre forteller Ole Ivar Øverleir om medaljene.
– Den første medaljen er Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner. Den deles ut til sivile og militært personell, som har deltatt i internasjonale operasjoner. Den andre medaljen er Tysklandsbrigadens Veteranforbunds medalje. Tildeles personale som tjenestegjorde i minst en av de tolv norske brigadene i Tyskland i 1947 til 1953.
Ole Jørgensen og Idar Brygfjeld mottok dermed to medaljer hver, og et kompendium med utfyllende informasjon om brigaden.
Tok livet av drømmen
Videre presenterer Christine Trones Per Jakob Solhaug, som forteller om arbeidet som er gjort med å finne veteranene, og å ta vare på veteranenes velferd.
– Legg merke til Per Jakobs rekke med medaljer, så skjønner man at han er en mann som har lang erfaring fra et liv i forsvar og militær, og har lang tjeneste både innenlands og utenlands, sier Trones.
Per Jakob Solhaug er født i Korgen i 1955, og flyttet til Finneidfjord i 1962.
– Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle bli verken politimester eller militær, men med en far som var utdannet til å være styrmann på broen, så ble min sjømannsdrøm og mitt ønske om å være maskinist drept i 1973. Det var før internett og mobiltelefonens tid. Da kommer min gamle far hjem til Finneidfjorden, og det var to dager til jeg skulle reise til sjøs. Vi visste ikke at han skulle komme hjem så tidlig. Han kommer ut av drosja og jeg løper opp til han og sier «om to dager reiser jeg». Så sier pappa «hvor da?». «Til den persiske gulf» sier jeg. Da så pappa på min mor og sa «Min sønn skal for f… ikke inn i noe maskinrom i den persiske gulf, i 54 varmegrader, og i tillegg er det krig der.» Så dermed ble det et liv i politiet og Forsvaret i 44 år.
Detektivarbeid
Solhaug flyttet tilbake til Hemnes når han måtte pensjonere seg åtte år for tidlig etter ei ulykke i Afghanistan. Da ble han kjent med Harald Brygfjeld.
– Vi ble enige om at det sikkert er mange veteraner i Hemnes kommune som ikke har fått den heder som de fortjener.
De gikk i gang med arbeidet med å finne ut hvem som hadde vært i Forsvaret, men på grunn av personvernregler var det lite hjelp å få fra Forsvaret selv.
– Det har vært et detektivarbeid hvor jeg har brukt mine gamle kunnskaper som politimann. Spørre folk og lese i gamle bøker. Hemnes kommune er nå kanskje den kommunen i Norge hvor vi nesten har hundre prosent dekning på at alle veteraner har fått sin medalje. Det er 38 veteraner på lista, som har vært ute på internasjonale operasjoner. Med den lille kommunen vi er, så har vi bidratt mye til internasjonale tjenester, og veteranene har gjort sitt for at vi nå lever i et land som er trygt, og at vi har den freden som vi har i dag, avslutter Solhaug.
