For enkelte ble kvinnedagen en uventet kjønnskamp. Skatteetaten krevde kjønnstesting.
Mange har sikkert hørt historien om sørafrikanske Caster Semenya, den kvinnelige friidrettsutøveren som har så mye mannlige kjønnshormoner at hun har blitt nektet å konkurrere. Den historien er kanskje til å forstå, verre er det når landbruksavløsere blir nektet skattekort fordi de ikke kan bevise godt nok hvilket kjønn de har.
På selveste kvinnedagen tok Bjørn Einar Valla ved Helgeland Landbrukstjenester med seg den nyansatte landbruksvikaren fra Tyskland med til Mo i Rana. Eneste formål var å skaffe til veie et skattekort.
Papirløs
– Dagen før var vi på politikammeret i Mosjøen og fikk et registreringsbevis for EØS-borgere. Med dette i hånd kan vi ansette folk fra EØS-området, men som alle andre trenger jo disse også skattekort og bankkonto, forklarer han.
Helgeland Landbrukstjenester skaffer avløsere til bøndene på Helgeland, bare i Hemnes utgjør dette cirka 20 årsverk.
– Den nyansatte ble avvist, han kunne ikke bevise han var mann. Det står på beviset fra politiet at han er mann, men dette var ikke godt nok, han måtte skaffe bevis fra Tyskland. Vi tuslet ut med uforrettet sak, og uten skattekort med D-nummer får han heller ikke bankkonto. Det er lønning til uka, men uten skattekort og bankkonto blir det dårlig med lønn, innser Valla.
Feil praksis
Avisa Hemnes brakte saken videre hos Skatteetaten, og der var tonen en helt annen:
Skatteetaten godkjenner politiets registreringsbevis for EØS-borgere som dokumentasjon på kjønn. Dersom det ikke ble gjort i dette tilfellet, beklager vi feilen, sier Gunn Åse Albinson, seksjonssjef i brukerkontakt i Skatteetaten.
Skatteetaten godkjenner politiets registreringsbevis for EØS-borgere som dokumentasjon på kjønn.
Hun forklarer at når utenlandske statsborgere skal ha skattekort i Norge trenger de først et identitetsnummer ? et d-nummer eller et fødselsnummer. D-nummeret har kontrollsiffer som sier hvilket kjønn personen har. For å kunne skrive ut et d-nummer må dermed Skatteetaten vite personens kjønn.
– Skatteetaten godtar mange typer dokumentasjon på kjønn, inkludert nasjonale ID-kort, pass, fødselsattest, vigselsattest, oppholdskort utstedt av EØS/ EFTA nasjonal myndighet, helsekort, personnummer med kjønnsidentifikator eller liknende, avslutter Albinson.
Dermed ble det ny runde for byråkraten hos Helgeland Landbrukstjenester.
– Nå har vi sendt over både pass og
tolkningen av regelverket, men vi fikk ikke noe svar, forklarer en oppgitt Valla.
Etter nye runder med telefon får han lovnad om at skattekort er sendt i posten, men de vil ikke opplyse om D-nummer pr. epost. Nå håper han postgangen går såpass kjapt at de rekker å opprette bankkonto før lønningen skal kjøres. Om Posten bringer ut til personer som ikke er helt registrert enda gjenstår å se.
Smittesikkert
– Hvorfor ansetter dere folk fra utlandet, er det både smittefarlig og upraktisk?
– I Hemnes har vi vært så heldig at vi har mange lokale og dyktige medarbeidere, men på resten av Helgeland har det visst seg umulig uten å rekruttere fra utlandet. Vi har strenge krav, og de ansatte sjekkes for både MRSA og svinepest, og om de er hjemme en tur på ferie må de testes på nytt før de får entre fjøset, forklarer Valla.
Helgeland Landbrukstjenester er en av de største arbeidsgiverne på Helgeland, men blir ikke så synlig ettersom de ansatte jobber spredt på de ulike gårdene i regionen.
Vanskelig å rekruttere
– Hvordan finner dere ansatte i andre land?
– Vi har en ansatt som har ansvaret for rekruttering, og som finner kvalifiserte folk. Disse blir ansatt med arbeidskontrakt, prøvetid og selvfølgelig følger vi både norske tariffer og arbeidsmiljøloven. Det medfører litt merarbeid, men for ansatte som hører hjemme innen EØS er det egentlig ganske greit, inntil denne saken, sier han.
De har også ansatte som ikke er fra EØS-området, men dette er langt mer utfordrende.
– Da må de godkjennes gjennom UDI, vår erfaring er at dette har blitt så vanskelig at vi forsøker å rekruttere innenfor EØS.
– Hvordan ville bøndene klart seg uten denne rekrutteringskanalen?
– I dag er gårdsbrukene mye større enn tidligere, jeg tror det ville blitt svært vanskelig å drive. De største brukene har i
dag faste ansatte i tillegg til eierne, avslutter Valla.