Hemnes Frivilligsentral får ny daglig leder etter ferien. Carmen Skreslett gjør seg klar mens Trine Lise Skreslett vender tilbake til sin gamle jobb.
Trine Lise Skreslett ble ansatt som daglig leder 1. august 2018, og har rukket å bli en svært synlig og aktiv sjef.
– Det er mange som har beklaget at du skal slutte etter bare ett år i jobben, hva er galt?
Trine Lise smiler, og poengterer at hun bare har vært et halvt år i jobben så langt.
Lopper i blodet
– Jeg har altfor mange lopper i blodet til denne jobben. Jeg hadde ett års permisjon, og måtte bestemme meg. Da ble det til at jeg fant ut at det blir for mye kontorarbeid og for få folk her for meg – rett og slett for mye ro for meg. Jobben er veldig interessant, men kanskje ikke den rette for meg, forklarer hun.
Under hennes ledelse har frivilligsentralen engasjert seg i flere nye ting, samt fått liv i gamle oppgaver. Hun har vært svært synlig og brukt media aktivt, både de tradisjonelle og de sosiale.
– Det kan virke som flere nå forstår hva frivilligsentralen er, har dere merket noe internt?
– Vi har tidligere hatt besøksvenner og drevet ledsagertjeneste i tillegg til å løse store og små oppgaver for de som trenger hjelp. Før har det nok først og fremst vært omsorgstjenesten som har meldt inn behov, nå merker vi at både pårørende og brukere selv tar kontakt.
Ny Skreslett
I stolen ved siden av sitter Carmen Skreslett og lytter og kommenterer. Hun ble nylig ansatt som ny daglig leder, men skal ikke overta før etter sommerferien. Ettersom de har samme etternavn er Trine Lise klar på at dette ikke er en rekruttering hun har ordnet:
– Jeg har bare tatt imot søknadene og sendt dem videre til Sigyn Bjørkheim og Øyvind Arntsen fra styret som skulle foreta intervju og komme med sine råd overfor hele styret, sier hun, og legger ikke skjul på at det er kan være en fordel med at hun kjenner den som skal ta over, og at de kan ta opplæringen over mange måneder.
– Jeg er nok litt mer introvert enn Trine Lise, så jobben passer nok meg bedre slik sett, sier Carmen Skreslett med et smil, og titter bort på den avtroppende sjefen.
Gammel i sjela
Carmen forteller om seg selv at hun er «bare» 26 år, men hevder å være gammel i sjelen. Hun har jobbet med gamlinger stort sett hele sitt voksne liv, men også vært innom sykehus og barnehage. I dag har hun en 60 prosent stilling på eldresenteret i Korgen, og selv om hun skal bytte jobb er det fortsatt omsorg det går på.
– Er det greit å si gamlingene, jeg synes ordet er så fint og respektfullt? Det er nok spesielt de eldre jeg er opptatt av, og vil hegne om. Jeg har sett hvor viktig disse handleturene som frivilligsentralen står bak er for de eldre. Det å bidra når nettverkene ikke er så solide, det kan være at pårørende bor langt unna eller at de har mistet sin partner. Folk er så travle i 2019, sier Carmen, og poengterer samtidig at hun har jo ikke hatt denne jobben enda, og må føle seg litt fram: – Veien blir til mens vi går!
Trine Lise nikker fra sjefsstolen hun enda skal ha fram mot sommerferien.
– Vi skal ha ei god opplæring, vi har jo god tid på oss, og du må forme jobben til din greie, er hennes råd.
– Trine Lise har hatt permisjon og forsvinner nå tilbake. Skal du også ha permisjon med fare for at du er borte etter ett år?
– Jeg vet ikke enda om jeg får permisjon, men jeg må innrømme at med to små jenter på 2 og 4 og en deltidsjobb med mange helgevakter frister det med en overgang til dette. Jeg ser det absolutt ikke «ulekt». Jeg kjenner Trine Lise godt, og tror det kan være trygt å ha henne i bakhånd om det røyner litt på i starten.
– Har du noen programerklæring inn i den nye jobben, er det nye ting du brenner for som skal på plass?
Carmen smiler lurt: – Jeg har nok gjort meg noen tanker om nye områder, men velger å holde det inne inntil videre.
Motto har hun imidlertid funnet, bare hun ble påminnet det: Frivillighet er prima!
