Korgværingen Aleksander Mula (25) flyttet til Trondheim å ble hekta på kickboksing.
Mula har drevet med idrett og trening hele livet. Han begynte med fotball som seksåring, og holdt på i nærmere 15 år. Da han flyttet til Trondheim for å studere i 2015 hadde han lyst til å prøve noe helt nytt.
– Ganske tilfeldig meldte jeg meg på et grunnkurs i kickboksing hos Trondheim Kickboxingklubb. Etter et par treninger var jeg hekta, sier Aleksander. Forrige helg tok han gull- og bronsemedalje på Norgescup i Oslo.
Aktivitet som livsstil
Fysisk aktivitet har vært viktig for Aleksander så lenge han kan huske. I tillegg til fotballen har
fjellturer både på sommer og vinter vært en stor del av livet til 25-åringen.
– Å være aktiv gir meg veldig mye, forteller Aleksander.
Grunnkurset i kickboksing ga mersmak. Forrige helg konkurrerte han i klassene kicklight og lettkontakt, og vant gull og bronse.
– Jeg gikk totalt fem kamper den dagen, der rundene er på 2×2 eller 3×2 minutter. Det høres kanskje ikke lenge ut, men jeg kan garantere at det er tungt! I tillegg til konkurranser er han også fast trener i klubben.
For å vinne gull er det ikke nok å trene bare én gang i uka.
– Jeg trener kickboksing mellom fire og fem ganger i uka. I tillegg prøver jeg å supplere med litt styrke og utholdenhetstrening, så det blir nok ei treningsøkt tilnærmet hver dag. Det har nok utviklet seg fra å bare være en fritidsaktivitet til å bli en livsstil!
En individuell lagidrett
– Forskjellen på fotball og kickboksing er nok at kickboksing ikke regnes som en lagidrett. På fotballbanen spiller du både for og med dine lagkamerater, men i kickboksing er alt opp til deg selv, forklarer Aleksander.
Han forteller at hvis du taper en kamp kan du (dessverre) ikke skylde på dårlig laginnsats– da har du bare deg selv å takke.
– Selv om kickboksing er en individuell idrett i kampsammenheng, så er vi allikevel en gjeng innad i klubben som fungerer som et lag. Vi forsøker å «spille hverandre god» både ved å hjelpe hverandre på trening og støtte hverandre (fra sidelinjen) under kamper, forteller den ivrige utøveren.
– Du får deg gjerne et slag eller et spark!
Aleksander forteller at konsekvensene av å gjøre feil i kickboksing er større enn i fotball.–? Det er jo tross alt kampsport, og gjør man feil er straffen gjerne å bli slått eller sparket, som selvfølgelig kan gjøre litt vondt, smiler Aleksander.
Han forteller at treningene går ut på terping på små tekniske detaljer og repetisjon av de samme bevegelsene om og om igjen, der målet er å lære og treffe rent på motstanderen med slag eller spark uten å bli truffet selv.
– Det er hele tiden snakk om veldig små marginer, og derfor opplever jeg at kickboksing er intensivt og «in the moment». Det er verken tid eller rom til å planlegge middagen midt i en kickboksing-kamp, hvis du skjønner hva jeg mener!
Aleksander forteller at han ønsker å bli så god som mulig.
– Dette er en sport man kan holde på med for evig uten å bli utlært. Dess bedre jeg blir, dess flere nye detaljer blir synlige som jeg da ønsker å forbedre, sier han. Han fremhever også hvordan kampsport er en meditativ idrett som tar sterk avstand fra vold.
– Jeg lærer både selvkontroll og blir tryggere på meg selv. Det er strengt forbudt å benytte kickboksing til å utøve vold utenfor trening, men dette har knapt vært et tema i min tid i sporten. De beste utøverne i klubben er også noen av de mest fredfulle menneskene jeg kjenner.
Sikter mot Scandinavian Open og kanskje Korgen…?
– I starten av mai skal jeg konkurrere i norgesmesterskap nede i Risør, av alle steder. Deretter sikter jeg mot Scandinavian Open på senhøsten. Der planlegger jeg å gå en såkalt merkekamp for å bli kvalifisert til å konkurrere med fullkontaktsregler. Jeg har (litt) spøkefullt sagt at jeg skal starte opp kickboksing-klubb den gangen jeg flytter tilbake til heimbygda. Jeg har jo virkelig forelsket meg i denne sporten, så når jeg er ferdig som utøver selv har jeg et definitivt ønske om å holde på som trener. Det hadde vært fint å kunne tilby ungdommen i kommunen en ny og litt annerledes sport, skulle jeg vende nesa nordover noen år fram i tid, smiler den unge kickbokseren.
