Å ha en adresse kan noen ganger være livsviktig, men fortsatt mangler mange gate- eller veinavn og nummer. I Hemnes restartes nå arbeidet, denne gangen med innbyggerhjelp.
Det er nokså nøyaktig to år siden adresseringen av hele Hemnes fikk en bråstopp i kommunestyret. Engasjementet rundt navnevalgene fra innbyggerne tok muligens både saksbehandlere og politikere litt på senga. Istedenfor enkle geografiske plasseringer ble det mange saker om skrivemåter og hvilke stedsnavn som skulle benyttes. Det ble mange klager på forslagene til navn, og sakslistene inneholdt på det verste ni ulike saker i ett og samme møte. Det endte altså med at politikerne vedtok «tilbake til start» for prosessen, og ba om at det først måtte klargjøres et reglement slik at vedtakene ble i tråd med innbyggernes ønsker, og at saken ble utsatt inntil Teknisk- og miljøutvalget (TMU) hadde foretatt en slik revidering.
Finner ikke fram
Saken har imens fått ny aktualitet, Postens sorteringsrutiner gjør nå at posten sorteres i Bodø, stort sett uten lokal kunnskap om uoffisielle adressenavn. Blålysetatene har også fått mange nye ansatte som ikke har samme ekstreme lokalkunnskap om ethvert hus i kommunen som tidligere ansatte. Avisa har fått mange henvendelser fra utålmodige adresseløse som har savnet framdrift i saken.
Nylig vedtok TMU at prosessen skulle startes opp igjen, men klok av skade ønsker de nå bred innbyggerdeltagelse i navneforslagene. På Teknisk etat finner vi en gruppe med byråkrater rundt møtebordet, de har ei lang liste med veier uten navn og nummering.
Ny teknisk sjef
– Alle fastboende prioriteres, de skal få adresse først. Det er viktig å få på plass dette for bolighus, forklarer konstituert teknisk sjef i Hemnes kommune, Karl-Johan Lenningsvik.
Lenningsvik er nylig konstituert i stillingen som teknisk sjef, han overtok 1. mars etter at Sølve Tuven gikk over i jobb i det private næringsliv. Han er allikevel godt kjent i de kommunale gangene, og rundt bordet sitter kollegaene Kenn Arne Berntzen, Kjetil Sjåvik og Trond Stien.
– Vi må begynne på nytt, og ber om innspill til navn, forklarer de, og viser fram ei liste med 22 parseller som fortsatt mangler navn.
3 av 10 uten adresse
– 70 prosent av innbyggerne i Hemnes har adresse, de resterende har såkalt matrikkeladresse, det vil si at boligen kan plasseres ved hjelp av gårds- og bruksnavn, og eventuelt festenummer.
For landet som helhet har drøyt 94 prosent en adresse, i Nordland viser oversikten fra Kartverket at 85,2 prosent så langt har en godkjent adresse. Kartverket har over flere år jobbet aktivt for å få kommunene til å ta jobben med å bytte ut matrikkeladresser med veiadresser, og har lykkes godt. For fem år siden sto 537.584 boliger uten adresse, ved siste årsskifte var antallet redusert til 142.983.
– Når vi har fått inn navneforslag vil vi sende disse over til Stedsnavntjenesten hos Språkrådet. De har rådgivende myndighet for å avgjøre skrivemåter. Om vi skal fravike deres råd må vi opprette en navnesak, forteller de, og legger til at regelverket her er i ferd med å mykes opp.
Det er «stadsnamnlova» som nå ser ut til å bli noe endret, det er ikke bare i Hemnes det har vært strid om skrivemåter, og nå får kommunene trolig retten til selv å bestemme skrivemåtene. Dermed åpnes det trolig for at for eksempel Hjerpbakken slipper å hete Jerpbakken, eller at Leirskarddalen igjen kan hete Leirskardalen, for å nevne to av stridstemaene ved forrige korsvei i adresseringen.
En vei – ett navn
Et annet stridstema var om en vei kan ha flere navn. Det kom nemlig protester mot at Parkveien mellom rådhuset og Svartebukta i Korgen skulle endre navn til Bleikvassliveien, og endre startpunkt fra rådhuset til kryss E6. Fra Svartebukta til Sjøforsen bru heter veien Sjøforsen, deretter er det i dag ingen navn på veien. På folkemunne har veien ifølge mange lokale meningsbærere blitt kalt «Sørfjillveien», samtidig er dette den nordlige enden av Villmarksveien.
– En vei kan bare ha ett navn, i noen tilfeller kan den endre navn etter et kryss. Endring av navn skaper forvirring og vansker med å finne fram for de som er ukjente, forklares det.
Når forslagene kommer tilbake fra vask hos Stednavntjenesten blir de tatt opp til politisk vurdering i TMU, der den demokratiske adresseringen forhåpentligvis kan fullføres.
– Skal ikke saken opp i kommunestyret?
– Nei, TMU har fått delegert myndighet til å fastsette veinavnene. Det finnes rom for å klage, men bare de som er berørt, og de kan klage på skrivemåten men ikke selve navnet, forklarer Lenningsvik.
De som ønsker å påvirke veinavnene bør derfor kjenne sin besøkelsestid i forkant av behandlingen istedenfor å sikte seg inn på klagebehandling. Fristen for innspill er 4. april, og byråkratene er nokså klarmeldte på at jo bedre historier som ligger bak navneforslagene, jo bedre er sjansene for at nettopp dette forslaget skal nå gjennom. En fullstendig oversikt over navnløse veier finner du på nettadressen goo.gl/2unkuW.