Anja Sofie Jakobsen og Ben Martinsen møttes for første gang på nyttårsaften. Det viste seg å være kjærlighet ved første blikk, og under to måneder senere er de lykkelig gift.
Tiden har gått fort fra paret møttes, men de har likevel rukket en hel del. Det blir fort ganske tydelig at de velger sin egen vei, og gjør ting på sin måte. Den tradisjonelle brudekjolen ble byttet ut med hettegensere. Forlovelsesringene er tatoveringer. De ble også det andre paret som ble viet av ordfører Christine Trones, etter det ble mulig for et år siden.
Møttes i brøytebilen
Anja og Ben hadde chattet litt på nett før Ben dristet seg til å invitere seg selv med på en brøytebiltur med Anja. Han var da på juleferie i Troms, hvor han opprinnelig kommer fra, og heiv seg i bilen på tur sørover natt til 31. desember.
– Jeg sendte en melding til Anja og sa at jeg måtte bare hjem og sove litt før vi kunne møtes. Hun svarte ikke, så jeg måtte styre med å finne nummeret hennes slik at jeg kunne ringe henne, og endte opp med å kjøre til Mo for å finne henne. Klokken var vel ni på morgenen da vi endelig møttes, forteller Ben.
Og da var det gjort. «Brøytebildaten» var det som skulle til, for 18 dager senere gikk Ben ned på kne.
– Vi stoppet utfor tatoveringssjappa på Finni, og så fridde han der i brøytebilen, sier Anja.
– Jeg gikk ned på kne mellom setene i bilen, og så gikk vi inn og fikk tatoveringer, legger Ben til.
Tatoveringene består av en krone på ringfingeren, i tillegg til navnet til sin partner. Ben forklarer grunnen til at det ikke ble de tradisjonelle ringene.
– Vi begge jobber i anleggsbransjen, og da kan det være upraktisk med ringer som kan sette seg fast. En tatovering kan man heller ikke miste, det er jo en fordel.
Anja hadde ingen tvil om at hun skulle si ja til det nokså bråe frieriet.
– Jeg var sikker på at det var sånn det måtte bli. Det er jo litt spesielt, da.
Spurte om lov
Anja, som er sjåfør i brøytebil og på anlegg, har hatt Ben med seg på mange turer siden de møttes. Selve vielsen fant sted 22. februar, og var en liten seremoni med kun forlovere.
– Forloveren min, Werner Håkonsen kom rett fra jobb og var i fullt arbeidsutstyr. Det var jo innmari glatt den dagen, så han holde på å strø veiene. Etterpå dro vi på Vertshuset og spiste pizza. Der trodde de ikke på at vi hadde bryllupsmiddag, ler Ben.
Selv om Anja og Bens reise er noe utradisjonell, tok Ben kontakt med Anjas far for å spørre om lov til å gifte seg med datteren hans.
– Pappa visste ikke engang om han, forteller Anja.
Ben forteller om den noe spesielle samtalen.
– Jeg har aldri møtt han før, og han tok jo ikke telefonen først, så han ringte meg opp og lurte på hvem det var. «Det er Ben» svarte jeg. Jeg fortalte at jeg var kjæresten til Anja, og at jeg helst skulle vært der og tatt han i hånda og sett han i øynene, men det får bli som det blir. «Jeg tenkte å spørre om jeg får gifte meg med Anja» sa jeg, og før han fikk tid til å svare la jeg til «Uansett hva du svarer så kommer jeg til å gifte meg med henne. Så vet du det». Han syntes det bare var tøft gjort, og at vi bare måtte kose oss.
Møttes aldri
Både Ben og Anja har barn fra tidligere forhold, og de forteller at også det har blitt vektlagt.
– Hadde ikke ungene tatt det så bra hadde vi ikke gått så fort fram, forteller Ben.
Etter hvert håper de å kjøpe et hus sammen, og drømmen er et småbruk hvor Anja kan få bruk for sin Agronomutdannelse.
– Vi ønsker å få oss et sted hvor det er god plass, og jeg merker at jeg trekkes veldig tilbake mot det å ha dyr. Jeg skal også snart ta jaktprøven, så jeg kan være med Ben på jakt.
De har begge reflektert litt over tiden før de møttes, og synes det er utrolig at veiene deres ikke har krysset hverandre før.
– Vi var jo nesten naboer en stund da vi begge bodde på Bjerka. Han bodde rett på andre siden av gata, og hagene våres var omtrent sammenhengende, men vi møttes aldri. Vi har også begge jobbet på Prix på Bjerka, men aldri samtidig, sier Anja.
De har i tillegg barn i samme barnehage, men også der ble det aldri til at de møttes i gangen under henting eller levering.
Til sommeren blir det bryllupsfest, og paret vil også der gjøre noe helt eget.
– Jeg har jo familien min langt unna, så det er bedre om vi utsetter festen slik at de får mulighet til å komme. Vi har ikke bestemt oss hvordan det blir ennå, men det må jo være noe spesielt. Kanskje noe med lastebiler. Et eller annet sprell må vi finne på hvert fall, sier Ben.
Anja og Ben har ingen planer om å slutte å være spontane og utradisjonelle.
– Vi må ta ting på sparket. Når vi planlegger blir det bare tull, avslutter Ben Martinsen.
