Hemnes kommunestyre sier ja til å investere nær en million i digitale hjelpemidler for omsorgstjenesten.
Ettersom sykesignalanleggene er defekte og de gamle analoge trygghetsalarmene slutter å fungere 1. juli i år var dette en av postene på budsjettet i desember. Flertallet stemte allikevel nei da de heller valgte å gå for budsjettforslaget fra Hemnes sosialdemokrater og Fremskrittspartiet. Dermed så det ut til at omsorgssentrene må klare seg uten signalanlegg og eldre med trygghetsalarm så ut til å stå uten alarmtjeneste etter sommeren 2019. Samtidig betydde det tommelen ned for å ta i bruk nye hjelpemidler slik som elektroniske dørlåser, digitalt tilsyn og mange andre praktiske løsninger.
I januar ble det foretatt en radikal endring i budsjettet, og da fant politikerne også rom for å investere i velferdsteknologi. I budsjettet var det foreslått å avsette et betydelig større beløp. Årsaken var at Hemnes kommune har gått sammen med Hattfjelldal, Grane og Vefsn for å oppnå et best mulig anbud. Åpningen av anbudet var i januar, og dermed var ikke tallene klare ved budsjettvedtaket.
Uenig
Da saken var oppe til behandling i kommunestyret i forrige uke valgte Per Øyvind Eriksen (Hemnes sosialdemokrater, HS), å ta æren for de reduserte kostnadene: – Dette er en sak Hemnes sosialdemokrater støtter, og jeg må rette en takk til Vidar Lenningsvik som sto så på i desember i motsetning til ordføreren.
Rådmann Amund Eriksen var kjapt ute med nok en gang forklare hvorfor kostnadene i budsjettet var kraftig redusert: – Beløpet i budsjettet var omtrentlig ettersom saken var ute på anbud. Nå er anbudet åpnet og vi har de reelle tallene.
Per Øyvind Eriksen godtok ikke forklaringen: – Rådmannen var tydelig i desember på at det var et anslag, men å bomme med 81 prosent viser at det var gjort et dårlig forarbeid.
Heller ikke Chris Erik Haugli (H) fant kritikken fra Per Øyvind Eriksen særlig treffende: – Dette er veldig bra. Det er stor sprik i anbudene, noe som viser at det hersket usikkerhet om hvilke tall som burde benyttes i budsjettet.
Tette ører
En forholdsvis het debatt ble enda hetere da Rune Trettbakk (Sp) inntok talerstolen for å gi sin mening om Per Øyvind Eriksens innlegg: – Jeg burde nok ikke sagt noe men greier ikke å la være. Dere ønsket å stoppe dette prosjektet, det bør komme skikkelig fram her, sa han med klar hentydning til budsjettmøtet i desember.
Per Øyvind Eriksen gjorde ingen forsøk på å kjøle ned temperaturen i ordvekslingen: – Rune Trettbakk må ha tette ører. Vi sa klart og tydelig fra om at det bør fremmes en sak når tallene foreligger.
Eriksen henviser her til debatten i desember, der blant annet Vidar Lenningsvik ble utsatt for sterk kritikk for å foreslå å kutte dette prosjektet fra budsjettet. Han uttalte da det Eriksen hevder, at administrasjonen fikk komme med sak når tallene er klare. Normal praksis har vært å plassere prosjekt i budsjettet som man ønsket å gjennomføre, med forventede kostnader. Dermed har administrasjonen en plan over hvilke prosjekt de skal sette inn ressursene i det kommende året. Budsjettet benyttes da som et styringsverktøy, mens de endelige tallene framkommer i regnskapet.
Savner menneskene
Tone Øvermo Bruun (HS) var opptatt av menneskene innen omsorgstjenesten: – Jeg skal ikke si så mye om digitalisering, men det står at vi sparer tid. Hva med den menneskelige faktoren?
Hun fikk støtte fra Sverre Storbæk: – Alle er positive til dette, men hva med de som trenger besøk og kontakt? Det virker som velferdsteknologi overskygger de menneskelige faktorer.
Sektorleder for Korgen omsorgstjeneste, Ragnhild Fineide, fortalte at hun var ydmyk overfor oppgavene de var satt til å løse: – I framtiden blir det færre ansatte som skal gjennomføre jobben. De nye hjelpemidlene gir mulighet for blant annet digitalt tilsyn istedenfor at noen kommer innom. Alt passer ikke for alle, noen ønsker besøk mens andre heller vil slippe å ha noen som kommer inn for å sjekke, de ønsker å klare seg selv.
Da saken kom til avstemming var det denne gangen ingen som stemte mot investeringen. Kommunen får refundert merverdiavgiften, dermed blir netto investeringskostnader på 661.280 kroner i 2019. Driftskostnadene på de nye hjelpemidlene skal dekkes innenfor det vedtatte driftsbudsjettet.
