En vag idé ble til familiebedrift da Camilla Ødegård With og Elisabeth Ødegård begynte med produksjon og salg av egen merkevare.
Luer, pannebånd, votter og sokker er foreløpig plaggene som detter av Elisabeths pinner. Med en Okstindan merkelapp, er mor og datter stolte over produktene de reklamerer for på deres Instagram-konto «Okstindan». Camilla strikker ikke selv, men forteller hvordan hun og moren samarbeider om dette felles prosjektet.
– Det hele startet med idéen om at vi måtte lage noe fra vår egen kommune. I sommer sa jeg da med mamma at vi må lage luer, med en slags Hemneslogo. Så satte jeg meg ned foran datamaskinen og prøvde å lage noe visuelt, så jeg kunne se det for meg. Det endte da opp med å bli Okstindan, mye fordi det ikke er så knyttet til et spesifikt tettsted. Vi tenkte det måtte være noe litt patriotisk, noe man kan ha på seg og tenke «yes, jeg er fra Hemnes». Stolt hemnesværing, liksom.
Elisabeth, som er en dreven strikker, satte da i gang med produksjonen. Camilla prøvde seg også på strikkepinnene, men fant fort ut at det ikke var for henne.
– Jeg er flink med håndarbeid og Camilla er flink med design og markedsføring, så da ble det jeg som sto for strikking og hekling, sier Elisabeth.
Patent
Produksjonen utviklet seg etter hvert til flere plagg, blant annet pannebånd, sokker og votter, og salget startet i desember i fjor.
– Det er noe vi trenger i denne kommunen, sommer og vinter! spøker Elisabeth.
Camilla og Elisabeth har også søkt patent, og eier nå rettighetene til Okstindan.
– Det er viktig å si at vi bare er i startfasen, og er innforstått med at det foreløpig er et minusprosjekt. Vi håper jo at det er et marked for det, både for produktet i seg selv, men også følelsen av å være en del av kommunen, sier Camilla.
Elisabeth håper at i hvert fall de som bor i kommunen ønsker å kjøpe produktet, men også at de som besøker kommunen har lyst til å ha det som en suvenir.
– Vi har jo et utvalg produkter klare, men når det gjelder farger kan kunden selv få komme med ønsker. Det blir jo litt eksklusivt, og det er ikke så mange som har det.
Vil samle kommunen
Okstindan har store planer om mer markedsføring etter hvert, og har akkurat klargjort deres egne Facebook-side.
– Vi tenker at hvis bedrifter eller foreninger har lyst til å kjøpe et sett med luer, så kan vi lage for eksempel ti blå luer. Vi har jo en tanke om å prøve å selge det inn hos bedrifter i kommunen, forteller Camilla.
– Kanskje turistforeningen vil ha noen produkter, eller politiske parti. Vi håper dette kan være en merkevare fra Hemnes, litt i tråd med Okstindan natur- og kulturpark, legger Elisabeth til.
Camilla forteller at hun er lei av stridighetene mellom tettstedene, og ønsker å se en mer samlet kommune i framtiden.
– Vi prøver å se litt framover, og håper at vi på sikt kan omtale oss som én. Det er kanskje litt flåsete og naivt, men vi ønsker å være en liten brikke i det å samle kommunen, at alle kan føle de er en del av noe i lag. Det var derfor vi prøvde å lage noe som alle kunne kjenne litt tilhørighet til.
Siden oppstart har de fått flere positive tilbakemeldinger, men forteller at dette foreløpig bare er et hobbyprosjekt.
– Vi får se hvordan dette utvikler seg, det sies jo at veien blir til mens man går. Hvis dette skulle ta av må vi kanskje få enda flere med på laget, selv om det skal sies at jeg har satt mamma litt i drift, sier Elisabeth.
Mye arbeid
Arbeidet med å lage produktene går radig, og Camilla skryter av Elisabeths produktivitet.
– Vi kan sitte å se en episode av «Brille», og i mens har mamma strikket ferdig en lue. Det som tar litt tid er å sy på merkelappene og fleeceforet inni pannebåndene.
Elisabeth er enig i at etterarbeidet tar en del tid, men vil ikke undergrave sin egen innsats.
– Det tar tid å strikke, det er ingen tvil om det. Men jeg strikker hele tiden uansett, så hvorfor ikke bruke det til noe konstruktivt. Det er begrenset hvor mange ullgensere man trenger i familien.
Ettersom Camilla har bodd på Kypros i høst, gikk de glipp av den årlige husflidmessen. De ser derimot fram til vinterfestivalen, og håper at det blir en fin arena for salg.
– Jeg har en plan om å ha fått produsert opp et solid lager til da, men håper samtidig at folk har lyst til å kjøpe underveis, forteller Elisabeth.
– Vi må bare selge oss litt, og prøve å være overalt, legger Camilla til.
Utvidelse
Om det blir et større utvalg av klær etter hvert er fremdeles uvisst, men tanken gjør at Camilla kommer på hvor idéen egentlig startet.
– For to år siden var vi på Klemetspelet, og der var det en gjeng som alle hadde samme strikkagenser, en slags Klemetspelgenser. Det var da jeg begynte å tenke tanken om en genser med Okstidanmerket på, men vi valgte å starte med noe enklere.
Tanken om en genser i produktutvalget er ikke lagt bort, og de forteller at de da kunne tenkt seg å selge både oppskrift og ferdig strikket plagg.
– Strikking har blitt utrolig populært, og når det gjelder gensere så er det et plagg det er dårlig økonomi i å selge. Det er veldig mye arbeid, og hvis man regner timespris blir en genser mange tusen, noe folk ikke har lyst til å betale. Det blir nesten et tapsprosjekt, og det er så vidt man får dekket garnkostnadene, forteller Elisabeth, og legger til at hun prøver å følge opp Camillas mange idéer.
– Det er godt å få utløp for all min kreative energi, og vi håper nå å få markert oss litt. Akkurat nå har vi ikke noe nettside, så folk må bare sende oss en melding på Instagram eller Facebook hvis de ønsker å bestille, sier Camilla.
I en tidlig fase forteller Camilla at de allerede har rukket å selge et produkt helt til Drammen.
– Det var noen som tok kontakt og sa at de ville ha en blå lue. Så den sendte vi til Drammen her om dagen.
– Så da er Hemnes kommune markedsført i Drammen også, avslutter Elisabeth.
