Det er kanskje ikke mange som følger med på Norges eliteokser, men når Norges beste okse pr dags dato kommer fra Reinåga samdrift blir temaet fort mer interessant.
Den 1. mai 2017 fødte Katinka en oksekalv. Bøndene fra Reinåga samdrift hadde fått en melding hos Geno, som driver med avlsarbeid, om at kalven var interessant, og en vevsprøve fra øret ble tatt og sendt inn. Kalven viste seg å komme gjennom det første nåløyet, og ble solgt til Geno 31. august samme året.
Flaks
Nesten to år senere får bøndene vite at oksen er Norges beste. Turid Kyllingmo er med i samdrifta, og mener det er mest flaks at nettopp deres okse fikk så gode resultater.
– Med ei god ku og en god okse kan det bli sånn, men det er mest flaks og lite vi kan gjøre for å påvirke.
Hun forteller at de har en egen avlsrådgiver som vurderer hvilke okser som skal brukes for å få best mulig avkom av hver enkelt ku.
– Det gjelder å se etter styrker og svakheter hos både ku og okse. Hvis kua har dårlig melkeproduksjon bør det velges en okse som har god melkeproduksjon i genene, slik at kalven forhåpentligvis får god nok produksjon.
Samdriften har tidligere solgt tre oksekalver til Geno, men ingen av de kom til «finalen» og kunne brukes til videre avl.
– Det er utrolig mange ting som skal klaffe for at de blir brukt i avl. De tre som ikke kom videre vet vi ikke årsaken til, men det kan for eksempel være at de hadde for dårlig tilvekst, sier Turid.
Kreative navn
I fjøset har de 160 dyr, der rundt 60 er melkekyr. I tillegg har de en egen oksefjøs med 40 dyr. Turid forteller at de gjerne ønsker en 50/50 fordeling når det gjelder kjønnet på kalvene som blir født hos dem.
– Hvis vi får mange oksekalver kan det bli dårlig plass, og da må vi selge noen. Det er for så vidt ikke et problem, da det alltid er noen som er interessert i å kjøpe.
Mens Turid prater går ku etter ku inn i melkeroboten og blir melket av en maskin som også porsjonerer ut kraftfor.
– Dit går de så ofte de vil, og mest sannsynlig fordi de har lyst på kraftfor. Det hender vi har kyr som ikke går dit, og da må vi selvfølgelig hjelpe de. Jo oftere de går og blir melket, jo høyere blir melkeproduksjonen, og noen melker opp mot 50 liter i døgnet.
De har fortsatt mamma Katinka hos seg, som nå er den tredje eldste kua de har. Hun stiller villig opp til fotografering, og Turid forteller at de alltid legger navn på kyrne som blir født.
– Jeg liker å finne kreative navn, ikke bare sånne typiske «kjerring-navn». Og så blir de ofte oppkalt etter aktuelle hendelser eller folk. Vi har for eksempel Mørk Sol som ble født dagen det var solformørkelse. Kalven hennes igjen heter Lys Sol.
Turid leter fram en liste over navnene de har valgt, og forteller videre om Fiberine som ble født da de fikk fiber, Tjæralin som kom da fjøset ble malt, Løvæ som fikk navnet sitt fordi hun var litt morsk, og Skrapæ som kom tidlig, før de fikk flyttet kua der kyrne skal være når de kalver. Enkelte navn fører til umiddelbare assosiasjoner, slik som Elg Gjerda, mens Utpomperpomppromp gir rom for spekulasjon. Hvor lenge kyrne er hos dem, avhenger av en rekke faktorer.
– Det blir ofte noe med dem etter hvert. Det kan være dårlig melkeproduksjon eller at de ikke tar kalv, og da må vi sende de. Så det er ganske strengt for å få lov å være her, ler Turid.
Avlsarbeidet
Rådgiver for Tine, Knut Arne Hagen forteller at avlsarbeidet begynte allerede etter krigen, hvor de da begynte å samle det beste fra de ulike rasene som fantes i Norge. Ut fra det ble NRF, eller Norsk rødt fe til, som er rasen overnevnte okse tilhører.
– De skulle ha godt lynne, mye melk, kalve lett og god helse, blant annet. Det er generelt ei god ku, og det har blitt større interesse for NRF i andre land nå.
Kenneth Svaleng er Geno kontakt, og kan fortelle litt om hvordan avling foregår nå.
– Kalvene skal være maks tre måneder før de blir hentet til en avlsstasjon. Der skal de vokse til og blir flyttet til videre avdelinger etter hvert. De vurderes underveis og da kan det være at noen ikke vokser godt nok og blir da slaktet.
På Geno sine sider finner man oksen fra Reinåmoen, og diverse opplysninger om den. Det står blant annet avlsverdi 35, noe Svaleng kan forklare betydningen av.
– Oksene blir vurdert ut fra en rekke kriterier, hvor de fleste ligger på en score på rundt 20. Avlsverdi 35 er derfor veldig høyt.
En annen okse med gode resultat finner man ikke lenger borte enn på Bjerka, hvor Jørgen Lillebjerka står som oppdretter på oksen med 28 i avlsverdi, og er dermed en av de beste i landet.
Hvor mange avkom en slik okse får i løpet av et liv, er for Svaleng vanskelig å si i farta, men han påpeker at det er absolutt en begrensning for å unngå innavl.
