I år er det 6. klassene ved Korgen sentralskole som tar ansvaret for markeringen av samenes nasjonaldag. I to dager har de forberedt Bidos og Gahkko som hele skolen skal få smake på.
I går var det samefolkets dag. En dag som markerer det første samlende møtet for ulike samiske organisasjoner og aktivister i Trondheim 6. februar 1917. 102 år senere samles Korgen sentralskole i skolegården for å innta et ekte samisk måltid.
På mandag startet elevene i 6A med de første forberedelsene. Det samiske brødet Gahkko skulle bakes, og elevene samlet seg på skolekjøkkenet. Tre grupper skulle lage hvert sitt brød, og Aimee Sørgård forteller hva brødet skal brukes til.
– Brødet skal være til suppen vi skal lage i morgen. Hva var det nå den suppa het? spør hun resten av gruppa, men ingen kommer på det i farten.
– Hele skolen skal spise gahkko og suppe, legger Aimee til.
High five
Deigen blir sakte men sikkert til, og etter hvert tar Aimee, Rose Berg-Hansen og Andrea Lillevold hendene fatt for å elte deigen til passelig konsistens. Det er tungt arbeid, og de byttes på jobben. Jentene forteller at de trives på skolekjøkkenet.
– Jeg baker en del hjemme. Det er artig med skolekjøkken, bedre enn matematikk hvert fall, sier Andrea. Og med seks hender i deigen gir jentene hverandre en real deig-high five.
På den andre siden av skolekjøkkenet jobber Nicolai Valla og Tuva Berg Sørensen med hver sin deig. De forteller at de har pratet en del om samenes nasjonaldag.
– Vi har sett noen videoer fra gammelt av, sier Tuva.
– De lagde bjørnegraver! Legger Nicolai til.
Kontroll
Det har blitt tirsdag, og 6B er i gang med å steke reinkjøtt til suppen som kalles Bidos. På mandag bakte også B-klassen Gahkko, så brødet ligger klart til feiringen. På den ene siden av banken står Lisbeth Buskli og Madelen Rustad-Brendmo og byttes på å steke kjøttet og å dele det i mindre biter. På motsatt side er det Elijas Kupsys som steker kjøtt, mens Elias Kvalbukt og Andreas Pinslund samarbeider om å klargjøre kjøttet.
Når elevene får spørsmål om de er glade i å lage mat svarer jentene et bestemt «Ja!». Det er uvisst om guttene hørte spørsmålet, eller om de bevisst valgte å ikke svare. Det virker likevel som om hele gjengen trives og har full kontroll. Lisbeth forteller hva de er i gang med.
– I dag skal vi gjøre alt klart til i morgen, da skal vi servere maten til resten av skolen.
Tradisjon
Lærer Per-Arne Skreslett forteller at dette ikke er første gangen trinnet har ansvar for å markere nasjonaldagen.
– Dette er vel andre eller tredje gangen 6. klassen laget mat til samefolkets dag. Det er 6. klassen som har skolekjøkken, så det er naturlig at det blir de som får oppgaven.
I år har de visstnok lært av fjorårets opplegg.
– Vi serverer suppen i en kopp, og fjor ba vi alle ta med seg egne kopper. Heldigvis hadde vi pappkopper liggende, for det var omtrent ingen som husket å ta med seg egen kopp, forteller Per-Arne.
I tillegg til matlagingen har 6. klassen satt seg inn i den samiske kulturen på andre måter også.
– Vi har sett et program om en gutt som bytter liv med en samisk gutt, sier Madelen.
– Serien heter «Hvis jeg var deg», sier Lisbeth, og gjengen forteller om at gutten fikk prøve seg på både lassokasting og å spise blodmat.
Andreas beveger seg over på løkkutting, og får god instruksjon hos Per-Arne. Senere på dagen skal klassene til med grønnsakene, og suppen blir satt på kok, snart klar til å mette 221 sultne mager.
Gratulerer med dagen
Onsdag klokken 10.45 trekker flere og flere unger ut i skolegården. En lang kø går i retning mat, mens noen allerede er ferdige med sin porsjon. En del står og varmer seg rundt bålpannen, blant annet Lisbeth Buskli, Lea Skreslett og Emilie Olderskog.
– Det var vi som ordnet med bålet, sier de.
Ole Emil Bjørkås Tuven og Thomas Nermark vurderer om suppen var like god som i fjor, da det var de som gikk i 6. klassen og sto for matlagingen.
– Vi lagde det samme i fjor. Maten var veldig god, er de enige om.
Men var den like god i år?
– Like god i år ja, sier de, selv om en lav stemme spøker om at den var litt bedre i fjor.
Alle som blir spurt er fornøyde med maten, og det ryktes at enkelte forsynte seg både to og tre ganger. Det samiske flagget ble bestilt for noen dager siden, men kom ikke fram i tide. Neste år kan de derimot se fram til en feiring med både flagg og mat.
