På Hauknes kan du fra E6 se et stort bygg som det står «LHL» på. Til vanlig kjører du kanskje rett forbi, men innenfor veggene er det full aktivitet mandag til torsdag.
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har drevet med kurs og aktiviteter i en årrekke, og har et solid oppmøte på samtlige kurs. Det store bygget har et rom for alt, og når journalisten ankommer da klokken nærmer seg ni på morgenen, er det aktivitet i samtlige rom.
Treskjæring
Geir Gullesen er instruktør i treskjæring, og forteller at han selv tok sitt første kurs i 1994.
– Etter å ha tatt kurset her tok jeg etter hvert mer utdanning innen faget, og ble ganske fort ansatt som lærer.
I treskjæringsrommet står en håndfull mennesker og skjærer ut avanserte mønster i tre. Noen nybegynnere, andre mer erfarne.
– Her får de låne alt av utstyr, forteller Geir.
Kurset er åpent for alle, og de setter pris på å få folk fra Hemnes med. Gjennomsnittsalderen er relativt høy, men det har ikke hindret Teodor Tuven i å komme tilbake år etter år.
– Det var Eilif Lillemo som dro meg med hit for 4-5 år siden, og siden har jeg vært her, forteller Teodor, som legger til at han gjerne hadde sett at flere yngre folk deltok.
Teodor er en dreven treskjærer og holder nå på med et kaminur. Han er ikke i tvil om hvorfor han velger å bruke tiden sin her.
– Det er et bra miljø her. Vi kommer nok igjen fordi det er så trivelig å være her.
Svein Arne Fredriksen, som holder på med sin tiende kiste, er helt enig.
– Det blir ikke det samme å sitte hjemme i kjelleren.
Han begynte å delta på kursene på slutten av 90-tallet.
– Jeg går igjen her, men det er jo veldig sosialt. Flinke lærere.
Qigong
Torbjørn Smørvik er formann, og kan fortelle mer om kursene til LHL.
– På tirsdag og torsdag er det gjerne mellom 16 og 20 stykker her. På skinn- og lærarbeidkurset på tirsdager er det helt fullt, der skal vi kanskje begynne å kjøre to kurs.
Torbjørn forteller at det kjøres to kurs hver høst og to kurs etter nyttår, hvor hvert kurs er på seks uker. Han har vært formann i en god del år, og har selv gått alle kursene.
– Jeg anbefaler å prøve Qigong, det er noe kinesiske greier som handler om kroppsbeherskelse.
Torbjørn tør ikke si alt for mye om hvordan Qigong fungerer, men et lite googlesøk viser at det handler om puste- og bevegelsesteknikker som skal styrke kroppens egne selvhelbredende egenskaper.
LHL har også et trimrom hvor det er aktivitet tre ganger på mandager og to ganger på onsdager.
– Da settes det på en CD som er et opplegg beregnet for folk med for eksempel kols og hjerteproblemer. Vi har også vanntrim i varmebassenget på Mo.
Sosialt
Kursene begynte allerede på 80-tallet, men da i et annet bygg. Det nåværende bygget ble kjøpt på slutten av 80-tallet, og Torbjørn sier at alle er velkomne.
– Kom som du er, her trenger du ikke å kunne noe før du deltar. Man trenger heller ikke være medlem, men da må man betale litt mer.
Han forteller at mange som er her har mistet partneren sin, og bruker kursene for å komme seg ut og i gang igjen.
– De sier gjerne at de er ikke her for å lage mest mulig, men for det sosiale. Mange som er her nå har vært her i 10-15 år. Alderen strekker seg fra 20 år til 89, og vi har ingen aldersgrense. Det er gjerne mange unge på knivmaking.
Torbjørn har nå planer om et friår, hvor han skal bruke tiden på å roe ned litt. Da vil Lena Karin Flatås overta som formann.
– Det er bra vi har fått flere damer inn. Nå er det fire damer i det nye styret, så det er fin kjønnsfordeling.
Karveskurd
I underetasjen er det også aktivitet i samtlige rom. Alt man kan tenke seg av maskiner og utstyr står klart når Helge Kråkstad gir en omvisning. Helge er instruktør i sveip og karveskurd, og forklarer hva det innebærer. Han finner fram et avlangt og veldig tynt stykke tre, og forklarer at det kalles sveip.
– Den legges i vann slik at den lettere kan formes. Så skjærer man ut et mønster på den, og det er det som kalles karveskurd.
For en journalist med lite kunnskap om temaet ser den åpenbare forskjellen på treskjæring og karveskurd ut til å være blant annet størrelsen på utskjæringen. Mens treskjæring gjerne går ut på å forme hele trestykket, er karveskurd kun et lite og detaljert mønster på det som ender opp med å bli en boks eller en kaketine.
– Det har vært mange fra Hemnes kommune på kurs gjennom tidene. Ett kurs kan være på 30 eller 60 timer, og da er man ganske fri til å fordele timene slik det måtte passe, sier Helge.
Tre menn sitter og holder på med karveskurd, og blant dem er Eilif Lillemo fra Bleikvasslia. Da jeg forteller at jeg har noe av hans arbeid hjemme, blir han ikke overrasket.
– Ja det er vel spredt litt rundt omkring nå. Det gjelder å gi det bort som gaver eller premier. Da det var kurs på Hemnesberget for noen år siden kom det både japanere og australiere og kjøpte, så nå er det vel rundt om i hele verden.
