Da kortspillet bridge inntok skolene i Hemnes protesterte elevene mot obligatorisk friminutt. Tankesport har fått et kraftig oppsving gjennom Magnus Carlsen og sjakk, nå kommer kortene også.
Det er 6. og 7. klassene i kommunen som nå blir tilført kunnskap om hva en kortstokk kan benyttes til. For mange går rullegardinen ned når ordet «bridge» uttales, det hevdes at det er både vanskelig og kjedelig – mest for gamlinger. Skal vi tro elevene ved Korgen sentralskole er det tvert imot, kjempemorsomt og spennende.
De fleste vet at verdens beste sjakkspiller er norsk. Langt færre har fått med seg at norske bridgespillere også er i verdenstoppen, og det over mange tiår. Rekrutteringen har allikevel ikke vært all verden, og den lokale bridgeklubben har gradvis fått færre og færre medlemmer. Så få at de har blitt for få for å gjennomføre klubbkveldene.
Sviktende rekruttering
Bjørn Hatten fra Korgen brenner for sporten, og har tidligere holdt flere kurs for nybegynnere. Nå har han fått drahjelp fra Rana. Der finnes nemlig ett av de mest aktive miljøene i landet, og de har vært nyskapende for å få nye generasjoner til å ta i bruk kortstokken.
Kurt-Ove Thomassen fra Båsmo BK forteller at også der har de sett behovet for å rekruttere, og de har kjørt et opplegg i skolene i Rana med stor suksess.
– Vi har fått 400.000 i statsstøtte til et prosjekt som skal dekke hele Helgeland. Etter å ha kjørt dette i Rana har vi allerede fått Norges største juniorklubb med 43 medlemmer. Vi har også kommet oss i gang i Mosjøen, Sandnessjøen og Sømna, sier han.
Vi er i Blackboxen på Korgen sentralskole, før lunsj er det 7. klassene som får stifte bekjentskap med bridgeterminologien, etterpå er det 6. klassene sin tur. Rundt de sju bordene sitter konsentrerte elever, sammen med hver sin instruktur.
Pizza og brus
– Vi var på Hemnesberget tidligere i uka, det gikk kjempebra. Jeg har blitt kontaktet i etterkant av flere som ønsker å komme til Mo for å delta på oppstartskveld 11. mars. Der blir det masse kortspilling og vi serverer pizza og brus. Vi håper at mange blir med også fra de andre tettstedene.
Målet er at alle skoler skal få besøk, og allerede dagen etterpå er det Finneidfjord sin tur.
I lokalet er det for anledningen satt opp bord, det er fire spillere på hvert bord, samt en instruktør. Vi ankommer noen minutter etter skolestart, og allerede sitter elevene og spiller kort.
– Hvordan kan de spille allerede, bridge har vel nokså mange regler?
– Vi har et opplegg med minst mulig teori og mest mulig spilling. Vi har instruktører på alle bord, og alle som er med på dette stiller opp på dugnad. Så langt har vi hatt 70 frivillige involvert, og 1.600 unge har fått tilbudet. Av disse har 300 vært innom klubbkveldene på kveldstid. Det synes vi er veldig bra, da kan de finne ut litt mer om dette er noe de har lyst til å satse mer på.
Lynbridge
Spillerne får noen enkle regler å forholde seg til, og etter hvert får de litt flere regler.
– Vi kaller det lynbridge, det gjør dem i stand til å komme kjapt i gang uten den vanlige meldeprosessen. De får med seg hver sin kortstokk som også inneholder reglene, det gir en grei start, forklarer Thomassen.
Og greit, det ser det faktisk ut til at det går. Spillet går som smurt ved bordene. En del poeng forsvinner, men prøve og feile-metoden fungerer godt. Neste gang husker spilleren at også en spar 2 kan gi stikk, når de andre er fri for sorten. Instruktørene står så absolutt ikke klar med pekefingeren, det er vennlig, småhumrende, påminnelser om hva Kurt-Ove skrev på whiteboardtavla.
Lav terskel
Bridge går kort forklart ut på at 52 kort fordeles mellom de fire spillerne. To og to er på lag og danner en allianse. Reglene er slik at det ikke er noen fordel å få gode kort, man blir belønnet ut fra hvordan man forvalter «rikdommen». I lynbridge er det en tabell som viser hvor mange stikk dere bør ta, får dere flere enn forventet vinner ditt lag. Det hele er nesten sjokkerende enkelt å komme i gang med, i alle fall ble journalisten overrasket ettersom han er en avdanket bridgespiller selv.
En del viktige poeng ble ganske så kjapt lært, om din makker legger på kongen i fargen er det dumt om du stikker over med esset. Og kanskje var fargen makkeren spilte en invitt, og vil ha fargen spilt om du vinner et stikk.
– Vi har spillere som begynte i januar og som nå spiller fast i «voksenklubben». Dagens unge er så tøffe, de er ikke redde for å komme sist. Vi har også et handikappsystem, omtrent som i sjakk. Det betyr at de beste starter på minus. Nylig hadde vi en debutant som vant klubbkvelden, han spilte veldig bra. Vi har premiering av handikapp hver kveld i tillegg til den ordinære rekkefølgen, forteller Thomassen.
Han forteller varmt om miljøet, på Mo er den yngste spilleren 8 år og den eldste 94, og de spiller hver uke.
– Dette er en sport du kan holde på med hele livet. Her er ingen generasjonskløft, vi kjører også voksenkurs der foreldrene kan komme. Får vi foreldre og barn til å spille sammen er mye gjort.
Instruktøren reklamerer heftig for sportens viktighet, han forteller om en undersøkelse i USA som viste at bridgespillende unge styrket resultatene i skolen med 18 prosent, og at det ikke bare er i matematikken man drar nytte av kunnskapen.
Godt mottatt
Tiden flyr, det blir friminutt og elevene skal ut. Kommentarene sitter løst.
– Å, det er mye morsommere å sitte her! er en gjeng enige om i det de rusler ut.
– Jeg har lyst å gjøre dette hele dagen, sier en annen, og legger planer for å ta en overgang til 6. klasse etter lunsj.
I pausen får instruktørene nye instrukser, de diskuterer strategi videre.
– Har ungdommen spilt kort før, eller har kortstokken blitt erstattet av mer moderne spill?
Instruktørkorpset er unisont enige: – Mange av disse har spilt kort før, og de spiller gjerne i friminuttene. Det virker som det spilles mye kort på hyttene rundt i kommunen også.
Kurt-Ove forteller at før var det vanskelig å nå inn i skolen uten at de hadde en bridgespiller på innsiden, slik er det ikke lenger.
– Ikke en eneste skole har vært negativ, det har tydeligvis skjedd en holdningsendring.
Pausen er over, inn siver forventningsfulle spillere. Nå skal de lære litt mer, himmelretninger, spillefører, kontrakt, honnørpoeng og blindemann er nye ord for de fleste. Det tar ikke mange minutter, så spiller de igjen, fremmedord eller ikke, det var jo enkelt!
Vel, litt forvirring blir det naturligvis, instruktørene lar spillerne selv finne ut at de glemte noen vesentlige ting. Det læres, konkurranseinstinktet hjelper å huske hvordan og hvorfor.
Klokka tikker ubønnhørlig mot lunsj, kurset er straks over. Hver spiller får sin kortstokk og invitasjon til å komme til klubbkveld i juniorklubben.
Gratis
– Vi har bestemt at de unge ikke skal betale for å være i klubben, verken for å spille eller for pizza og brus. De må betale en årsavgift på 50 kroner for at vi skal bli godkjent som klubb, sier Thomassen.
Han forteller de unge om at juniorklubben også reiser på turer, I fjor deltok de på sommerkurs i Drammen, men han frister også med turer på Helgeland for de som er interessert.
En kjapp runde i lokalet for å høre om dette frister til mer gir helt entydige svar.
– Jeg skal hjem og lære opp mamma! sier en, en annen skal bli proff.
Gnisten til en ny hobby ble tent hos mange. Bjørn Hatten var sammen med sønnen Lars Tore instruktører. De håper at dette kan være med på å rekruttere nye spillere, og få i gang den lokale klubben igjen.
– Vi håper at de som er interessert tar kontakt med oss, og det gjelder selvsagt også voksne. Vi kan arrangere nye kurs, både for nybegynnere eller som oppfriskning for de mange som har vært borti spillet før. Om interessen er stor nok starter vi også opp en juniorklubb her, lover Bjørn Hatten.