Skolestruktur må sees i sammenheng med demografi. Men bør den ikke også sees i sammenheng med befolkningsutvikling?
Som en av mange kommuner opplever Hemnes kommune utfordringer med økonomi og demografi. Steiner snues, og omstillingsprosesser settes i gang. Administrasjonen skal ha skryt for jobben som gjøres med å omstille seg inn i trangere rammer, men mange mener at man må ta hardere grep – man må endre strukturene.
Ja, man må nok det. Man må forberede seg på en tid hvor det blir stadig flere eldre, samtidig som det blir stadig færre yngre mennesker i kommunen.
Men hvordan skal man gjøre dette? Når dette diskuteres ender mange opp med å ville endre skolestruktur. Enhetsleder skole har tidligere foreslått å legge ned Bjerka skole, mens ordførerkandidat Mette Varem fra AP drodler rundt reiseavstandene mellom Bjerka/Finni og Korgen/Hemnes i sitt leserinnlegg i oktober i fjor. Det er vanskelig å lese det som noe annet enn at hun mener det er uproblematisk å transportere elevene fra Bjerka/Finni til Korgen/Hemnes for å ha sin skolegang der.
Men hva vil skolenedleggelser gjøre med tettstedene Bjerka og Finni? At skoler på små steder legges ned er ikke uvanlig, og følgene er dokumentert: Færre aktiviteter til barn og ungdom, nedlagte idrettslag og fraflytting – som igjen fører til enda færre aktiviteter til barn og ungdom og mer fraflytting. En ond sirkel man ikke vil havne i.
Apropos fraflytting… Det har vært nedgang i folketallet i Hemnes. Antall innbyggere i kommunen har gått fra 5119 i 1970 til 4501 i 2019. 619 færre mennesker bor i Hemnes nå enn for 50 år siden.
Den interessante øvelsen kommer når man ser litt inn i tallene. Hvordan har befolkningen i Hemnes endret seg? Til det er det fint å bruke statistikk fra SSB over innbyggere i grunnkretser (tabell 04317). Slår man dem sammen til skolekretser/valgkretser får man et inntrykk av hvordan bygdene i Hemnes har utviklet seg de siste 50 årene.
Som man ser av grafene er det to skolekretser i Hemnes som har økt folketallet de siste 50 årene: Finneidfjord og Bjerka. Samtidig som folketallet i disse skolekretsene har økt med 220 personer har folketallet i resten av kommunen gått ned med 839 personer.
Det er altså to skolekretser i kommunen hvor det er en stigende trend i folketallet. De samme to skolekretsene som er truet av skolenedleggelse.
Det kan godt være at man må gjøre endringer i skolestrukturen. Man må se på smarte løsninger, man må se om man kan gjøre grep uten at det går ut over bolyst, ut over folketall og ut over befolkningen på tettstedene, en befolkning som tross alt er det kommunen skal leve for og av.
Hva gir bolyst på Bjerka og Finneidfjord? Hva er det som gir folk lyst til å bo der? Hvordan kan vi få enda flere til å flytte dit?
Hva kan gjøre at befolkningsveksten stopper opp? Hvilke grep er det som kan gjøre at folk velger å ikke flytte til Bjerka og Finneidfjord, men kanskje i stedet velger en annen kommune?
Ingen kan gi eksakte svar på disse spørsmålene. Men man kan tro noe. Man kan tro noe basert på fellesnevnerne Bjerka og Finneidfjord har: Det er to kompakte tettsteder. Begge ligger i perfekt pendleravstand til Mo i Rana, begge har skole og barnehage i sentrum, lett tilgjengelig for de fleste innbyggerne. Begge er fine steder å bo for småbarnsfamilier.
Man både kan og må diskutere strukturendringer i Hemnes, men det må nok gjøres i alle sektorer – ikke bare skole slik det i stor grad har vært til nå. Men man må klare å ha flere tanker i hodet samtidig, man kan for eksempel ikke bare se på demografi, man må også se på befolkningsutvikling og bolyst.
Det verste Hemnes kommune kan gjøre nå er å ta raske, lite gjennomtenkte beslutninger som stopper befolkningsveksten på de tettstedene som faktisk har vekst. Det er noe Hemnes kommune ikke har råd til – det kan fort være å spare seg til fant.
Chris Erik Haugli
Bjerkaværing
