Vikinglaget er få måneder gammelt, men har allerede rukket å sy egne drakter og ha midtvintergilde.
Det var på vikingmarkedet på bygdetunet på Bjerka i sommer at idéen først oppstod. Sesselja Lind Vilhjálmsdóttir hadde bodd her et år, men følte et behov for å skape nye bekjentskaper. Interessen for vikingtiden har for Sesselja vært tilstede siden barndommen, og på vikingmarkedet luftet hun tanken om å starte opp eget lag.
Interesser
I september tok hun det første steget, og gjorde som man gjør i det moderne samfunn; startet en facebook-gruppe. Hun inviterte alle hun trodde muligens kunne være interesserte, og fikk god respons. 30 medlemmer endte tallet på, og fire av de har villig samlet seg for å prate om de siste månedene.
Grete Julie Lerdalen har møtt opp med sin datter Nora, og forteller at hele familien er med i Ravn vikinglag.
– For meg har det handlet om å ta vare på gamle tradisjoner, både når det gjelder mat og håndverk. Det er noe jeg lærte fra jeg var liten, og alltid har vært opptatt av. Det var på vikingmarkedet jeg fikk nyss om at det faktisk var flere som meg her. Jeg har altså sittet her oppe i 20 år, og savnet andre med historisk interesse, og interesse for å kikke litt bakover i tid.
Grete forteller at hun satte pris på å endelig få sitte sammen med andre og «nerde litt», som hun sier.
– Det er jo kjempegøy å rekonstruere klær, sy drakter og forhåpentligvis etter hvert litt utstyr også.
For Wenche Breimo var det håndverkstradisjoner som sto høyest.
– Jeg ville lære mer om ulike håndverkstradisjoner, og har en stor interesse for gammelt håndverk. De var veldig dyktige i den tida, og det har vært veldig artig å lage mat, sy klær og lage brosjer til gildet. Det er jo både damer og menn med i laget, så det er mange ulike typer håndverk som er aktuelle og interessante for oss å holde på med.
Geografisk spredning
Grete nevner både skinn, bein, horn og tre som potensielle materialer.
– Jeg har utforsket mest rundt år null, så det blir jo litt tidligere enn vikingtida. Vi spenner oss jo i grunn godt over tusen år i tid når det gjelder interessefelt, men det gjør jo samtidig at vi blir såpass breie og har mer å lære og snakke om. Da er det morsomt å sitte og se hvordan ting henger sammen og hvordan utviklingen har vært.
Siden september har enkelte falt av lasset, mens like mange har hoppet på, og blitt nytt medlem. Wenche forteller om stor geografisk spredning når det gjelder medlemmene.
– Det er ikke sånn at alle er fra Bjerka og Finneidfjorden. Vi har til og med folk fra Rana, og generelt er folk fra litt forskjellige plasser.
Allerede i oktober ble gjengen enige om at de måtte ha midtvintergilde. Tanken om å sy egne drakter kom også snikende, og fort ble målet at klærne skulle være brukende til gilde.
– Det ble bestilt stoff for 22.000 kroner, og da skal det sies at vi fikk mange tusen i rabatt. Det var kun et par i vikinglaget som hadde drakter fra før, og som ikke var med på bestillingen.
Misforståelser
Laget tar få snarveier når det gjelder å gjøre som vikingene, og har brukt mye tid på å finne kvalitetsmaterialer.
– Det er veldig stas å ha sydd drakten selv, men vi har jo jukset litt da. Jeg har for eksempel sydd innersømmene med maskin, men det er det jo ingen som ser. Det er ikke sånn at vi går og dømmer folk hvis de tar snarveier, sier Grete.
– Nei, vi er ikke noe draktpoliti som går og sjekker sømmene. Målet er at vi skal ha det trivelig, sier Sesselja.
Wenche har med seg litt av sitt prosjekt, et bånd som skal brukes som belte. Hun viser båndet som er under produksjon, med en rekke brikker hengende fast i trådene.
– Jeg bruker vanlig ulltråd, og så har vi disse brikkene som settes i et system, og det blir som en vev.
Grete forteller at det ofte er mange misforståelser om hva de egentlig holder på med i vikinglaget, og lar seg spesielt irritere over enkelte kommentarer.
– Jeg liker ikke når folk kaller draktene for kostymer. Det er jo klærne de gikk med på den tiden, og vi bruker veldig mye tid på å lage fine drakter. For meg er dette like viktig som en bunad, og den koster også like mye. Det er også folk som tror vi driver med rollespill, men det er overhode ikke det dette handler om.
Midtvintergilde
Forrige lørdag ble det altså midtvintergilde, og deltakerne møtte opp i egne drakter, så langt som de var kommet. Mat ble det også, og Grete leser opp en nærmest uendelig liste over hva som sto på menyen.
– Vi visste det ble mye kjøtt, det var over ett kilo kjøtt pr mann. Vi hadde fordelt matlagingen slik at alle tok med litt, og lagde det de selv hadde lyst til. Og vi er veldig fornøyde med at alt utenom det alkoholfrie ølet var laget fra bunnen av.
Gjengen forteller at det var naturligvis mer utfordrende å lage denne typen mat, da de hverken hadde gjær eller sukker på den tiden.
– Vi lagde festmat, ikke hverdagsmat. Og vi brukte råvarer som var vanlig på den tiden. Det eneste vi angrer på er at vi spiste før vi hadde leker, for samtlige spiste så mye at de ikke greide å røre seg, ler Sesselja.
Sang ble det også, men i følge Sesselja er det ikke godt å si om sangene stammer fra vikingtiden.
– Det finnes ikke sanger som man vet er fra vikingtiden, så det blir litt gjetting og synsing. Vi hadde også noen instrument, en slags leirefløyte, en type gitar, trommer og munnharpe.
Laget, som ligger under Hemnes museumslag, har allerede satt i gang tankeprosessen om kommende arrangement, og ser på muligheten til å ha gilde litt oftere.
– Vi vurderer å ha gilde fire ganger i året. Og så har vi et mål om å få et større og bedre marked til sommeren, avslutter Wenche Breimo.