Hva er med og ikke med, og hvor fører det oss? Det har vært mye forvirring og mange spørsmål rundt budsjettet i Hemnes.
Vidar Lenningsvik fra Hemnes Sosialdemokrater var en av arkitektene bak forslaget som ble vedtatt i desember. Etter at varselklokkene om konsekvensene av vedtaket begynte å ringe tok han initiativ for en rask budsjettregulering.
I forkant av «omkampen» sendte han en rekke spørsmål til rådmannen for å få bedre innsikt i både det opprinnelige budsjettforslaget og konsekvenser. Rådmann Amund Eriksen ga svar på spørsmålene både i formannskapet og kommunestyret.
«Gamle» svar
– Dette er gode og relevante spørsmål, og det har heldigvis ikke vært så mye jobb med å framskaffe svar ettersom jeg har vært inne på det samme i ulike sammenhenger tidligere, forklarte Eriksen.
Det første spørsmålet var rett og slett om formannskapets økonomiplan var bærekraftig, et forslag som var identisk med rådmannens opprinnelige forslag. Økonomiplanen er langtidsbudsjettet som viser en grov oversikt for de kommende fire år.
– Formannskapets forslag er et skritt i riktig retning, mente Eriksen, og fortsatte: – Utfordringene for Hemnes kommune er såpass stor at hele økonomiplanperioden må brukes for å få på plass en bærekraftig økonomi, svarte blant annet rådmannen, og viste til at kommunen er sårbare ettersom budsjettet ikke har reserver som kan dekke uforutsette ting av størrelse, slik som den kraftige økningen i strømprisene i 2018.
Mer strøm, mindre vei
I budsjettet for 2019 var det opprinnelig lagt inn en økning i kostnadene til strøm med 1,5 millioner, finansiert med å kutte samme beløp på vedlikehold av henholdsvis kommunale veier og bygninger.
På spørsmål fra Lenningsvik om de uspesifiserte rammekutt for 2020-2022 som ble vedtatt var realistiske. Rådmannen har flere ganger tidligere påpekt at det må gjennomføres tiltak som har varig verdi for å lykkes med å ta ned kostnadene i et slikt omfang, og han gjentar budskapet:
– I budsjett for de enkelte år vil rådmannen legge frem budsjettforslag uten uspesifiserte rammekutt. Dette er ikke mulig uten omstilling.
Det er en rekke prosesser i arbeid med hensikt å gjennomføre omstillinger, prosesser som er vedtatt av dagens kommunestyre.
Rammekutt
Slik budsjettet har blitt presentert har hver sektor eller etat en totalramme. Et uspesifisert rammekutt er når denne rammen justeres ned uten at det er spesifisert hvilke tjenester som skal reduseres eller utgå. Det har da blitt rådmannens oppgave i ettertid å finne ut hvordan innsparingen skal utføres.
Rådmannens budsjettforslag for 2019 inneholdt ikke uspesifiserte rammekutt, det samme skjedde også da budsjettet for 2018 ble vedtatt i desember 2017. Et politisk flertall valgte å forkaste en rekke innsparingsforslag fra rådmannen, dermed ble kuttene stående igjen som uspesifiserte rammekutt. Om rådmannen ikke finner innsparingstiltak innenfor sine fullmakter til å dekke disse kuttene ender det opp som et underskudd som må dekkes gjennom bruk av fondsmidler. Kommunen har ulike fond som er avsatt, rett og slett kommunens sparepenger.
Fond
Det neste spørsmålet fra Lenningvik gikk nettopp på fondsbruk: – Er det sannsynlig at man i perioden vil måtte benytte fond for saldering/regulering av budsjett?
Også her kommer rådmann Eriksen inn på behovet for strukturendringer, eller varige tiltak: – Hvis ikke kommunen greier å senke driftsnivået varig vil det hele tiden være en risiko for at uforutsette utgifter gjør at fondsbruk blir nødvendig.
Det oppsto svært mye støy i etterkant av budsjettvedtaket i desember da fagforeningene raste mot at et benkeforslag i realiteten ville medføre til det som ble omtalt som masseoppsigelser. Muligens var dette bakteppet for Lenningsviks spørsmål om ikke de framtidige kuttene som var skissert i rådmannens opprinnelige forslag ville bety færre stillinger i kommunen.
Færre ansatte
Eriksen forklarte at alle omstillingsprosesser som er igangsatt har som mål å redusere ressursbruken og personellbehov.
– Det er for eksempel lagt opp til ytterligere nedtak i årsverk i stab i 2019. Ved å jobbe langsiktig og sammen med de tillitsvalgte vil behovet for oppsigelser kunne reduseres. Vi er en stor organisasjon, mange slutter eller går over i pensjonistenes rekker. Dette innebærer mulighet for omplassering i stedet for oppsigelse for mange.
Det har vært mye snakk om at kommunen må spare inn 100 millioner i den kommende økonomiplanen. Lenningsvik ønsket å få svar på om dette omstillingsbehovet er innbakt i det opprinnelige forslaget.
I svaret forklarte rådmannen at det er snakk om 100 millioner for hele perioden på fire år, slik at det årlige behovet er 25 millioner.
– Et varig nedtak på 25 millioner allerede i det første året vil dermed gi den ønskede innsparingen. Det legges opp til å gradvis å nå dette målet, og i første omgang er en del av tiltakene av kortsiktig karakter, eks. vakanser.
Vakanser er ledige stillinger som ikke har blitt besatt. Ved å la stillinger stå ubesatte har ulike etater greid å spare penger, men rådmannen erkjenner at dette ikke gir en varig løsning.
Varige kutt
– Disse må erstattes med varige tiltak. De viktigste kostnadsdriverne er antall ansatte, bygningsareal, kilometer med kommunale veier og betjening av gjeld. Varige nedtak i denne størrelsesorden innebærer et behov for å se på alle enheter og det totale tjenestetilbudet.
Videre i svaret kom rådmannen inn på de vedtatte kutt i 2019, der den delen av administrasjonen som kalles «Fellesoppgaver» skal stå for 15 millioner i innsparing, samtidig som enheten bare utgjør 5,3 prosent av lønnsmassen.
– Det var også foreslått kutt i TEK og Helse- og Velferd som utgjør 21.7 prosent av lønnsmassen. Etter nærmere ettertanke tror jeg alle er enig i at vi også må se på resten som utgjør 73% av lønnsmassen, de har fått en økning i gjeldende vedtak. Poenget mitt er at hele kommunen må omstilles. Målet må være minimum 25 millioner pr. år i varig nedtak.
Lenningviks siste spørsmål gikk igjen på bærekraft, og nok en gang utfordret han rådmannen på bærekraft. Han ønsket å få svar på om formannskapets investeringsbudsjett var bærekraftig, og om det vil være rom for de nødvendige investeringene i årene framover om det ikke skapes større handlingsrom i driftsbudsjettet.
Drift eller investering
Det er to ulike budsjett, ett som tar for seg ordinær drift og ett som tar for seg investeringer. Investeringsbudsjettet favner nokså vidt, og grensegangen mellom investering og vedlikehold kan tidvis være uklar. Som i privatøkonomien er det vanlig å lånefinansiere investeringer, for så å betale renter og avdrag over tid. Den kommunale egenkapitalen må enten hentes fra sparepengene, altså fond, eller overføres fra driftsbudsjettet. Det Lenningsvik sikter til i sitt spørsmål er derfor til at Hemnes kommune må redusere driftskostnadene slik at de får penger til overs som kan gå til å finansiere investeringer.
Rådmann Eriksen viste i sitt svar til at det noen ganger lønner seg å bruke penger på investering, selv om alle penger må lånes til markedsrente, og viste til barnehagen i Korgen som ble innarbeidet i formannskapets budsjett, men som ikke var en del av rådmannens opprinnelige forslag.
– Med barnehagen blir det behov for 33 millioner i låneopptak, og isolert sett gir dette økte utfordringer. Denne utfordringen reduseres ved at en ny, felles barnehage er beregnet å koste 1 million mindre i året i driftskostnader, dette dekker merkostnadene med lånet. Andre investeringer, som for eksempel ressurser til omstilling ved hjelp av digitalisering og ENØK-tiltak bør også bidra til reduserte driftskostnader.
Rådmannen avsluttet svaret med å på generelt grunnlag bør ha et driftsresultat på 1 prosent, dette utgjør for 2019 ca. 4,7 millioner. Et slikt overskudd kan overføres til investeringer eller fond.
