Det er fredag. Det er kveld. Radio Korgen skal som vanlig på luften. Men i kveld er de gamle traverne i redaksjonen byttet ut med ungdommen. Avisa Hemnes har sneket seg inn i de nostalgiske lokalene, for å overvære denne seansen.
– Ikkje nå stress. Bære prat mykje sjit, så går det væll greit.
Redaktøren, Johannes Øverleir (16) virker ikke være særlig stresset før sending. Han og hans panel av medhjelpere, Jørgen Hatten (17) som gjesteprogramleder, Oliver Tolkmo (15) også som gjesteprogramleder, og Nicolai Buskli (15) som tekniker, ønsker Avisa Hemnes sin utsendte velkommen ved studiolokalene til Radio Korgen.
Rettelse: en time og 15 minutter før sending er de og treffe utenfor Korgen sentralskole. Det er her Radio Korgen holder til. Her står de. Uten nøkler. Lokalene er låst, og de kommer seg ikke inn. Etter flere ringerunder, og nøye saumfarte telefonlister, når de til slutt tak i en kar med nøkler. Presis klokken ni, en time før sending kommer de seg inn.
Nå er de nok stresset? Vil alt gå som planlagt nå? Får de nok forberedelsestid?
– Ikkje nå stress. Vi har god tid. Vi ha no ikkje skreve kjøreplan einno. Åsså må vi jo kok kaffe. Forresten, drekk du julebrus?
Drikke julebrus, dagen før 1 desember? La gå!
Disse guttene er vågale. Og de stresser ikke. De har kontroll.
Kjøreplan
Det er ungdomsending i kveld. Deres andre sending sammen. Vi går inn i de nostalgiske lokalene til Radio Korgen. Den første radiosendingen gikk på lufta 19. mars 1982. Lenge før disse guttene, og undertegnede, var født. Lokalene er så og si uforandret, fra den tiden undertegnede fikk være med kompiser hit, som den gang også fungerte som teknikere. Minnene strømmer på. Det er nesten som man ser seg selv gjennom guttene som nå i kveld er sjefene i lokalene.
– Hva skal dere ha på programmet i kveld?
– Først skal vi no introduser oss å ønsk vælkommen. Prat ulite kjenning. Åsså bli det å les opp de meldingen vi ha fått inn, spæll av nån forhåndsinnspælte innslag, tullprat, værmelding, konkurranse, prat meir kjenning, åsså bi det å spæll ein go del musikk.
Johannes oppsummerer kontrollert hva dagens sending skal inneholde.
– Mæn mykje tar vi på sparket. Vi tar det som det kjæm. Plutsele e vi ferdig me kjøreplan længe før tia. Då bi det mykje sjitprat. Reflekter Oliver før sendingen skal starte.
– Vess det e nåkka han Oliver verkele kan, så e det sjitprat, avslører Nicolai på bakrommet, i det de andre guttene gjør seg klare i studio.
Klokken er nå ti over halv ti. 20 minutter til sending. Prater går lett. Plutselig flytter blikkene til samtlige seg mot vinduet. Utenfor høres kraftig motordur, og en svak lyd av en mulig skrens. De litt eldre ungdommene er ute på råning. Guttene i studio gjenkjenner bilene av utseende. Vinduet på en av bilene sveives ned.
– Ke e FM-signalet? Lukten av Wunderbaum trenger seg inn i lokalet, vi skimter terningene som henger i speilet framme i bilen, og vi hører at «subben» fungerer. Alt er som det skal være, en fredagskveld i Korgen.
Ungdomsradio
Litt før sending kommer Markus Johansen Øren innom. Han hjelper til der det trengs, og sammen får de alt under kontroll. Noen justeringer her, litt der. Ser til at nettradioen fungerer.
Han er styreleder i Radio Korgen, 18 år gammel. Han har hatt mange verv i radioen, tross sin unge alder. Han har også vært redakatør for ungdomsradioen.
– Det er artig at disse karene stiller opp og har sending. Vi håper at de vil gjøre dette flere ganger. Samtidig ønsker vi flere ungdommer som kunne tenkt seg å være redaktører. Jeg og Egil Trones hadde ungdomsending tidligere, men nå har han flyttet grunnet skolegang. Da er det bra at vi har disse karene til å overta etter oss.
– Hvordan er framtiden til Radio Korgen?
– Nå er vi jo fortsatt på FM-nettet. Det å skulle gå over på DAB blir nok ikke aktuelt i første omgang. Det blir for kostbart. Men samtidig så har vi mange lyttere på nettet. Det er nok der framtiden ligger. Radio Korgen er en frivillig organisasjon, som i hovedsak drives med utgangspunkt i lisenspenger fra lytterne. Det er mye dyrt og avansert utstyr her i lokalene, det har blitt investert mye tid og penger her, så det er ønskelig at Radio Korgen består i framtiden, kommer det fra en engasjert ung herremann.
Ska vi tæst mikrofon eller kok kaffe?
Sitat, Oliver Tolkmo, 30 sekunder før sending.
– Ke vi ska start det hær lessn? Kommer det fra eldstemann i redaksjonen, Jørgen Hatten.
Guttene har kommet seg i studio. Nicolai har tatt plass bak spakene. Det forunderlige under den ellers lite stressende timen med forberedelser, er at hele tiden mens guttene som skal sitte i studio har styrt med sitt, har Nicolai, teknikeren sittet i ro, og underholdt journalisten. Skal ikke han forberede seg? Skal ikke han stille inn alt av lyd, og ellers andre innstillinger? Undertegnende opplever en form for stress på guttenes vegne. Men Nicolai, han stresser ikke. 30 sekund før sending setter han seg til rette i teknikerstolen. Flytter litt på telefonen, ser over kjøreplanen, holder fingrene klare over spakene, ser inn til de i studio, får klarsignal på at de har kontroll. 10, 9, 8, 7… 3, 2, 1. Kjør sending.
– Ska du ha kaffe? Eller julebrus? Kommer det rolig fra Nicolai.
Telefonvakt
– Fine overganger. Stødig. Du har jo full kontroll. Markus skryter av teknikeren, gir tommel opp til de i studio, før han haster videre.
– Eg e no gla eg sett her, bak spakan. Trur eg ha hatt litt meir nærvæ ha eg søtte i studio, avslører Nicolai i det vi er alene.
Kontrollert manøvrerer han spakene. Kjører sending, spiller musikk, tar telefonen, skriver ned hilsninger og gratulasjoner. Han poengterer også hvordan guttene i studio sitter, hvordan de prater, alt for å oppnå best mulig lyd. Full kontroll. Dette er jo tross alt deres andre sendingen sammen.
Praten på bakrommet går lett, samtidig som teknikeren holder et øye med de i studio. Telefonene strømmer inn. Sendingen går knirkefritt fremover i et rolig og kontrollert tempo. «Oppi ein dal me kruttrøy» spilles nå. Plutselig stiger temperaturen i lokalet. Midt i en samtale mellom journalisten og teknikeren kommer det fra studio;
– Ja no trur eg vi må spæll litt meir musikk. Skal vi sats på litt Ingemars no?
Et kjapt blikk på kjøreplanen. Ingen Ingemars å se her. Samtalen avbrytes, teknikeren spinner rundt på stolen. Forsøker febrilsk å søke opp Ingemars på Spotify. For første gang i kveld kan en se antydning til stress i redaksjonen. Og midt i alt kaoset ringer telefonen.
– Kan du ta den?
Nicolai ser raskt en løsning på utfordringen. Han må finne Ingemars, og det NÅ.
– Hei det e Radio Korgen her. Bære tæll opplysning så e det Avisa Hemnes du snakk me no. Vi har ei lita utfordring her i studio, så du må snakk me meg litt, tæll guttan får kontroll.
Innringer ser ikke mørkt på dette. Praten går lett, hilsningen noteres og vi sier adjø.
Ingemars er ikke å finne. Men guttene henter seg inn. På tross av at feil sang avspilles.
Tre telefonsamtaler blir det på journalisten før kvelden er over.
Dugnadsånd blant ungdom
– Er det verdt å bruke en fredagskveld her, i radioen?
– Ja uten tvil. Vi har no ikkje så mykje anna å jær. Åsså e det jo sosialt å trivle. Det e jo løyle, mæn litt skummelt å ska prat ut tæll folket. Mæn mæst løyle, oppsummerer Jørgen.
Han har vært tekniker i noen år, og av og til, som nå i kveld, vært gjest i studio.
– Radio Korgen e basert på dugnad. Det spesielle med Radio Korgen e at mange av dugnadgjengen e ungdom. Då tenk eg på ungdomsending å dæm som e teknikera. Radioen er basert på frivillighet. Vi, ungdommen kan og bidra til dugnad. Helt frivele.
Rånerne har for lengst dratt videre, guttene i studio er blitt varme i trøya. Nicolai ble ikke vippet av pinnen av at Ingemars ikke var å finne på Spotify. Ungdommen har imponerende kontroll, og de vet trolig ikke hva stress er. Med Jenny Jensen på luften, slurper undertegnede i seg siste rest av julebrusen, spiser opp safarikjeksen som ble servert, og takker for seg. Guttene er ikke ferdige før midnatt. Hvis de ikke blir ferdig med kjøreplanen for tidlig da?
– Takk før no gutter. Førræsten, e det nån av dåkk som har nå i mot at det kjæm bilde av dåkk i avisen?
– Å neida. Ikkje nå stress. Så længe vi kjæm på forsida då!
Guttene er i siget nå. «Sjitpraten» de fryktet kunne bli en nødvendig utvei dersom sendingen gikk i stampe, var det som gjorde selve sendingen. Nicolai hadde rett i sin avsløring. Dette kunne de. Det var jo tross alt deres andre sending.
