Drøye 20 nummer i tre avdelinger var serveringa Hemnes Janitsjar gav sitt publikum sist fredag.
Kvaliteten på framføringa satt som limt til malinga oppe under taket.
Hemnes Janitsjar kan meir enn å selge Bygdakalender; som i år til og med kom i to opplag. Når blåserne monterer seg etasjevis på scenen i Korgen samfunnshus, kan man vente seg det beste, hva angår vellyd og lekende rytmer.
Amerikansk
Invitasjonen til å overvære en korpsaften i førjulsstria fylte samfunnshusets småbord opp mot metningspunktet. Her var i tillegg til musikalsk underholdning også servering av en utsøkt gryterett, samt salg av høvelig drikke, alt ivaretatt av Janitsjarens støttegruppe.
Kveldens konferansier, Janitsjarens styreleder John Helge Vang, lovet i utgangspunktet en ferd i «sviskenes verden» , med kjente storlåter fra storbandenes historie. Det vil i praksis si amerikansk storband-jazz, mye av det i god, gammeldags swingstil; dog i meget spenstige arrangement.
Ørebalsam
Og hva fikk ikke tilhørerne oppleve! Her kom listende lystige kvidder fra klarinetter, flerstemmige lett håse saxofonskvadroner, behørig biblåst av brek fra horn og tromboner. Under hørtes dumpe drønn fra tuba, beskjedent vandrende bass og en til sine tider meget sprelsk batterist! Klangimellom stakk keyboardisten inn sine klimp.
I fronten for bandet: Den gråraggete arrangør og dirigent Arvid Martinsen, lett skrevende; med armer som med små hentydninger fikk øyeblikkelig svar fra musikerne. I de heftigste partiene formelig gynget scene og sal av lydkaskader , som bølget rundt om i korpset og videre ut langs vegger, golv og tak. Bandets ferdigheter blei understreka av en oppkvikkende rytmeforsterkende snert og bortimot hundre prosent presisisjon.
Variasjon i programmet fikk man da flere utøvere i enkeltnumre stod fram som solister: Ingebjørn Nygård (trombone), Jenny Sofie Kjemphei Larsen (klarinett), Bente Bang (altsax), John Helge Vang (klarinett).
Vokalinnslag
Og ganske uforberedt på publikum steg det lokale svar på Frank Sinatra inn foran mikrofonen: Unge Fredrik Skaga Strøm sang seg inn i alles hjerter med flott stemme og framføring. Videre trådte altmuligmannen Ingebjørn Nygård inn i rollen som Terje Nilsen i en livat duett med Tone Rønning; « Ke e d før vær vi har fått?» I avsluttende del bidro Tone i flere nummer med julestemning i seg. Hun beklaget en noe forkjølelsespreget stemme, men fikk da øyeblikkelig akutthealing av dirigent Arvid. Samtlige vokale svev fikk tildelt tre ganger nydelig og en halv fra dommertårnet.
Janitsjarens historie
Tre lange sett gav konferansieren anledning til å informere om korpsets opphav og utvikling:
Hemnes Hornmusikk blei starta allerede i 1896, og holdt det gående , trass i at to større branner ødela det meste av instrumenter.
Korgen var uten hornmusikk, inntil et antall musikkinteresserte herrer, uten instrumenter, notekunnskap og penger, sommeren 1941 oppretta et musikklag. Ved hjelp av søringen Hr. Bomann kom såvel instrumenter som noter til bygds, og allerde ved juletider samme år ble det avholdt konsert. Korgen Hornmusikk var et faktum. Mange tiår seinere fikk såvel Korgen som Hemnes rekrutteringsproblemer med sine korps. Året 2001 blei det vedtatt en sammenslåing av gjenværende krefter til Hemnes Janitsjar, som nå virkelig «blåser fra seg». Dagens storband teller 25 stykker, i alder fra 78 og ned til 18. Av disse er damene i klart fleirtall; 17 mot 8 i herreklassen.
Hederstegn
Hemnes Janitsjar benyttet anledningen til å hedre et lite knippe av sine lengstspillende musikere. Norges musikkorps forbund har en rekke utmerkelser å by på. Fram på golvet fikk tre medlemmer velfortjente oppmerksomhet:
Tidligere omtalte Ingebjørn Nygård, som trass sin beskjedne alder har rukket å betjene trombonen heie 46 år i korps. Medalje og diplom.
Samme antall år i korpsets tjeneste har Roald Valla, som med sin klarinett og diverse administrativt arbeide fikk forgylt sølv medalje og diplom.
Men ingen var i nærheten av Kåre Ødegårds årsliste: 67 år som korpsmusiker, derav 41 år her i kommunen. Foruten klarinett har han også spilt tuba, dirigert og vært aktiv på mange områder. Hedersdiplom i tillegg til medalje.
I sin korte takketale uttalte Kåre:
– 67 år, skal man pensjonere seg? Njaa, jeg har en stilltiende avtale med dirigent Arvid at den dagen han merker at jeg ligger en takt bak de øvrige, er det på tide å takke av.
Hvorpå dirigenten, mot slutten av konserten kom med denne kommentaren:
– Den dagen du Kåre ligger en takt bak, og du merker at jeg ikke merker det, da skal jeg pensjonere meg.
