Det har vært bakedag på Korgen omsorgssenter. Dagrehabiliteringas hjemmeboende pensjonister, samt de eldre på ulike avdelinger samlet seg om å bake kaffebrød til jul!
Aktivitør på dagrehabiliteringen, Maj-Liss Engevik, har vært på runde og hentet hjemmeboende eldre som er fast i gruppe på dagrehabiliteringa hver tirsdag. De har aktiviteter på arbeidsstua en gang i uka, og pensjonistene deltar stadig i nye aktiviteter. Denne tirsdagen er det felles bakedag med andre eldre som bor på sykehjemmet, og fire frivillige har møtt opp for å legge til rette for en hyggelig dag med baking. Unni Skjefstad er en frivillig som stadig er å se på ulike oppdrag.
Frivillige trår til
– Jeg har vært fast besøksvenn for Frivilligsentralen i mange år. Flere av de jeg har hatt har blitt borte etterhvert, og for øyeblikket har jeg ingen faste som jeg er besøksvenn til. Jeg liker det frivillige arbeidet, og det er så givende å kunne bidra til at andre har det kjekt, forteller Unni, som såvisst ikke har tenkt å gi seg som frivillig med det første.
Hun hjelper til med mel og deiger, og leter opp plater, og legger til rette, som også de andre tre frivillige, Dagrun Jensen, Karin Storbæk og Greta Valla gjør. De svinger seg rundt så alle får deig.
På en ende sitter to eldre damer og lager brune pinner, med den største selvfølge. De er på sykehjemmet hver tirsdag. Tullan Elden og Solveig Stien bor begge på Bjerka og setter pris på å bli hentet til aktivitet hver tirsdag.
Svensk på Finni
– Jeg elsker virkelig å bake, forteller Tullan Elden, som forteller at hun bor hjemme og er 95 år! En imponerende alder til å fortsatt være sånn høvelig sprek og selvhjulpen, noe hun da også får komplimenter for. Hun staver navnet sitt, for å være sikker på at det blir riktig i avisa. Sikkert klok av skade. Og om baking forteller hun:
– Jeg baker flere kaffebrødsorter hvert eneste år. Og før jul i 23 år har legekontoret på Hemnesberget fått fire sorter av mine hjemmebakte kaffebrød, også i år. Så langt har jeg faktisk bakt fem sorter kaffebrød og så havrekjeks.
Tullan prater svensk, og forteller bakgrunnen til det:
– Jeg kom til Finneidfjord i 1946, og har bodd der siden, fram til jeg for noen år siden fikk leilighet på Bjerka. Under andre verdenskrig rømte mannen min, som var fra Finni, over grensen, og vi møttes da i Sverige. Vi ble sammen og flyttet til Finni når krigen var over. Men jeg slutter jo aldri å prate svensk. Vi har barn og barnebarn, men mesteparten av familien er sørafor, så da er det godt å være sosial og i aktivitet gjennom dagrehabiliteringa.
Ved Tullans side sitter Solveig Stien, også hun deltaker i dagrehabiliteringa:
– Ja, dette var trivelig, forteller Solveig. – Jeg har bakt hele mitt liv, så det å få være med på dette er kjekt. Selv bruker jeg å bake mest gjærbakst, men det blir jo også litt kaffebrød til jul. Men jeg må jo innrømme at jeg i tillegg kjøper noen sorter på butikken. Det er så mye godt å få kjøpt. Jeg stresser ikke med bakinga lenger, forteller Solveig. På spørsmål om hvor lenge de har deltatt i dagrehabiliteringa, forteller begge damene:
– Vi ble begge oppringt i januar, februar i år. Da ble vi spurt om vi ville være med på dagrehabiliteringa. Vi fikk vite at vi ville få skyss. Det ble da slik at vi begge takket ja til dette, og nå får vi skyss av Maj-Liss Engevik som henter og bringer. Vi er så fornøyde, sier de.
Familie på Mo
Litt lenger bort ved langbordet i hallen i 2. etasje på Korgen omsorgssenter sitter Oddlaug Krukhaug og baker. Kaffebrøddeigen får fart på seg når hun setter i gang.
– Ja, dette var artig. Jeg har hele mitt liv vært glad i å bake. På gammaldagan har det naturlig nok blitt mindre av bakinga, for føttene er skrale, og når jeg ikke greier å stå, så legger det noen praktiske begrensninger, forteller Oddlaug, som i likhet med de andre bakerne sitter til bords med deigen. I ro og mak trilles det ut pølser rundt bordet.
– I dag lager vi brune pinner, serinakaker og peppernøtter. Jeg har alltid likt å bake både gjærbakst, kaker, ja egentlig all slags bakst. Vannkringler er jeg vant til å bake. Før kokte jeg dem i vann, men jeg fant ut at det ble liten forskjell på de om jeg gjorde det eller ikke, så jeg droppet det.
Oddlaug er erfaren på kjøkkenet men er fleksibel når det kommer til hvilken mat som «berger jula».
– Nei, for min del så spiller det ingen rolle hva vi spiser. Det som er viktig for meg er at jeg og sønnen min, Lars Arne, drar til dattera mi, Hilde, og familien hennes på Mo, når det er julaften. Det har jeg gjort hver julaften i 30 år, siden mannen min, Olaf, døde. Da er det jul for meg, og nå gleder jeg meg virkelig til jul, forteller Oddlaug, mens hun har gyvd løs på kringler som også skal trilles ut.
Ulike tradisjoner
Wally Lillebjerka er også deltaker i dagrehabiliteringa, og får kaffebrødene i tur og orden på bakebrett. Det samme gjelder for Gunn Valla, som til vanlig bor i omsorgsleilighet i Olderneset. Hun har bakt mye i sitt liv.
– Jeg er fra Lofoten og hadde aldri smakt vannkringle før jeg kom til Korgen. Den er kanskje ikke så vanlig utenfor Helgeland, undrer hun.
Unni Skjefstad, som også er fra Lofoten, forteller at hun heller ikke hadde noen erfaring med vannkringle før hun flyttet til Korgen for noen mannsaldre siden. De utveksler noen lofoten-erfaringer, og også Unn Boldermo, som er fra Salten, sier at vannkringla ikke er vanlig der heller. Gode, gamle husmødre baker og diskuterer baketradisjoner fra ulike steder i landet. Det diskuteres karvebakkels, som noen er fryktelig glad i, mens andre syns at karven passer bedre i akevitten. Karin Storbæk, som også deltar som frivillig denne dagen, har laget sin egen akevitt i flere år og kommer med noen råd om bruk av karven:
– Ha 42 prosent sprit, og så karve oppi spriten, ikke noe annet krydder, og tre sukkerbiter. Kork igjen flaska, og snu den morgen og kveld, inntil den har fått fyldig smak og farge. Fall ikke for fristelsen å la den ligge for lenge. Sil ut karven når den smaker perfekt. Dette er skuddsikkert, og da er jula berget, ler Karin, som nok kunne ha delt mange husmortips sammen med de andre erfarne damene.
Papirer til sides
Avdelingsleder Helene Lillebjerka har lagt papirer, turnus, og timelister til side disse timene bakingen pågår for å være sammen med de eldre. Hun har forberedt aktiviteten med å lage en deig til peppernøtter.
– Dette går unna, så jeg tror jammen vi bare smekker sammen en gjærdeig til kringler også, sier hun, og stimer ned på kjøkkenet.
Etter ei stund er hun oppe igjen med ei balje med gjær, mel og det som skal til. På null komma niks er deigen ferdig, og det bestemmes at forheving droppes. Kringler trilles ut. Noen eldre blir slitne og fortsetter med kaffe, twist og etterhvert nystekte kaffebrød. Etterhvert tar alle kaffepause, og det nytes halvvarme brune pinner som smelter i munnen. Når uttrilling og steiking og smaking er over er det goddemte gamle som avslutter stunda i aktivitet. De går hver til sitt, noen blir kjørt heim, og noen rusler på sine rom. Noe rikere på erfaringer blir det sikkert lagt til rette for kaffebrødbaking igjen for de eldre også neste advent.
«…Og alle var enige om at det var ei snill stund.»
