Hvordan finner man den etterlengtede julefølelsen når gradestokken viser 22 varmegrader og den eneste stjernen du kan se på himmelen er sola?
Inntil veldig nylig visste jeg ikke om jeg i det hele tatt orket å starte på søken etter julestemningen. Min arbeidsgiver hadde, til min store fortvilelse, lite lyst til å gi meg en velfortjent pause i høytiden. Men etter flere uker med mas, gråt og demonstrasjon, gav de heldigvis etter. Dette skapte igjen ganske dramatisk kjedereaksjon. Flybillettprisene hadde steget voldsomt og kredittkortet fikk kjenne på den sure svie, da jeg måtte ut med to 45% av månedslønnen min for å kunne innfri håpet om å kunne feire julaften med kjernefamilien. Likevel, blakk men blid, reisen mot julens gleder kunne begynne.
La meg bare gi dere litt kontekst før jeg fortsetter; jeg har altså flyttet til Kypros. Her jobber jeg som teknisk support for PlayStation. Nei, det er ikke en nissespøk – jeg lover. Det er helt sant. Jeg vet egentlig ikke helt hvordan dette skjedde, men dette er altså tingenes tilstand. Jeg lever det saktegående, kypriotiske livet, med lokal (dårlig) lønn og har det egentlig ganske fint (på fritiden).
Mimosa eller gløgg
Adventen er godt i gang og vi har allerede rukket å tenne tre lys og åpnet 20 luker. Eller i mitt tilfelle, imaginære lys og luker. Ikke har jeg adventsstake, ei heller adventskalender. Min mor bedyrer at hun har sendt meg en forsendelse med både kalender, kringler og pepperkaker. Pakken har jeg ikke sett noe til og i følge Posten ligger den strandet i Amsterdam. Kanskje nederlenderne kjente juleduften og bestemte seg for å beholde innholdet selv. Ikke vet jeg. Men ute brenner sola og de eneste som synger er gresshoppene. Av den grunn er julestemningen mer eller mindre ikkeeksisterende.
Men den må vel finnes et sted? Også på Kypros. Men hvor starter man, da? I et land der ting ikke er så veldig nøye og der den eneste forskjellen på sommer og vinter er noen varmegrader.
Dekorasjon
På min reise mot den ultimate julestemningen trenger jeg juledekorasjoner. Det må være en god start. Jeg bor i en kald leilighet av betong og der alt av gulv er av flis. Det er i og for seg et ganske vrient utgangspunkt. Prosjektet blir ikke akkurat lettere da jeg deler leilighet med en svenske fra Dalarna som er en krysning mellom Grinchen og Gustav Svensson.
– Jag firar inte jul, så julsaker får du stå för själv.
Ja vel, jeg får vel gjøre det da.
Jeg tar meg til et kjøpesenter der de selger «julsaker», og på IKEA i Nikosia finner jeg både julestjerne og duftlys. Dette er et bevis på at det heldigvis finnes andre svensker som setter pris på Jesu fødsel.
Med duftlys og julestjerner på plass blir endelig den innestengte mugglukten vi lever i, sånn halvveis borte.
Blue Christmas
En annen ting som er viktig for å kunne oppnå julestemning, i hvert fall i mitt tilfelle, er god julemusikk. På Spotify har jeg en liste med julefavoritter som alltid får meg i den rette stemningen. Her er det klassikere som Peter Jöback og Sissel Kyrkjebø, Kurt Nilsen og Carola. Selv om julen er grønn i disse trakter tenker jeg at en liste som dette vil hjelpe på.
Men før jeg i det hele tatt får muligheten til å sette i gang listen, hører jeg det ule fra torget nedenfor verandaen.
– You’ll be doin’ all right, with your Christmas of white.
– But I’ll have a blue, blue, blue, blue Christmas.
Her har altså en slags lokal forening satt opp en diger Jukebox som overdøver alt av juleliste og hva annet en måtte ha av tanker og drømmer.
Og det er ikke Elvis’ versjon som vi har lært å kjenne. Å nei, dette er en slags re-innspilling med gresk preg. Her hører vi en skjærende kvinnestemme som graver seg langt inn til margen til en hver som måtte være så uheldig å passere, at det vil lage dype arr.
Nå er det bare å ty til ørepropper og forlate området så fort som beina kan bære en.
Søken fortsetter
Jeg trer mine støyreduserende øreklokker ned over hodet, tar på meg mine trofaste slippers av merket Birkenstock, løper ned trappen og tar kurs mot strandpromenaden.
Jeg bestemmer meg for å ta bilde av alt jeg møter på min ferd som kan ha noe av verdi for «operasjon julestemning».
Det første juleaktige objektet jeg finner er ei gran. Denne grana er satt opp midt på gata og selv om den ikke har pynt (og mest sannsynlig er av plast) tar jeg det til meg som dagens første møte med julen.
Jeg går forbi flere butikkvinduer som ønsker for forbipasserende en «Merry Christmas». Ja, jeg tøyer kanskje strikken her, men det er i det minste noe som indikerer at det er desember.
Vel fremme ved strandpromenaden observerer jeg badende kyprioter og mojito-drikkende turister. Her er det lite som minner om den norske jula som jeg lengter etter. Jeg setter meg ned under en parasoll på «Beach Bar», trekker opp buksebeina og bytter sang på spillelisten til «Nordnorsk julesalme». Øynene mine blir fuktige. Det er så nydelig en sang, og Nord-Norge er så uendelig langt unna akkurat nå. Hele jakten føles ganske håpløs i dette sekund. Ei blid servitrise kommer for å ta ordren min.
– Gløgg? spør jeg optimistisk.
– Táxei, svarer hun.
Jeg tror det betyr «OK», men jeg tviler på at «Beach Bar» serverer gløgg.
En hvit due kommer spaserende forbi. Den minner meg om snø. Jeg tar et bilde.
Jeg sitter litt til før jeg bestemmer meg for å vende nesen hjemover. Servitrisen med gløggen ser ut til å ha glemt orderen min, noe som sikkert for det beste.
På vei hjem møter jeg en blid kar med trekkspill. Det han spiller er langt fra julemusikk, men det gir meg en god følelse likevel. Han minner litt om julenissen. Jeg tar et bilde.
Når jeg nærmer meg hjemme igjen er solen gått ned og det er allerede blitt ganske mørkt. I følge SnapChat-filteret er det bare 13 varmegrader.
Jeg får øye på en palme. En helt fantastisk palme, faktisk. Den er nemlig pyntet med masse julelys. Dette er helt storartet og det mest juleaktige til nå. Jeg tar flere bilder.
Borte bra, men hjemme best
Etter utallige julesanger, et par julefilmer og et dagsverk med jakt slår jeg meg til ro med at jeg ikke finner julestemningen. I hvert fall ikke riktig enda.
Men det går bra. Mens jeg venter skal jeg brenne duftlys å synge «Hej, Tomtegubbar» til svensken, og tenke på at jeg skal «Hem at tel jul».
Jeg vet at julestemningen vil finne meg før eller siden. Og hvis jeg skal gjette så er det nok Hans Christian Håland og Tor-Petter Aanes som vil stå for det, når den tid kommer. Sees i kirka, venner.
PS: spar litt snø til meg.
God jul.
