Skolene i Hemnes har gjennom flere år levert moderate resultater på nasjonale prøver. Årets tall viser en kraftig forbedring, i alle fall for femteklassingene.
Det er de nasjonale prøvene som ble foretatt blant 60.000 elever på 5. trinn som nå er publisert. Elevene ble testet på regning, lesing og engelsk. På landsbasis er det ingen store endringer å spore, men i Hemnes kan man vise til svært gode resultater, etter mange år med til dels svake resultater, spesielt for 5. klassene.
Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn.
I Hemnes har det vært på de laveste klassetrinnene at resultatene har vært svakest i forhold til landsgjennomsnittet. Slik ser det ikke ut ved årets prøver.
Tilfreds
– Vi trengte denne, forteller enhetsleder for skole, Rolf Arne Westgaard. ? Nå begynner ikke jeg å slå på stortromma av denne allikevel, det er små kull og små utslag kan gi store prosentvise endringer. Men det gjorde godt, spesielt i regning der det er satt fokus spesielt.
Han forklarer samtidig at det kan være store forskjeller mellom kull og at det svinger.
– Vi skal allikevel ikke gjemme oss bak små tall, det skal jo slå like mye ut begge veier.
Skolene i Hemnes er nå med i en egen realfagssatsing. Bakgrunnen er svake tall over tid, og spesielt på dette nivået.
– Realfag har ikke vært spesielt populært verken i Rana eller Hemnes, og viktigheten av skole og gode karakterer har nok vært lavere her enn i mer sentrale deler av landet. Jeg mener det er for lite skolepress, det er for lite kult å være flink og satse på utdanning. Jeg mener ikke at alle skal ende opp som akademikere, men at ungdommen skal kunne ta reelle valg når de skal ta videreutdanning.
Resultatene viser en kraftig forbedring fra tidligere år, gruppen på mestringsnivå 1, som er lavest, er redusert fra drøyt 30 prosent til under 20 prosent. Samtidig er gruppen på mestringsnivå 3 økt fra 17 til 27 prosent. Elever med som har et enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring er fritatt fra nasjonale prøver.
Også for lesing og engelsk er resultatene bedre enn tidligere år, men på lesing har det allikevel blitt færre i mestringsgruppe 3, den store potten med mestringsgruppe 2 er nå på nesten to tredjedeler avl elevene. For engelsk er trenden imidlertid som for regning, det blir flere i gruppe 3 og færre i gruppe 1.
Nasjonale prøver har blitt møtt med kritikk, og enkelte kommuner har blitt kritisert for å ta ut de svakeste elevene slik at resultatene skulle bli best mulig. Elever med spesialundervisning er altså fritatt, men i Hemnes er det stadig færre elever som får slik undervisning. På tross av dette viser tallene en klar forbedring.
– Det har vært mye spesialundervisning i Hemnes, 12-13 prosent av elevene fikk slik undervisning. Det har vært gjort en stor jobb for å få tallene ned, det er ikke noen god løsning å ta ut elever fra klassen og gi spesialundervisning.
I tilstandsrapporten for skolene i Hemnes viser en oversikt at Hemnes tidligere lå høyt over landsgjennomsnittet på ca. 8 prosent i spesialundervisning. I forrige skoleår var tallene for Hemnes drøyt 6 prosent.
Westgaard forteller at de nasjonale prøvene er langt mer enn en rangering av gode skoler.
– Vi kan ta ut resultater og følge utviklingen til enkeltelever, se på hvilke utfordringer vi bør ta tak i for å gi riktig undervisning. En elev kan ha kunnskapshull som blir synliggjort, om det er hele klasser som er svake på spesielle tema er det selve undervisningen vi må vurdere.
Negative faktorer
Westgaard mener Hemnes har en del utfordringer som må tas på alvor i skolene.
– Vi er litt utsatt i Hemnes, gjennomsnittsinntektene er lave, mange er avhengige av støtte fra NAV, vi har en høy andel med barnevernssaker og fosterhjem – i det hele tatt mange negative faktorer. Om en elev oppnår mestringsgruppe 2 istedenfor 1 øker oddsen for et godt liv viser tall vi har fått fra NAV.
Det foregår flere debatter rundt den norske skolen. Det er 20 år siden skolestarten ble senket til 6 år, og mange mener denne reformen aldri ble slik den var planlagt, men det beste fra skole og barnehage og mer lek. En annen debatt går på lekser eller leksefri, Westgaard har meninger om begge deler.
– Det er fullt mulig å lære gjennom lek, det behøver ikke være noen motsetninger her, sier han, og viser til turstier med regnestykker og mange andre måter å tilegne seg kunnskap gjennom nysgjerrighet og lek. – Når det gjelder lekser blir det veldig feil om man sender elevene heim med oppgaver som krever at de må få hjelp, det skal være repetisjoner av ting de kan.
– Betyr det at foreldrene ikke behøver å ta videreutdanning for å kunne gi barna bistand?
– Jeg pleier å si at om foreldrene sørger for at barna for nok søvn, trygghet og mat så har vi fått den hjelpen vi trenger, avslutter en fornøyd skolesjef.
