«Casino»-arrangør på 80-tallet

Gjennom hele desember har TVNorge sendt jubileumsepisoder av Halvard Flatlands store TV-suksess fra 80-tallet, Casino. Haldor Solhaug var med å produsere de 100 første programmene, og han gir oss et tilbakeblikk.

Mange av oss husker glamorøse «Casino» fra 80-tallet. Parabol eller fiber, flere kanaler, var enda ikke blitt en selvfølge. Etter noen års sending åpnet det seg en ny tv-verden for mange av oss også her nord, og det å følge med på Flatland og Tause Birgitte hver uke ble et must. Da Casino skulle gjenoppstå sist desember var det noen lokale «helter» som gav informasjon til Avisa Hemnes om at Haldor Solhaug var med i produksjonen på 80-tallet. Vi fikk derfor lokket han til å fortelle om sin «glamorøse» tid i Oslo i sine unge dager.

Vanskelig skoletid

Haldor tar imot Avisa Hemnes i sin koselige bolig på Dalan på Hemnes. Han har funnet fram bilder, ikke digitale, men framkalt, og han viser fram effekter fra Casino. Først forteller han hvordan barne-og ungdomsår med dysleksi førte fram til sin interesse for elektronikk, tilsynelatende tilfeldigheter, kanskje.

– Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen i Korgen lærte jeg aldri å lese og skrive. Det var et mareritt for meg å skulle bli satt til å lese høyt i klassen. Jeg fikset det ikke. Følte meg dum. Jeg følte meg utenfor og annerledes. Etter mange år med å plages ble jeg utredet av Kåre Ødegård, da han nettopp var blitt spesialpedagog, og jeg fikk diagnosen dysleksi. Siden jeg var så oppmerksom på at jeg ikke mestret lesingen, så gikk jeg voldsomt inn for å lære meg andre ting, praktiske ting, forteller Haldor, som tar oss med til sine tidlige skoleår. Han forteller om både snille lærere og noen mindre snille lærere. Ikke alt er så godt å rippe opp i.

Ultralokal lokalradio

– Jeg hadde en nabo som var sløydlærer, Magne Rasmussen, og han var veldig opptatt av lyd, radio, tv og film, og jeg var mye hos ham. Han lærte meg opp fra jeg var ca. 13 år gammel, og da han startet egen radio- og tv-kanal, MRK, før han var med på starten av Radio Korgen, var jeg ofte tekniker hos ham. Han spilte mye tysk «ompa, ompa-musikk», flirer Haldor, og inspirert setter han på noen gamle låter fra MRKs glansdager.

De gamle rullene med musikk, lydopptak av intervjuer og sendinger med Magne ligger i Haldors arkiv. Den arven gikk til Haldor da Magne døde.

Ut i verden

– Jeg spilte etterhvert i band, og da ble det også naturlig å lære meg med lyd, forsterkere, ledninger og kabler som skulle på riktig plass. Jeg har vel i grunnen alltid vært interessert i dette med lyd. Faktisk så startet jeg min egen radio da jeg var bare 10 år gammel. Da tok jeg og klusset med noen antenner som jeg stakk i telefonkontakten heime i gangen. Og det spraket en del.

Haldor ler når han ser tilbake på guttestrekene. Han forklarer hvordan han fant på dette:

– Jo, jeg hadde en gudfar som hadde vært på reisefot ute i verden og kom hjem med et japansk elektronikksett i gave til meg, så da fikk jeg utfolde meg!

Fra barndom og ungdomsår i Korgen, gikk Haldors ferd til Mosjøen, hvor han fikk arbeid på anlegg. Der traff han sin kone, Synnøve, som gikk på kokkelinja på videregående.

– Vi ble kjærester, og hun trengte etterhvert lærlingeplass. Vi kontaktet Gino Valente, som er gift med mitt søskenbarn, Marit Solhaug fra Korgen, og han ordnet henne lærlingeplass på en av sine restauranter. Dermed flyttet vi til Oslo. Jeg fikk jobb som vaktmester i bygården som tilhørte Gino. Det var ei flott ordning: Fastlønn og fri vaktmesterbolig. Gino eide «Mølla», en gammel teglsteinsbygning som hadde vært veveri ved Akerselva. Et svært fabrikkbygg med kontorer og restauranter, og hvor også TV-Norge fikk kontorer etterhvert. I enden av dette bygget var det et teater, Oslo Cabaret, og der ble jeg etterhvert brukt både som tekniker/ lyd- og lysmann.

Kjendisliv

– På Mølla vanket mange kjendiser. For dem handlet det mye om å kjenne noen som kjente noen. Alle kjente Gino, og Gino kjente alle. Og fort gikk ryktet om at Gino hadde en altmuligmann som han leide ut. Dermed fikk jeg noen artige møter. Jeg var mye hos Wenche Foss på oppdrag. En gang leide hun meg inn til å fikse henne et juletre til leiligheten hennes i tredje etasje. Hun skulle ha treet sprayet hvitt og med masse røde kuler. Jeg kjøpte juletre, dro til kåken hennes når hun var ute, og sprayet treet hvitt, pyntet det, og forlot stedet. Neste dag fikk jeg beskjed om at det var da ikke gagn i. Ho hadde styrtet treet utfor verandaen i tredje etasje med kuler og hele stasen, ler Haldor idet minnene strømmer på.

– Joda, jeg hadde sprayet treet for lite kvitt, etter hennes smak. Jeg måtte tilbake med nytt tre, og gjøre alt på nytt. Og denne gangen sørget Wenche Foss for å være hjemme for å godkjenne jobben før jeg forlot det ferdig pyntet. Jeg dro til Elisabeth Grannemann og hjalp henne i gang med en spinningsykkel, kommer jeg på. Alle kjendiser var innom Mølla for de kjente Gino. Harald Heide-Steen og Rolf Wesenlund var mye der, og ja, jeg var sågar hjemme hos Toralf Maurstad på nachspiel. Jeg var Ginos altmuligmann som dro hjem til fiffen på ulike oppdrag. Og jeg så meg ikke mett på arbeid.

Mye jobbing

– Jeg jobbet mye og Synnøve jobbet mye. Hun var på ulike fine restaurantkjøkken de tre årene vi var der. Læringskurven var bratt for oss begge. En kveld havnet jeg på teateret, Oslo Cabaret. De manglet nemlig noen teknikere, og jeg ble spurt om jeg kunne hjelpe. Det greidde jeg godt, og da de like etter trengte folk fikk jeg tilbud om fast jobb. Dette var i 1987. Jeg ble lysmester og hadde ansvaret for lyssettingen under teaterforestillingene. Jeg var også vaktmester på Mølla, på restaurantene og kontorene. I dette svære bygget hadde Gino også et billettkontor, som etterhvert ble Box Office, en del av et verdensomspennende billettbestillingskontor. Der ble jeg kjent med Erik Stenerud, som var impresario, en som styrer med å få arrangementer til Norge, og få de gjennomført bra. Jeg hjalp Stenerud med å legge til rette for konserter, og noen av stjernene var Paul Anka, Frank Sinatra, Liza Minelli, Sammy Davis Jr. Jeg ordnet deres garderober ut fra deres kravliste til garderobe, en såkalt «rider». Jeg husker Frank Sinatras kravliste. Han skulle ha et koldtbord klart i tilfelle han ble sulten. Og så to flasker Jack Daniels. Jeg ordnet med dette, men jeg fikk aldri møtt han, i motsetning til de andre, for han var aldri innom garderoben sin! Pris pr billett var ca. 10.000 kroner! Ja, det var tider…

Møte med TV Norge

Haldor har mye å berette, men litt usikker på om dette er noe som egner seg på trykk. Gleden over å minnes i lag med en nysgjerrig skribent overgår tilbakeholdenheten, og han forteller videre:

– Stenerud var også promotor for proffbokserne Steffen Tangstad og «Spikeren». Han arrangerte en landskamp mellom Norge og Irland. For å få god sikt for publikum leide han teateret siden det var formet som et amfi, og gunstig for mange tilskuere. Dermed hjalp jeg til også med det arrangementet. På teateret hadde vi forestillinger på høsten, og ny forestilling på våren. Men på sommeren var det tomt, og det ble da brukt til andre ting, som for eksempel denne kampen.

Så ble TV-Norge stiftet i -88. De leide seg også inn med kontorer i samme bygget som Mølla. På premierekvelden for TVN var imidlertid sendingen fra teateret, og Haldor var lysmester.

– Senere brukte de sine egne lokaler, og vi så ikke mer til dem på ei stund. Men etter en måned startet de sending av Casino.

Casino braker løs

Kaffe slås i kopper, gammel musikk fra MRK spiller i bakgrunnen. Effekter fra ei svunnen tid med elektronikk i alskens varianter danner et bakteppe for historiene som dukker opp. Haldor har heldigvis et brukbart minne fra denne tiden og fortsetter:

–Hallvard Flatland startet alene i Casino, men fant ut at det var best å ha med ei dame i studio. De hadde da audition hvor fotomodeller og skuespillere møtte opp. Valget landet på Birgitte Seyffarth. Under første sending var det ikke nok plass til en ekstra mikrofonlinje i det lille miksebordet, så til første sending måtte Birgitte være taus, og hun delte bare ut kort. Flatland styrte som vanlig showet, og spøkte under sendingen om hans nye «Tause Birgitte». Det ble ramaskrik! Mediestorm av rødstrømper som ringte inn og klaget. Dette syntes Flatland var så morsomt at han bestemte seg for at de skulle fortsette med å ha Birgitte taus. Casino ble etterhvert stort, og de flyttet derfor studioet permanent til teaterets lokaler, hvor jeg fram til da hadde jobbet i ett år. Slik ble jeg fast lysmester også for Casino. Alle sendingene gikk på direkten. Selve teaterdriften måtte da ut av Oslo Cabaret, og teaterfolkene fulgte med teateret. Men siden jeg kjente Flatland, så fikk jeg fast arbeid videre i TVNorge. I tre sesonger var jeg med å lage Casino, ca. 100 direktesendte program.

– Jeg husker at seertallene var store, og Flatland sa gjerne før sending: «Vær klar over at i kveld er det ca 800.000 seere!» Jeg ble ganske nervøs da jeg brukte miksebordet under sendingen, for å si det sånn. «Haugen i bua» satt rett ved siden av meg i teknikerbua hver kveld, og mange husker nok stemmen hans som meddelte kveldens premier, og lokket med cruise og hus.

– Vi hadde samme arbeidsuniform, 80-talls Poco Loco-dress som Flatland personlig hadde tatt ut til oss, forteller Haldor, og viser fram den meget tidstypiske dressen.

T-skjorte med TVN på hører også med. Den er kanskje blitt trangere siden 80-tallet? Haldor tar i hvert fall ikke imot skribentens oppfordring om å prøve sin gamle «uniform».

Guidet Kylie Minogue

– Et annet program jeg var med å produsere var Ginos Mattips, hvor Gino Valente var på scenen sammen med Solfrid Rørlien Saue. De hadde ulike gjester i studio som de laget mat sammen med, og programmet ble Ginos TV-gjennombrudd. Det var flere andre program vi laget også. Men to kvelder i uka var det ekstra spenning rundt det direktesendte Casino. Hvert program hadde med en kjent artist fra inn- og utland som hadde opptreden. Siden jeg var «bakmann» tok jeg imot artistene. Noen av de jeg tok imot og la til rette for var Sam Brown, som ble kjent med hiten «Stop», gruppa Nazareth, alle artistene som var på VG-lista ble i tur og orden invitert til oss, og jeg husker spesielt Kylie Minogue. Etter hennes opptreden var flyet hennes kansellert og hun måtte bli igjen i Oslo. Hun ønsket da å bli vist rundt på utestedene i byen, og jeg ble hennes guide etter sendingen. Det er i grunnen helt surrealistisk å tenke tilbake på nå, sier en ganske så nøktern og jordnær Haldor. Han avslutter om livet i Oslo:

–Etterhvert kom også NRK med sendinger fra Oslo Cabaret, og jeg var med på å lage program for dem også. Da var det Roald Øyen som var programsjef for oss. Kjente skuespillere var stadig i studio, og jeg husker bl.a. Kjersti Holmen, Elsa Lystad, Ole Paus, Toralf Maurstad. Ja, det var mange. En gang var jeg med Ivo Caprino ut til hjemmet hans på Snarøya hvor jeg fikk omvisning i filmstudioet hans. Jeg skulle hjelpe han å arrangere hans 70-årsdag, og jeg ble med for å planlegge dette. Studiojobbinga var ettermiddag- og kveldstid, så på dagtid var jeg fortsatt altmuligmann som dro hjem til folk.

Heim

– Men, men, alt har en ende. Jeg og Synnøve var alltid enige om at vi ikke skulle stifte familie i Oslo. Vi ble enige om å syle opp og dra nordover da mine besteforeldre på Dalan på Hemnes flyttet på sykehjemmet. Og så trengte de også mer hjelp på familiebedriften Esso i Korgen, så dermed flyttet vi til Dalan i mai 1990.

– Mange ganger har jeg tenkt på at jeg nok opplevde mer på de tre årene jeg bodde i Oslo, enn jeg har opplevd tilsammen siden. Som en kuriositet kan jeg jo også fortelle at jeg ble tilbudt å kjøpe aksjer i TV Norge da de startet opp i 1988. Men jeg var overbevist om at dette var bare en døgnflue, så nei, de gærningan der sku eg da slettes ikkje invester i! Og snakk om at eg anger!