Posisjonen måtte bokføre et sviende nederlag da kommunestyret skulle vedta budsjett for 2019. Konsekvensen blir trolig at flere titalls ansatte mister jobben.
Julemøtet i kommunestyret har som hovedoppgave å vedta budsjett for drift og investeringer, både for kommende år og et forslag for nærmeste fire år.
Styrkeforholdet mellom posisjonen, bestående av Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, og opposisjonen, bestående av SV og Arbeiderpartiet har vært 13-10. Ap har i løpet av 2018 fått en stadig slankere gruppe etter at utmeldinger førte til det nye partiet Hemnes sosialdemokrater (HS). Denne gruppa ble foran dette møtet ytterligere styrket da Tone Øvermo Bruun kastet partiboka og trakk seg som leder og listekandidat foran neste års valg. Dermed har HS tre kommunestyrerepresentanter, mens Ap er redusert til fem.
Disse utmeldingene endrer i utgangspunktet ikke noe av styrkeforholdet i kommunestyret, og HS deltar på gruppemøtene med Ap og SV som før. Dermed forventet nok de fleste et rolig møte der rådmannens opprinnelige forslag ble litt pyntet på, men ville i hovedsak gå gjennom.
Gladnyhet
Rådmann Amund Eriksen kom innledningsvis med en positiv nyhet, forventet utbytte fra Helgeland Kraft blir sannsynligvis 1,5 millioner høyere enn forutsatt i budsjett. Han tok deretter forsamlingen med på en liten repetisjon over ulike forsøk på omstillinger Hemnes har forsøkt.
– Mange får nok inntrykk av at det alltid har vært krise, og ut fra antall omstillinger kan det virke slik. Allikevel har antall ansatte steget jevnt og trutt. Det har kommet nye lover og forskrifter som har gitt flere krav og oppgaver, kommunen har tilpasset seg. Etter hvert har alle kraftinntekter gått inn i driften.
Rådmannen fortalte så om erkjennelsen i 2013 som førte fram til prosessen mot en bærekraftig utvikling der det ble langt ned mye ressurser.
– De fleste tiltakene innen helse og omsorg ble iverksatt, og årsverksveksten ble snudd. Vi skal fortsette å redusere mens vi løser nye oppgaver og pålegg. Vi får innspill fra politikere som mener prosessen går for sakte. Sammenlignet med privat næringsliv går det kanskje sakte, men en kommune er komplisert. Hos oss er det brukerne som må bære konsekvensene, i en bedrift er det eierne.
Frp byttet side
Den første politikeren som tok ordet under den generelle debatten var Sverre Storbæk fra Frp. Han slapp nokså umiddelbart katta ut av sekken.
– Dette har vært en forunderlig prosess. Budsjettet har vært behandlet, men det foreligger ingen innstilling fra formannskapet, det er ingen vedtak. Dette er helt bak mål og ikke slik det skal gjøres. Vi i Frp vil fremme et forslag sammen med Hemnes sosialdemokrater, vi er ikke fornøyd med hvordan dette fungerer, sa Storbæk, og fikk umiddelbart svar fra ordføreren som gjorde oppmerksom på at formannskapets vedtak var identisk med rådmannens forslag.
Storbæks nye allierte, Vidar Lenningsvik (HS) entret så talerstolen der han gikk til kraftig angrep på hele prosessen mot et nytt budsjett.
– Saken er behandlet i formannskapet, og det har kommet en rekke innspill og spørsmål. Vi har fått til svar at vi skulle tatt disse opp i juni. Hvordan kan vi gjøre det når vi ikke vet hvilke rammer som er tilgjengelig i november? sa han, og uttrykte forundring over kommunen har bedre råd i år enn i fjor.
Lenningsvik mente at politikerne ikke har vært særlig mye involvert i prosessen, og pekte på at det i planperioden var lagt opp til store investeringer.
– Dette kommer til å gjøre vondt, men det er vi som styrer og bestemmer. Det er unnfallenhet om vi ikke prøver, sa Lenningsvik, med en klar antydning om at det må kuttes betydelig mer enn det som var lagt opp til i rådmannens budsjett.
Vil ha kutt uten strukturendringer
Han svarte så selv på hvordan kuttene skal gjennomføres:
– Rådmannen må komme med forslagene, og det er ikke nødvendigvis endring i strukturer. Vi må ta ned driften slik at vi kan leve godt, vi kan ikke gape over mer enn vi kan svelge. Vi må gå bakover, se hvordan vi kan bremse noen år og finne ut når vi skal ta løftene, forklarte Lenningsvik, og la til at de i sitt budsjettforslag hadde tatt bort en del investeringer fordi de ikke så hvilken effekt de ville gi.
Selv om det i budsjettforslaget ikke pekes på hva som skal kuttes ønsket Lenningsvik at stillinger som i dag avlønnes gjennom investeringsprosjekt skal bli synliggjort i driftsregnskapet, og mente at det er politikerne som skal foreta beslutninger om stillinger.
Han avsluttet så med følgende melding:
– Jeg håper dere er klar for å ta radikale grep i dag, grep for å skape rom for de som skal sitte i dette rommet i framtiden.
Ordfører Christine Trones var ikke enig i katastrofebildene som ble tegnet av økonomien.
– Jeg synes budsjettet som formannskapet har lagt fram er et godt budsjett. Vi må huske at Hemnes fortsatt har en veldig god økonomi, at vi har god råd må ingen være i tvil om. Vi kan allikevel ikke fortsette slik vi har gjort, å bruke opp hver eneste krone vi tjener, sa hun og berømmet jobben som er utført så langt med omstilling.
Per Øyvind Eriksen, også han fra Hemnes sosialdemokrater, hamret løs på et kommunalt overforbruk, og mente det var lettere å ta opp gjeld som kommunestyrerepresentant enn som privatperson.
– Vi lever over evne, når det dukker opp nye behov må noe bort, sa Eriksen.
Høvling ingen løsning
Rådmann Eriksen så nok konturene av forslaget som ville komme fra de nye partnerne, og hevet en pekefinger:
– Dere finner ikke løsningene gjennom å høvle ned. Dere har bestilt utredninger om strukturer innen skole og omsorg, og vi må jobbe for å krympe ned på arealbruken, sa han, og trakk fram forslaget om en helsestasjon.
Herbjørn Knutsen, Sp, mente Per Øyvind Eriksens gjeldsbeskrivelse var historieløs.
– Svært mye er selvkostgjeld, vi har bygd nye rensestasjoner både i Korgen og på Hemnesberget, dette er også årsaken til at de kommunale gebyrene øker, forklarte Knutsen.
Den kommunale økonomien burde ikke komme som noen overraskelse på politikere som har deltatt i 2018. Det har vært avholdt flere økonomiseminar, og det har blitt stemt over en rekke forslag til å spare penger. Langt fra alle forslag har gått gjennom, og derfor gjenstår en rekke tiltak før prosessen er i mål. Denne prosessen forsøkte Paul Asphaug, Sp, å minne representantene på.
– På økonomiseminaret i Bleikvasslia var vi alle enige om at vi skal bestå som egen kommune, men jeg er usikker på om vi har samme vei dit. Ostehøvelprinsippet, dette advarte jeg mot allerede for 30 år siden. Lønnskostnadene øker hvert år, når det så kuttes gjennom å høvle blir det stadig mindre penger igjen til drift ut over lønn, forklarte Asphaug.
Ostehøvelprinsippet består i at de ulike sektorene får et prosentvis påslag eller kutt, eller at totalpotten endres prosentvis. Ved slike vedtak blir det opp til administrasjonen gjennom rådmannen å beslutte hvordan kuttene skal gjennomføres. I realiteten betyr det at de ulike verdivalg overføres fra politikerne til administrasjonen.
Flere veier til Rom
Otto Jonny Derås etterlyste nye veier for å hente nye inntekter gjennom flere innbyggere. En kjernefamilie genererer cirka 300.000 kroner årlig til kommunekassa.
– Vi har hatt klokketro på å tviholde på ting for å skaffe nye innbyggere. På tross av at vi har opprettholdt strukturer har vi ikke fått vekst. Skal man bo godt må vi ha kultur, frivillighet, det må gjøres noe, mente han, og hadde også meninger om gjeldssituasjonen:
– Vi har ikke tatt opp lån bare for å gjøre det, vi har bygd ting vi måtte bygge, skoler, barnehager og renseanlegg.
Politikerne gikk deretter til lunsj og fikk servert pene snitter med både kjøttpålegg og røkt laks med egg. Så snart møtet var unnagjort var det tid for den tradisjonelle julemiddagen, men nå var det tid for tallene, etter at den generelle debatten var unnagjort.
Vidar Lenningsvik, HS, la fram budsjettforslaget, der posten «fellesoppgaver» ble foreslått kuttet med drøyt 15 prosent, noe som utgjorde 5,2 millioner kroner. Ettersom deres kuttforslag på driftsbudsjettet for 2019 totalt var på 4,9 millioner var det her de i realiteten hentet pengene til øvrig satsing. Denne enheten har tidligere vært oppdelt i flere deler, noe som skapte forvirring.
– Vi forstår ikke hvorfor de sammenslåtte enhetene blir så mye mer enn hver for seg. Dette ville selv ikke Snåsamannen forstått, hevdet Lenningsvik.
Styrket skole
I budsjettforslaget fra Frp og HS var det imidlertid funnet godt med penger til skole, faktisk mer enn enheten selv hadde bedt om, og i langtidsbudsjettet hadde de funnet rom for å øke dette ytterligere i de påfølgende år. For 2019 betyr dette en styrking av skolesektoren med 1,75 millioner sammenlignet med formannskapets forslag. Dette gjelder altså drift av skolen, på investeringssiden har det imidlertid blitt kuttet, de årlige pengene som går til datautstyr til elevene og annet utstyr glimrer med sitt fravær. Dermed blir det trolig farvel til Ipad, nye skolebøker og annet utstyr for elevene.
Rådmannen valgte nok en gang å gå på talerstolen i et forsøk på å forklare hva budsjettet ville bety, men slet med å kunne uttale seg presist.
– Det er umulig å si noe om konsekvensene disse kuttene får, det er enkeltpersoner og brukere som rammes. Det er satt fokus på ungdata og helse, med de justeringer som foreslås vil dette gjøre store utslag. Om vi hadde fått disse innspillene i juni hadde vi hatt mulighet til å lage en konsekvensskisse, sa en tydelig preget rådmann, som avviste flere av kuttforslagene som direkte ulovlig.
– Vi må ha en ansatt som er ansvarlig for beredskap. Når denne stillingen foreslås fjernet må vi kutte en annen stilling, forklarte han.
Rammer hardt
Økonomisjef Harald Mårnes forsøkte å forklare hvorfor tallene for «fellesoppgaver» var så store med at årets rammekutt som politikerne vedtok på fjorårets budsjettmøte lå inne i tallene før de senere ble fordelt.
– Dette er ren regnskapsteknikk, egentlig er økningen nokså identisk med de 2,8 prosent vi har ellers.
Årsaken til at det ble rammekutt i fjor var at rådmannens forslag til kutt ble nedstemt. Dermed måtte rådmannen også i fjor foreta prioriteringene.
Teknisk sjef, Sølve Tuven, var heller ikke spesielt begeistret for de nye kuttene som var foreslått, og gjorde oppmerksom på endringer der etaten blant annet har overtatt ansvaret fra omsorg for hjemmehjelp. Han mente at teknisk reelt sett får et kutt på opptil 10 prosent, mens forslagsstillerne i sine budsjettkommentarer har beregnet at enheten skulle få en vekst på 2,8 prosent.
Gruppeleder for Ap, Tord Johansen, mente det ikke var enkelt når det ble snakket om regnskapsteknikk. Ap hadde lagt fram sitt eget budsjettforslag, og han trakk blant annet fram skole.
– Vi foreslår 1,44 millioner ekstra til skole, og ønsker kantine. Vi ønsker også helsestasjon på Hemnesberget, og vi bør vurdere å bruke hotellbygget som også kan gi plass til legekontor. De kommunale avgiftene skal heller ikke øke mer enn 5,5 prosent innen 2020, mente han.
Støtte fra Ap og SV
I sitt neste innlegg trakk Johansen i praksis Aps forslag da han bekjentgjorde at Ap ville støtte forslaget til driftsbudsjett fra Frp og HS.
Ved avstemmingen valgte også SV å støtte forslaget, dermed ble det knappest mulig flertall med 12 stemmer for og 11 mot for fellesforslaget fra Frp og Hemnes sosialdemokrater. Dette flertallet kom tydeligvis nokså overraskende på både posisjon og administrasjon, og Rune Trettbakk, Sp, ba om at det ble protokollert hvem som stemte hva:
– Når ragnarokk starter bør det være klart hvem som stemte for dette! var hans noe krasse kommentar.
Investeringsbudsjett
Neste punkt var investeringsbudsjettet, og her fant ordfører Trones (H) det passende å kommentere forslaget først av alle.
– Jeg har store problemer med å følge argumentene. På driftsbudsjettet er det bare kutt med runde summer, mens det skal detaljreguleres på investeringer. Vi kommer til å se uante konsekvenser om dette blir vedtatt, mente en ordfører som var kommet på defensiven.
Hun fikk følge av sin partifelle, Chris Erik Haugli, som blant annet gjorde poeng av at det var funnet penger til opprusting av kirkegård samtidig som det ble kuttet i alt annet.
– Dere kutter i alt unntatt gravplasser. Det er ikke så viktig med eldreomsorgen, men derimot viktig hvor man skal ligge etter at man sprekker, sa en kraftig indignert Haugli.
Temperaturen ble etter hvert rimelig het, selv om trekken fra det åpne vinduet ved talerstolen kjølte ned de taletrengte. Koalisjonen av Frp, Ap, HS og SV ble kalt firerbande, og Hemnes sosialdemokrater fikk tillagt en u- foran sosial.
Kaos
Det ble en rotete debatt der Otto Jonny Derås (Ap) sa det ikke var tvil om at Hemnes Ap går for barnehage på Markusmoen mens gruppeleder Johansen åpnet for å benytte Gullblokka om den ble billigere. I kaoset var det flere som etterlyste hva som egentlig var foreslått, hva konsekvensene ville bli og hva de ulike hadde tenkt å stemme. Det endte med flere gruppemøter der Frp havnet på gangen når deres gamle alliansepartnere i Høyre og Senterpartiet skulle legge strategier. De ble tatt inn i varmen hos de røde, mens byråkratene på gangen trøstet seg med galgenhumor i hvordan de skulle makte de pålagte kutt.
Både administrasjon og representanter fra posisjonen poengterte at med dette forslaget vil det ikke bli penger til renoveringen av Gammelstua ved Hemnesberget omsorgssenter, et prosjekt som faktisk ble vedtatt av kommunestyret i november. Politikerne vedtok da enstemmig å legge inn finansieringen i kommende investeringsbudsjett. I forslaget fra Frp/HS var dette prosjektet i sin helhet strøket.
Per Øyvind Eriksen (HS) ba om en klargjøring: – Jeg trodde vi hadde vedtatt en fullfinansiering av dette prosjektet.
Teknisk sjef Tuven forklarte at kommunestyret hadde vedtatt å foreta renoveringen, og derfor skulle det inn i investeringsbudsjettet i 2019 når jobben skulle utføres.
– Vi trodde dette var finansiert, men vi har rom for å ta det inn i vårt forslag, forklarte deretter Vidar Lenningsvik.
Fjernet trygghetsalarmen
Marte Præsteng spurte om hvilke konsekvenser det ville få at samarbeidskameratene hadde fjernet punktet «digital plattform omsorg» som i formannskapets forslag var inne med 3,5 millioner.
Stabsleder Sissel Karin Andersen forklarte at dette besto av flere ting, og var viktig.
– Vi har satt av 3,5 millioner til sykesignalanlegg. Vi er med i en tilbudsprosess med andre kommuner, og har fått inn tilbud som viser at vi kommer godt innenfor disse summene. Vi har anlegg som i dag flere steder ikke lenger virker. Om vi ikke kan ta denne investeringen nå må vi selv ut i ny anbudsrunde, det koster og vi vet ikke om vi oppnår samme tilbud, sa hun.
Andersen fortalte også at det var helt påkrevd med nye trygghetsalarmer i løpet av 2019.
– De gamle slutter å fungere ved utløpet av 2019, da vil i så fall de eldre som bruker disse stå uten et varslingssystem.
Lenningsvik ble deretter bedt av rådmannen å klarlegge om han mente de eldre skal stå uten trygghetsalarm.
– Det har ingen betydning om vi tar dette over fond i 2019 eller venter. Dette må på plass, jeg kjenner jeg blir provosert, sa en irritert Lenningsvik i sitt svar.
Svaret førte umiddelbart til at Rune Trettbakk (Sp) uttalte at han ikke ble mindre forvirret av at denne løsningen plutselig var tilgjengelig, og henviste til at budsjettforslaget viste til investering i 2022 selv om investeringen må tas i 2019.
Etter enda et gruppemøte tok Lenningsvik enda en gang ordet for en endelig avklaring før avstemmingen.
– Vi har sett på hele perioden og fordelt, det spiller liten rolle for når. Når omsorg må gi svar på investering nå er svaret soleklart, de trenger å inngå avtalen. Det er fullt mulig å gjøre endringer i dette forslaget i ettertid, da løser vi det når det kommer. Det er rom for å ta investeringer, men vi må være svært edruelige. Sykesignalanlegget må på plass men vi kommer ikke til å endre vårt forslag, totalt kommer vi ut likt, var hans siste ord i debatten.
Under avstemmingen ble det samme stemmetall som for driftsbudsjettet, Høyre og Senterpartiet og MDG sto alene på formannskapets forslag og ble nedstemt.
Dermed ble det budsjett til jul, også i år.
