Vaskelister, handlelister, gavelister, julegaver, juletre, julemat. Det er mye og holde rede på fram mot julekvelden. Mannen har kontroll. Mener han.
Vi er nå inne i adventstiden. Roen har senket seg. Alt må være under kontroll. Mye må planlegges, mye må gjøres. Alt går seg som regel til. Men veien dit kan variere. Hver familie har hver sin måte å feire jul på. Hver familie har også hver sin måte å forberede seg til jul på. Vi har stilt fem julerelaterte spørsmål til fem menn, for å dokumentere deres ansvar fram mot selve julekvelden.
– 1. Når handler du den første julegaven?
– 2. Hvilke juleforberedelser er ditt ansvar?
– 3. Anslagsvis hvor mange prosent tror du dette utgjør av deres felles juleforberedelser?
– 4. Hvem har ansvar for juletre?
– 5. Hva er et «must» for deg for å oppnå julestemning?
Morgan Lillevold, 44 år.
1. – Den første og eneste julegaven handler jeg oftest på lille julaften. Det er julegaven til madammen, så den må være rykende fersk på julaften. Til konas forkleinelse så har jeg tradisjon å handle gaven på Sportshuset Mo. Det vil si, at hun får friluftsutstyr av kvalitet. Kona klager ofte på at hun kun får en gave av meg, men hun kan umulig skjønne hvor mye kvalitetsutstyr koster. En jul valgte jeg å gi to gaver – som ble løst ved å kjøpe et par fjellsko, hvor hver sko ble pakket hver for seg. Ungene og jeg syntes det var kjempeartig, men kona kommer ikke over dette stuntet.
2. – Mine ansvarsområder er innhøsting av tre, montere treet på fot, vanne ut pinnekjøttet og være et positivt innslag i en hektisk tid. I vår familie har vi klare rollefordelinger, hvor vi gjør det vi liker best og det vi er flinkest til. Kona synes det er slitsomt å høste og montere tre, mens hun elsker å handle. Jula gir fruen mange gode muligheter til å ta seg en kosetur til byen. Når hun kommer hjem setter hun ofte på julemusikk og kan sitte til langt utover natten hvor hun koster seg og pakker julegaver.
3. – I vår familie deler vi ca. 50/50 på hjemmets arbeidsoppgaver. Vi følger samme ordning i jula, som ellers i året. Denne ordningen fungerer bra for oss begge, mener i hvert fall jeg.
4. – En av julas viktigste oppgaver er å høste og montere juletreet på fot. For at treet skal være ferskest mulig så sies dette å være 2-3 dager før julaften, uansett vær og føre. Enkelte ganger har det vært så kaldt og så mye vind, at det jeg nesten har satt livet på spill for å få familiens juletre i hus. Ofte ser vi oss ut et fint tre på eiendommen til faren min. Det kan være toppen av ei fin gran eller furu. Dvs, at det både kan bli klatring i trær og annen ekstremsport før treet er i hus. Noen ganger er kona strålende fornøyd, andre ganger mindre fornøyd. Blir det for kaldt, har treet en tendens til å miste mye kvist på veien ned til gårds. Heldigvis er juletreet hos oss så nedlesset av pynt, slik at både glisne trær og hjørnetrær blir fine når pynten kommer på. Ellers er det også mye jobb med å få treet på fot. Ungene og kona pynter treet, det også ofte med toner av julemusikk og gjerne utover natten.
5. – Den gode stemningen når en ligger på sofaen julemorgen og ser på juleprogrammer, hvor stua er pyntet over natta, som ved et trylleslag. Det er julestemning for meg. Julaften skal man ikke ødelegge med stress og jag. Siden jeg er elgjeger, så har det ofte vært en lang sesong, som varer frem til 23.12. Det å endelig kunne legge seg ned på sofaen å ta seg en fridag, med god samvittighet, gir et ekstra piff til julestemningen. Kona kan ikke klage, for far har fylt fryseren med nydelig elgkjøtt og investert i egen helse. God jul!
Ketil Fjeldavli Tuven, 38 år.
1. – Jeg er ofte ute i god tid før jul. Er allerede i planleggingsfasen rett etter nyttår og bruker tiden godt til å planlegge innkjøp av de perfekte julegaver. Likevel hender det seg at all planleggingen er forgjeves, da det har hendt at gavelisten på mystisk vis har forsvunnet. I år har jeg allerede kjøpt den første, nå lenge før desember. Så nå kan jeg slappe av noen uker før jeg trenger stresse rundt i butikkene igjen.
2. – Når det gjelder juleforberedelser har jeg vært en sentral skikkelse på flere fronter i mange år. Jeg har ansvar for å vaske til jul, godkjenne vaskingen av kjøkkenskapene, bake alle de 13 sortene som tilhører julen og å pynte juletre. I tillegg hjelper jeg til med innpakking av julegaver. Har også vært en god hjelper når det gjelder å stryke julegardiner og duker. Når vi kommer til julemiddagen har jeg ansvaret for å spise meg god og mett etter alt slitet i førjulstiden.
3. – Vil tippe at det ligger ganske så nært 78 prosent.
4. – Jeg har i mange år vært tiltrodd ansvaret for å hugge juletre. Dette har jo gått utrolig bra i alle år, men for ca. ett år siden skjedde det noe helt uventet.. Jeg hadde med meg sag og skulle til skogs som tidligere år (ved Rema 1000 i Ranenget), da jeg fikk en SMS om at det hadde blitt observert noen fine trær i Svortdalen. Så da bestemte jeg meg for å prøve lykken der. Og det som møtte meg da jeg kom frem til åstedet var litt av et syn. Et fantastisk fint tre stod rett foran meg; grønt, fyldig og vedlikeholdsfritt. Det trenger ikke vann og jeg trenger ikke støvsuge barnåler til langt utpå sommeren mer. PS. Jeg har fortsatt ansvaret for juletre selv om jeg nå føler meg litt avkledd.
5. – Jeg er ikke så lett å få i julestemning nå som da jeg var yngre, men mange små ting som julemusikk i bilen til og fra jobb, overpyntede hus og stooore oppblåsbare nisser i nabolaget setter glans på julestemningen. Jeg oppnår mitt klimaks med julestemning når jeg lager en drikk bestående av blant annet egg og vaniljestang.
Sten-Oddvar Solhaug, 47 år.
1. – Tradisjonen tro begynner jeg alltid med julegavene når man er absolutt nødt til å bli ferdig med gavene som skal sendes med posten, altså rundt 15.-16. desember. Etter hvert som man blir eldre er fantasien rundt gavekjøp betydelig redusert, det merker jeg veldig godt. Men jeg tror ikke at jeg er den verste. For to år siden var jeg ekstra stressa med å få sendt pakkene innen den magiske datoen posten setter. Jeg bare «osa» inn på Felleskjøpet etter jobb og plukka ut Tufte-undertøy til alle. Det kosta skjorta (bokstavelig talt), men jeg leverte! I år derimot, begynte jeg handelen allerede i september. Koret Akkord var på kortur i Krakow og i Krakow har de Sephora!
2. – Vi er så heldige og får levert et lammeslakt på døra i oktober. Da starter de første juleforberedelsene. Lår til salting og røyking. Slagside og boger til lammerull. Så syr jeg ruller litt uti desember, på den gamle tungvinte metoden, med nål og tråd.
– Juletre må også jaktes på. Det skal pyntes med lys ute. For noen år siden kjøpte jeg inn en slik lyslenke som man kan henge i flaggstanga slik at det ser ut som et juletre. Jeg gjøv på oppgaven med stor iver. Etter hvert utviklet alle disse trådene og lyslenkene til en stor ‘julefloke’. Jeg måtte bruke alle mine kunnskaper som gammel laksegarnfisker for å gre ut disse flokene. Resultatet ble en tykk, tolv meter lang pølse med lys. Denne heiste jeg til topps og snurra den rundt stanga nedover. Riktig pent syntes jeg. Det syntes IKKE Hilde. Derfor har jeg beholdt den tradisjonen. (Til Hildes store lykke ble vi plutselig fri for flaggstang i år, men jeg vet råd?) Årets Juleakevitt skal kjøpes inn. Også lutefisk og pinnekjøtt er mitt ansvar.
– Så kommer vi til torturen, julevasken. Jeg rydder og vasker matboden nede, badet oppe, soverommet vårt, gangen oppe og så vasker jeg meg ned trappa. Ren tortur men overkommelig, selv for en mann. (Kanskje med unntak av den eimen av blandingen Zalo og eddik som jeg skurer dusjkabinettet med. Den er uutholdelig!) Hallo, det finnes selvrensende glass, hvorfor bruker vi ikke dette i dusjkabinett??
3. – Når jeg med selvsyn ser i denne teksten hvor mye jeg egentlig gjør, havner jeg vel på ca 80%, minst! Vi menn må bare huske på at det er damene som gjør alt til jul, da bevares julefreden.
4. – Det er nok meg. Jeg var jo den stolte bærer av tradisjonen med å finne det styggeste juletreet i manns minne. Dette vervet hadde pappa før meg og når han gikk bort overtok jeg etter ham. Selvfølgelig var det min mor som var dommer over alle juletre som ble bragt til gards. Jeg kjøpte fort plasttre til henne. Etter det har det bare vært fine juletrær på Solhaug. Min mor har for lengst gått bort men det dukker stadig opp mange artige juletreminner. I år har jeg funnet en kortnålet, tett og fin gran i Solhauglia.
5. – Lukter er vel våre beste og sterkeste minnebærere. Selv har jeg to «muster» som må på plass; lukten av lutefisk med smeltet rullfeite på lillejulaften og så lukten av julegrana i stua når man står opp på julaftenmorgenen. Da er det jul på Solhaug. God Jul alle sammen!
Espen Johansen, 23 år.
1. – Når det passer meg. Liker å være ute i god tid, men i år er jeg ikke ferdig. Har bare en gave å stå for, samboeren har kontroll.
2. – Jeg står som regel for vaskingen, bakinga, pyntinga, gavepakkingen…. ehh… Har jeg sagt at jeg har en driftig samboer som liker å ha kontroll? Det er jeg glad for. Jeg tar imot ordre, og utfører etter beste evne.
3. – Er vel ikke å skryte av når jeg sier at jeg er tilstede og gjør det jeg blir bedt om? Nå føler jo jeg at jeg får mange beskjeder så må vel si 88 prosent. Er det å ta hardt i?
4. – Samboeren pekte på et plasttre i fjor, jeg kjøpte det. Men hun blir liksom aldri fornøyd. Med å ta inn en ny gran hvert år blir man jo aldri lei eller fornøyd. Skjønner ikke hvorfor vi ikke gjør det. Savner lukta av gran. Kanskje det finnes en Gran-lukt spray for å dusje plasttreet med?
5. ? Som dere sikkert forstår gjør jeg det meste i hjemmet. Det beste er når julevasken er tatt, bakverket er kommet i kjøkkenskapet og min kjære Hanne Krogh med Julekveldsvisa synger julen inn. En hjemmelaget eggelikør hører til. God førjulstid alle sammen.
Hans Christian Håland, 51 år.
1. – Den første julegaven handler jeg om sommeren i Mandal eller Stavanger hvor vi besøker våre foreldre. Det er eneste tiden på året jeg har god tid til slikt, og med en familie bestående av tre døtre har det blitt litt shopping i ferien. Så når man er nødt til å gå i butikker, så kan man jo likeså godt gjøre noe nyttig. Dessuten går lørdagene i desember med til å sove på harde kirkegulv sammen med elleveåringene i prestegjeldet. Den første julegaven jeg har minne om, skyldes en uheldig episode. Søskenbarnet mitt var hjemme hos oss og fortalte mor og meg at de skulle gi en nattkjole til tanta mi. Og da glapp det ut av meg: Det skal vi også. Siden har jeg heldigvis blitt trent i taushetsplikt.
2. – Jeg lager rulle og persesylte, Tone Merete baker sju sorter med småkaker, (vi har aldri hatt færre, som regel flere), vasker ned huset, baker fire sorter brød, lager dessert til juleaften og første juledag, og ordner alle måltider.
3. – Hmm… Jeg tror ikke jeg skal regne ut noen prosent. Jeg er dog unnskyldt på julaften, da har jeg en andakt og to gudstjenester.
4. – Juletre er mitt ansvar. De siste årene har jeg måtte kjøpe ei svindyr edelgran. Ett år kunne jeg faktisk hugge et tre ved hytta vår. Det jeg ikke hadde reflektert over, var at et langsomtvoksende grantre er blytungt, og jeg hadde satset på miljøvennlig transport med ski ned Korgfjellet. Etter flere mislykkede patenter på frakt, endte det med at jeg bandt det fast i et tau, tok tauet rundt livet og dro det ned. Jeg har aldri forbrent så mange kalorier i en nedoverbakke noen gang, noe som for øvrig var heldig med tanke på de sju sorter småkaker fruen hadde baket.
5. – Gudstjeneste på julaften er et «must». Sangene, stemningen og juleevangeliet er noe av det jeg husker best fra min egen barndom, og som jeg er takknemlig for å kunne formidle som prest. Nå som barna våre er blitt store, så er det å ha dem hjemme til jul, veldig hyggelig og sørger for god stemning. Og ei jul uten småkaker, det vil jo være til å gremme seg over. God adventstid til dere alle.
