Onsdag 21. november var et tjuetalls av kommunens bønder samlet til lunsj og temadag på fjøsloftet hos Reinåga Samdrift. Tema for debatt: lokal matproduksjon.
Det var Helgeland Landbrukstjenester, Okstindan natur- og kulturpark, Hemnes kommune og Hemnes Bondelag som inviterte til lunsj og diskusjon. De ønsket å sette søkelyset på hvilke utviklingsmuligheter som finnes innen landbruket i Hemnes, og hva som skal til for å eventuelt kunne arbeide fram en merkevare for lokal mat i Hemnes.
Fylkesmannen
Til å innlede hadde arrangørene fått Ingvill Bang fra Fylkesmannen i Nordland. Hun har jobbet mye med nettopp feltet lokal mat og matproduksjon og verdiskapingen rundt denne aktiviteten, og er også prosjektleder for flere pågående prosjekter innenfor denne tematikken flere steder i fylket.
Ingvill jobber i en seksjon i landbruks- og reindriftsavdelinga hos Fylkesmannen som jobber med flere utviklingsoppgaver, og som sitter med ansvaret for næringsutvikling i landbruket.
Satser på lokalmat
Lokalmat har vært nasjonalt satsningsområde siden 2000, og i Nordland har Fylkesmannen «vært på ballen» siden da. Landet er delt i fem kompetansenav, og de tre nordligste fylkene utgjør ett av disse. Målet med satsinga har vært å få opp lokalmat-produksjonen og verdiskapinga, og få frem flere produkter og få flere aktører til å være med på satsinga.
NIBIO Holt i Tromsø har ansvaret for kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge, og er en del av Innovasjon Norges utviklingsprogram for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping.
Startbesøk
Et nytt tilbud hos Fylkesmannen er «startbesøk – Lokalmat». I et slikt startbesøk velger bonden en av kompetansenettverkets startbesøk-bedrifter. Disse er spredt rundt i hele landsdelen og driver innen flere ulike bransjer. I besøket er man gjennom relevante temaer som vil komme i startfasen, og målet er å gi en bredere helhetsforståelse for hva som kreves for å livnære seg som matprodusent.
Hos Fylkesmannen kan man dessuten søke utrednings- og tilretteleggingsmidler. Foruten å bidra til økt matproduksjon har disse til formål å utvikle og modernisere det tradisjonelle landbruket, samt sørge for utvikling av andre landbruksbaserte næringer.
Salgskanaler
Ingvill Bang var klar på at det er lurt å se nærmere på hvilke salgskanaler man skal benytte seg av dersom man skal satse som lokalmatsprodusent.
Skal man bruke nærbutikken eller lokale marked, drive salg fra egen gård eller gårdsutsalg, knytte seg opp mot restauranter, dra på messer, drive nettbutikk eller benytte seg av Facebook o.l. Hun forteller at mange bruker flere forskjellige kanaler, men at det er vanskelig å skulle være på alle.
Rådet er å tenke gjennom hvilke kunder man ser for seg i salgsenden, og hva som eventuelt må til av investeringer for å få til det man ønsker.
Matopplevelser
Et annet fokusområde i denne satsinga er matopplevelser, der lokalmaten enten kan være selve opplevelsen, eller den kan være en viktig del av noe større. Ofte er det da snakk om reiselivsaktører som tilbyr diverse pakkeløsninger, der mat og servering inngår som en del av et større opplegg. Nettopp denne typen turisme ser ut til å være på full fart fremover, også her i vår nordlige del av landet. Dette gjør lokalmatprodusenter svært interessante for reiselivet, som er ei næring i formidabel vekst.
– Det er primærproduksjonen som ligger i bunnen, alltid. Men hos Fylkesmannen har vi valgt å spisse tiltakene. Det er ikke enkelt å være primærprodusent i landbruket, og så skulle gå i gang med ny bedrift på egen gård. Det krever en annen type kompetanse, og man skal håndtere et annet marked. – Og, avslutter Bang, – derfor har vi valgt å prøve å fylle denne rollen.
Norturas rolle
Etter en god lunsj, selvsagt med lokal mat, fortalte Christer Skreslett litt om Norturas rolle i produksjon av lokalmat.
– Lokalmat er veldig in i tiden, og Nortura har systemer som tilrettelegger for produksjon av dette, forteller Skreslett. – Men vi videreforedler jo også svært mye selv, legger han til.
– I tillegg til Gilde, som er vårt store merke, har vi blant annet seriene Polarlam, Edelgris fra Vega og Thulefjord «gullkorn».
– Nortura kan dessuten være en samarbeidspartner i tilfeller der all produktutvikling er gjort på forhånd. Et eksempel på dette er «Klosterlam» fra området nær Utstein Kloster.
Skreslett la også frem flere statistikker som underbygger det at Nortura er en viktig bidragsyter til et større matmangfold.
Nisjeavtaler
Nortura er medlemsstyrt og medlemmene har i stadig større grad etterspurt tilrettelegging for produksjon av nisje- og småskalaprodukter.
– Fra 2010 til 2017 har antallet nisjeprodusenter økt fra 142 til 673, og stadig flere av disse er i Nord-Norge, forteller Skreslett.
Norturas nisjeavtaler er der for at bøndene på lovlig vis skal kunne videreselge kjøttet fra egen gård. Denne avtalen sikrer også at bøndene får tilbake dyr fra egen gård etter slakting, noe som er viktig når man markedsfører sine produkter.
– I paragraf 9 i Norturas vedtekter står det at formålet er å gi Norturas medlemmer muligheter til å øke verdiskaping, og nisjeavtaler er helt klart en del av nettopp dette, sier Skreslett.
– Det er flere aktører i Hemnes som har slik nisjeavtale med Nortura, og nisjeprodukter er altså nokså stort i nord generelt, avrunder Norturas representant.
Okstindan-mat?
Det ble ingen lang og heftig debatt omkring det som ble lagt frem under denne lunsj-seansen, men flere var innom problematikken rundt strenge rutiner for transport og håndtering av produktene, og utfordringer som byråkratiet rundt slik produksjon sørger for.
Ann-Synnøve Albertsen fra Inderdalen Gård fortalte litt om sine opplevelser rundt oppstart av gårdsbutikk, og at det også er inspirerende, artig og spennende å drive dette.
Det var også flere som mente at det kanskje ville være nødvendig å være flere sammen om å starte med lokalmatproduksjon i litt større skala.
Om vi får oppleve lokalmat-produkter med, for eksempel, et felles «Okstindan-merke» vil bare fremtiden vise.
