Leietakerne ved Korgen samfunnshus er bekymret etter at bestillinger av brukstid for 2019 har blitt avvist. Nå skal teknisk behovsprøve kulturens behov.
Det er i dag cirka 300 brukere av samfunnshuset hver uke fra kulturlivet. Mange gjennom kulturskolens aktiviteter, men mangfoldet i kulturaktivitetene vises gjennom ulike korps, kor, band og andre brukere.
– Kulturskolen ble flyttet fra rådhuset til andre etasje på samfunnshuset for en god del år siden. Det var meget vellykket, da fikk skolen faste lokaler og gode muligheter for utvikling. Det var øvingsrom i andre etasje, og med storsalen nede ga det mange muligheter, forteller Jon Ervik som titulerer seg som kulturarbeider gjennom flere tiår.
Han har vært en del av kulturlivet i Hemnes gjennom mange tiår, både som profesjonell og frivillig. Denne kvelden har han trommet sammen brukere av samfunnshuset til et møte.
– Vi ser denne utviklingen også andre steder, når det skal spares er det kulturen det kuttes først på, når man trenger dette tilbudet mest. Kulturen er limet i samfunnet som skaper samhold og trivsel. Dette handler om mye mer enn å spille klarinett i storsalen, sier han med en klar adresse til svaret som ble gitt på et spørsmål i kommunestyret. Der ble det gjort til et poeng at man ikke trenger 1.192 kvadratmeter for å spille klarinett, et svar som utløste applaus fra noen politikere.
Egentlig er det flere problem som sammen gjør situasjonen svært vanskelig.
– Ettersom andre etasjes rømningsvei i dag havner i samme rom i første etasjen som den ordinære adkomsten ansees den ikke som tilfredsstillende, forklarer Ervik.
Dermed har kulturskolen blitt nødt til å flytte undervisningstimer ned i første etasje. I mange tilfeller er det ikke behov for de store lokalene, men tilgangen til inventar og utstyr som er lagret i lokalet gjør det svært lite fristende å farte rundt med mobile løsninger.
– Det skal ikke all verden til for å ordne en godkjent fluktvei, det er bare å kle inn trappa, forklarer han, og tar oss med på en liten rundtur.
Det hele ser unektelig ut til å være en jobb en snekker gjør på noen få timer, og med svært moderate materialkostnader.
Fortvilelse
– Vi har blitt fortalt at vi ikke kan påregne å få bruke lokalene uten at noen dekker husleien. Miljøet i dette som er vårt kulturhus vil bli ødelagt om mange av brukerne skal henvises til et klasserom her og ett annet rom der, mener flere av brukerne som har samlet seg i andre etasje, vel vitende om den manglende fluktveien.
– Bruken av dette bygget er viktig for oppvekstmiljøet og ikke minst forutsigbarheten for kulturskolen. Omleggingen av leierutinene burde vært tatt opp med leietakerne, det er utrolig mye som kan løses når ulike parter setter seg ned og prater sammen.
Omleggingen det siktes til ble egentlig vedtatt gjennom beskrivelsen av leierutiner i budsjettet for 2018. Her framkommer det at alle kommunale bygg skal leies ut av teknisk etat. Leiesatsene som skal anvendes vedtas politisk, det er kun snakk om den praktiske gjennomføringen. Det er også presisert at betalt leie går foran annen leie. Det betyr at om kulturskolen eller et korps har tildelt tid må de vike om noen andre ønsker å leie mot betaling.
– Jeg jobbet ved kulturskolen i mange år og da sto vi for utleien av bygget. Vi var fleksible slik at når noen ønsket å leie for eksempel storsalen snakket vi sammen og fant gode løsninger for alle parter. Påstanden om at noen fikk kompispris vil jeg avvise på det sterkeste. Leietakere som mottar voksenopplæringsmidler har krav på gratis husleie, da skrev vi ut en symbolsk leie mens alle andre brukere betalte etter de satsene politikerne hadde bestemt, forteller Ervik.
Krav på lokaler
Korps og kor som er organisert gjennom sine forbund mottar slike midler, og kommunen er også forpliktet til å skaffe egnede lokaler. Kulturskolen betaler for øvrig leie for bruk av lokalene med 134.000 kroner i året. Dette gir dem allikevel ikke fortrinn om andre brukere har behov for lokalene, dette gjelder også andre kommunale brukere.
Rundt bordet er irritasjonen nokså tydelig. De mener at beslutningstakerne ikke har satt seg inn i problemene.
– Vi trenger spesialrom, svært mange brukere kan ikke rigge opp og ned for hver undervisningstime, da blir det ikke tid til annet. Dette kan sammenlignes med en sløydsal eller skolekjøkken. Det er heller ikke mulig å flytte et ensemble inn i et klasserom, det er helseskadelig med tanke på lydnivået. Kulturskolen har bygd opp en infrastruktur her som alle kan dra nytte av, den må vi ta vare på og bruke.
Brukergruppen er ikke spesielt imponert over den kommunale innsatsen i samfunnshuset. De forteller hvordan bygget har kommet i den stand det tross alt har i dag.
– Lillesalen var så dårlig at Statkraft betalte for oppussingen i forbindelse med deres jubileum i 2005. Svært mye av Storsalen ble pusset opp gjennom dugnad, uten denne innsatsen hadde vi kanskje ikke hatt noe bygg i det hele tatt.
De ser dystert på framtiden, de forteller at det er brukt mange år på å få alt til å fungere. Ervik setter ord på tankene:
– Det er utøvere som jobber veldig godt sammen, voksen- og barnekultur i tett samarbeid. På få år har det forsvunnet stillinger som kultursekretær og kultursjef og det er kuttet i årsverk i kulturskolen. Det er interessant å se dette i sammenheng med ungdata, det bør satses på å styrke istedenfor å bygge ned.
Lite å spare
Ervik fnyser at de økonomiske argumentene som benyttes i diskusjonen.
– Storsalen benyttes alle dager unntatt torsdag, lørdag og søndag. Det er vannbåren varme i gulvet og det ligger isopor over rørene, dermed tar det både en og to dager i kalde perioder å få opp temperaturen. Det vil derfor være veldig lite å hente på strømsparing her. Et par varmepumper kunne gitt større fleksibilitet, men det finnes ikke her.
Teknisk sjef Sølve Tuven mener saken delvis bygger på en misforståelse.
– Det er ikke snakk om at alle skal ut av bygget, men vi forbeholder oss retten til å behovsprøve hvem som faktisk trenger tilgang til 1.292 kvadrat. Nå skal vi tegne kontrakter med alle som skal leie, og alle skal behandles likt.
Mangler ferdigattest
– Svært mye kunne blitt løst om andre etasje ble godkjent for bruk. Det er små ting som må ordnes, hvorfor er ikke dette gjennomført?
– Her mangler vi tillatelser, etter ombygginger har ikke ting blitt dokumentert godt nok slik at bygget ikke har ferdigattest. Dette må ordnes før vi kan kle inn trappen, forklarer han.
Tuven sier at kostnadene til å skaffe nødvendig dokumentasjon er foreslått i budsjettet for 2019.
Kulturskolen benytter i dag lokaler både ved Korgen sentralskole og Hemnes sentralskole i tillegg til bruken av samfunnshuset. Ved samfunnshuset må de noen dager også benytte Ungdomsklubbens lokaler for å dekke behovet.
